Ekspertens dom over Støres strømtiltak: – Kommer sent og har null effekt på pris

Han mener det var på høy tid at regjeringen endelig la fram tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten i krisetider med energimangel.

– Det er positivt at regjeringen har kommet på banen, men jeg er litt overrasket over tiden dette har tatt. Disse tiltakene har vært foreslått i langt over et år. Jeg har forståelse for at ting må utredes, men det har tatt ekstremt lang tid - lenger enn nødvendig, sier Isak Lekve i De Facto til Dagsavisen.

Det var under en pressekonferanse fredag at statsminister Jonas Gahr Støre la fram regjeringens tiltak for å stabilisere kraftsituasjonen og hindre kraftkrise i Norge:

– Det er nødvendig med sterkere kontroll. Vi skal holde igjen mer vann i magasinene ved utsikter til knapphet. På den måten reduserer vi også eksporten, sa Støre under dagens pressekonferanse.

Fokus ble flyttet, og regjeringen kan legge fram løsninger.

—  Isak Lekve, De Facto.

Dette er noen av grepene regjeringen har foreslått:

• Lovfesting av produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten av kraft.
• Krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten.
• Adgang for energimyndighetene til å føre tilsyn og kontroll - med mulighet for sanksjoner.

Isak Lekve i De Facto er ikke imponert.

– Skandale

– Jeg mener det er grunn til å spørre seg om hvorfor vi i det hele tatt har endt opp her og snakker om forsyningskrise og forsyningssikkerhet. Norge hadde i utgangspunktet et vanntett system der vann kan tappes når som helst, og der vi kan spare på kraft fra det ene året til det neste, forklarer Lekve.

I snitt har Norge et solid kraftoverskudd på 12–15 terawattimer årlig.

– Med dette som utgangspunkt burde vi aldri behøvd å komme i en situasjon med forsyningsproblemer i det hele tatt. Likevel var det nettopp dette som holdt på å skje i 2022. Det er i seg selv en skandale. Årsaken er at vi nesten ikke har noen grenser for hvor mye kraft Norge kan produsere for eksport, mener Lekve.

[ Vi har en strømpriskrise her og nå, ingen kraftkrise ]

Ifølge Lekve er selv en synkende produksjon to-tre år på rad, en situasjon det skal det være enkelt for Norge å takle.

Økt produksjon som tiltak er urealistisk.

—  Isak Lekve, De Facto.

At forsyningskrise er blitt tema mener han også henger sammen med hvordan Norge er bundet opp av avtaler med blant annet Storbritannia og Tyskland.

– Det er bra at vi utveksler kraft med andre land gjennom utvekslingskabler. Det åpner også for at Norge kan importere strøm om nødvendig. Jeg tror også at regjeringen har rett i at de har begrenset handlingsrom på pris. Men vi har signert avtaler med Tyskland, Storbritannia, Nederland og EU som gjør det vanskelig å regulere strømprisen i det norske markedet, sier Lekve.

Regjeringens forslag om å ta prisgrep gjennom fastprisavtaler og økt produksjon, kommenterer han slik:

– Det første er kreativt og fortjener ros, selv om det er et kjerneproblem at skatteregimet som skal skape markedet, bare er midlertidig.

– Derimot, økt produksjon som tiltak er urealistisk fordi omfanget av produksjonsøkningen må være enorm om det skal få noen effekt, fremholder Isak Lekve overfor Dagsavisen.

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er det snakk om en økning i produksjonen på 40 terraewattimer, som er firedel av hele den eksisterende produksjonen i Norge.

– Dette tilsvarer 2,7 ganger vindkraften vi har installert her i landet og er etter min mening urealistisk. Men vi får se hva regjeringens energikommisjon legger fram om ikke så lenge, sier Isak Lekve til Dagsavisen.

[ Mener helseminister Ingvild Kjerkol bør gå av ]

Flere muligheter

Isak Lekve mener det har vært beleilig for regjeringen at forsyningssikkerheten er blitt tema, fordi dette er noe de kan gjøre noe med.

– Etter at Reguleringsmyndigheten for energi, RME, sa at man kan begrense eksport av kraft for å sikre forsyningssikkerheten her til land, ble fokus flyttet - og regjeringen kan legge fram løsninger, fastslår Lekve.

Ifølge Lekve er det flere veier til målet om en lavere strømpris her til lands. Både Frankrike og Spania har iverksatt tiltak for å justere eller dempe effekten av dagens kraftmarked.

– I Frankrike har man for eksempel innført et såkalt «prisskjold» der forbruker får lavere pris enn markedet for øvrig. De har også forsøkt å fristille prisfastsettelsen, sier Lekve.

Han mener Norge som energistormakt har flere verktøy i verktøykassa hvis man er villig til å bruke dem.

– En reforhandling av kraftutvekslingsavtalene Norge har med Storbritannia og Tyskland burde allerede vært lagt på bordet. Storbritannia er ute av EU og er dermed ikke regulert på samme måte som resten av Europa. Her kunne den norske gassen vært en del av forhandlingene, fremholder Lekve.

Han mener Norge fortsatt vil kunne levere nesten like mye strøm som nå, men påpeker at prisen i Norge ikke bør fastsettes av de høye kraftbudene som kommer fra Storbritannia.

– Prisfastsettelsen i Norge kan ikke avgjøres ved at vi importerer deres prisnivå. Tanken har nok vært at man har ønsket et marked på tvers av mange land, men dette har fungert bedre i teorien enn i praksis, sier Lekve og legger til:

– Jeg tror ikke norske politikere har villet dette, men intensjonsavtalen om å bygge kraftutvekslingskabler med Storbritannia og Tyskland har bundet oss opp. Da de to siste kablene åpnet i 2021 økte eksportkapasiteten med 114 prosent i Sør-Norge og ut av landet, sier Isak Lekve De Facto.

[ En mann å ha med seg i krigen ]

– For mye kraft i spill

Han understreker at han ikke er imot kraftutveskling, men mener man skulle sørget for at man ikke samtidig åpnet for å importere strømpriser.

– De som selger strøm til oss kan legge inn bud på kraftbørsen, der mengden de er villig til å kjøpe avhenger av pris. Når kablene åpnes vil kraftselskaper i Tyskland og Storbritannia legge inn bud som er priset ut fra deres marked, forklarer Isak Lekve.

Dette innebærer at den dyreste strømmen å produsere i hele markedet, er den som setter prisen når man importerer priser og eksporterer kraft.

– For mye av kraften er i spill, og hele markedet får de tyske strømprisene, konstaterer Lekve, som mener strategien har vært uklok.

Han mener løsningen på problemet er todelt:

– Enten må man begrense kapasiteten på utvekslingen, eller så må man ha et annet system for å sette prisen i Norge. Tyskland og Storbritannia kunne for eksempel ha hatt en viss kvote av markedet der de kunne by, mens resten av markedet var skjermet, sier Isak Lekve i De Facto.

[ Dette mener Gerd-Liv Valla kan senke regjeringen Støre ]

[ Fikk støtte av Sigrid Bonde Tusvik etter humor-hets ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen