– Solidariteten som det moldovske folk, samfunn og regjering har vist det siste året har vært enorm, og noe vi aldri har sett før, sier Dima Al-Khatib, representant i Moldova for FNs utviklingsprogram (UNDP), til Dagsavisen.
– Flyktningstrømmen har vært stor, og folk bor stort sett hjemme hos innbyggerne i Moldova, sier Al-Khatib, som nylig var på besøk i Norge.
I løpet av de 11 månedene siden Russlands invasjon av Ukraina har nesten 750.000 ukrainske flyktninger kommet over grensen til Moldova, ifølge FN. Rundt 102.000 av disse har blitt værende i Moldova. Moldova er det landet som har tatt imot flest ukrainske flyktninger i forhold til folketallet, ifølge UNDP.
– Sårbart land
For få dager siden besluttet regjeringen i Moldova at det skal gis midlertidig beskyttelse i ett år for ukrainske flyktninger i Moldova. Det gir dem blant annet rett til ikke å vende tilbake til Ukraina, og blant annet assistanse til bolig, utdanning og helsehjelp.
– Regjeringens avgjørelse om å iverksette midlertidig beskyttelse er et konkret og håndgripelig uttrykk for at solidariteten med det ukrainske folket fortsetter, sa Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger, da han nylig gjestet Moldova.
Moldova er et lite land på størrelse med Vestland fylke. Det er også et av Europas fattigste land.
– Moldova er ikke Polen, Moldova er ikke Norge eller Danmark – landet har ikke de ressursene som de andre landene har, sier Dima Al-Khatib fra UNDP til Dagsavisen.
– Moldova er allerede i stor krise, det er energikrise, matkrise, inflasjon, konsekvenser av covid-19, i tillegg til flyktningkrisen. Det er et land som lenge er blitt rammet av hjerneflukt, og er veldig avhengig av pengeoverføringer (fra moldovere som har emigrert, red.anm.). Moldova er et sårbart land, og alle disse krisene har kommet oppå hverandre. Det var ventet en økonomisk vekst på 3.9 prosent av brutto nasjonalprodukt, men nå går økonomien tilbake 4 prosent, sier hun.
Hun forteller at de fleste flyktningene kom i begynnelsen av krigen. Veldig mange drar fortsatt inn og ut av Ukraina.
– Når de får sjansen, drar de til fram og tilbake over grensen, sier Dima Al-Khatib.
Bare om lag fem mil fra grensen til Moldova ligger havnebyen Odesa, som er Ukrainas tredje største by.
[ Ekspert: Dette kan leveransene av stridsvogner til Ukraina bety ]
Nøytralt
Moldova var i mellomkrigstiden en del av Romania, men ble en del av Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, erklærte Moldova seg uavhengig.
Moldovas nærmeste allierte er Romania, men mens Romania er medlem i både EU og Nato, er Moldova ingen av delene. Moldova har erklært seg nøytralt og har ikke ønsket medlemskap i Nato, men ble medlem av Natos Partnerskap for fred i 1994. Moldova ønsker medlemskap i EU, og leverte i mars i år inn sin formelle søknad om å bli medlem av EU, samme dag som Georgia leverte sin søknad – som en reaksjon på den russiske invasjonen i Ukraina.
Landet har en utbryterrepublikk ved grensen til Ukraina; Transnistria, som har vært kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet.
– Moldova er et slags bufferland mot Europa. Moldovas sikkerhet handler også om sikkerheten til alle nabolandene. Moldovas stabilitet forutsetter stabiliteten ved grensene, derfor er det viktig å beholde det stabilt, sier Dima Al-Khatib.
[ Dette tror Ukraina-forsker Tor Bukkvoll om utviklingen i krigen i 2023 ]
[ FN-topp om flyktningene fra Ukraina til Europa: – Vi så ikke den samme responsen i 2015 ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
