VARDØ (Dagsavisen): − Når vi har en radar av denne typen plassert midt i bebyggelsen med andre sårbare ting som vei og tunnel, da mener vi at Justis- og beredskapsdepartementet burde ha en sterkere beredskap her. Dette prøver vi å fortelle, men har ikke kommet noen vei, sier ordfører i Vardø, Ørjan Jensen (MDG).

Radarene han sikter til kalles Globus II og kan sees over hele byen der de står som ballonger på Vårberget hevet over byen. Norge og USA har siden 1950-tallet samarbeidet om radarene, og det har lenge foregått en oppgradering av Globus-systemet. Anlegget skal være i full drift i år. Radaranlegget er topphemmelig og driftes av Etterretningstjenesten. Få vet hva de egentlig gjør, men den offisielle versjonen fra Forsvarsdepartementet er at Globus II benyttes til overvåkning av gjenstander i verdensrommet, for eksempel satellitter og romsøppel, til forskning og utvikling spesielt tilknyttet verdensrommet, dessuten til etterretning og overvåkning av norsk interesseområde, ifølge Store Norske Leksikon.

Russiske myndigheter har i flere år vært kritiske til radaranlegget. I 2017 og 2018 simulerte russiske kampfly angrep mor radaren. Det skal ha deltatt ni fly i operasjonene, ifølge VG.

− Jeg tror ikke den situasjonen vi har i Vardø kunne ha skjedd i Tromsø eller Oslo. Vi er nok litt mindre verdt enn folk på andre plasser. Vår kjøttvekt er ikke nok, vi er ikke mange nok, sier Jensen.

Situasjonen ble ytterligere forverret etter invasjonen i Ukraina for snart ett år siden. Oppslag i medier og uttalelser fra forsvarseksperter har uttrykt at Vardø er det første målet i tilfelle en situasjon med Russland. Dette har skapt en viss bekymring i byen i øst.

− Det vil alltid være noen som er bekymret, og etter invasjonen i Ukraina var det flere som ble bekymret. Vi vet ikke om det er folk som har flyttet på grunn av krigen, men det er utvilsomt folk som synes det er ubehagelig, sier Jensen.

[ Det begynner å bli ganske tydelig. Ap kommer ikke til å gjøre noe med strømprisene ]

Ikke plagsomt

Bak disken på Nordpol Kro, et etablissement som har servert folk i 160 år, står innehaver Bjørn Bredesen. Han mener at vardøværingen ikke går rundt og er spesielt bekymret.

− Det vanskelig å si. Vi er jo oppvokst med radaren, den har alltid stått der oppe. Med den konflikten Norge er i med Russland, så tenker folk på det, det gjør vi alle. Men det er ikke noe som plager oss i hverdagen, sier Bredesen.

Kroverten sitter i kommunestyret og representerer samme parti som ordføreren, MDG. Nå er det stille på kroa, vi er inne i dødsmåneden, som Bredesen kaller denne tiden på året. Byggearbeidet på radaren er over, fiskerne er i ventemodus og Vardø trenger all den drahjelpen de kan få.

− Folk diskuterer at det brukes mye penger på radaranlegget på øya, og ingenting blir brukt for befolkningen. Vardø er en fattig kommune som sliter både med skoler og næringsutvikling. Vi kunne trenge litt mer støtte, sier Bredesen.

[ Ella Marie: – Jeg har aldri skammet meg over å være samisk (+) ]

Følsom infrastruktur

Vardø har alltid vært en beredskapskommune. Festningen har byen hatt siden 1700-tallet og Forsvaret har sine folk her. Derfor mener kommunen at de alltid har hatt en god beredskap. De har hatt dialog med departementene om tiltak de mener bør gjennomføres lokalt. Av kommunens rundt 2.000 innbyggere bor 1.700 av dem på en øy. Den er knyttet til fastlandet med en tunnel. Men i denne tunnelen går ikke bare vei, men digital forbindelse, vann, strøm og det er lang vei til sykehus.

− Vi hele tiden i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet om tiltak vi mener de bør gjennomføre lokalt. Vi er ei øy. Vi kan fort bli isolert. I fjor var veien stengt i 80 dager. Vi har en tunnel der alt går gjennom, sier Jensen.

Vardø er glad for alle arbeidsplassene de kan tiltrekke seg. Det er bare kommunen som er større arbeidsgiver enn anlegget på Vårberget. Men med denne topphemmelige installasjonen midt i byen, legger også Forsvaret begrensninger på hvordan Vardø skal drive næringsutvikling.

− Forsvaret har lagt begrensninger som for eksempel at vi ikke kan bygge vindmølleparker i en radius på 30 kilometer. Vi vet jo at kommuner nær Vardø har ganske store inntekter på sine vindmølleparker. Dette er inntekter vi taper. Vi har hele tiden ment at når Norge plasserer et slikt anlegg i en kommune og at det får såpass store begrensninger på næringsutviklingen, da har vi ment at vi har rett på å bli kompensert. Det har vi ikke nådd igjennom med, sier ordføreren.

[ – Hvordan han har klart å komme seg over grensa, det er en gåte ]

Får ikke være en god vert

Kommunen ønsker å være en god vert for Forsvaret, men de føler at de ikke er i stand til å være det. Dette er tross alt en av Natos aller viktigste installasjoner for å overvåke og å hente inn informasjon.

− Det er frustrerende når vi ikke er i stand til å være en god vert. Det er rart at de kan investere 10 milliarder kroner oppe på haugen der, men synes det ikke er verdt å hjelpe lokalsamfunnet i stand til å være en enda bedre vert, sier Jensen og fortsetter.

− Når man investerer i den beste og mest avanserte teknologien, skulle man tro at de var interessert i å ha de beste folkene som er mulig. Men hvis samfunnet ikke er oppgående nok til å rekruttere de beste folkene, vil du heller ikke få en best mulig utnyttelse av de ressursene som er investert der oppe. Rart at de ikke tenker et steg lengre når de har investert ti milliarder kroner, sier ordføreren.

[ Still lokalpolitikerne til veggs ]

Ikke enig i kritikken

Forsvarsdepartementet er ikke enig i kritikk fra ordføreren. De mener at Forsvaret bidrar med stabile og gode arbeidsplasser som gir skatteinntekter for kommunen. Underdirektør Ann Kristin Bergit Salbuvik i Forsvarsdepartementet skriver i en e-post til Dagsavisen:

«Forsvaret har bidratt til positiv utvikling i Vardø på annen måte, for eksempel gjennom modernisering og oppgradering av kapasiteten på krafttilførselen og fibernett/bredbånd. Forsvarssektoren benytter midler til drift av eiendomsmassen sektoren eier i Vardø kommune. Dette gir et viktig økonomisk bidrag til lokale leverandører.»

Salbuvik skriver også at det ikke er praksis at kommuner kompenseres for manglende næringsutvikling på grunn av forsvarsanlegg, blant annet fordi det vil være vanskelig å fastslå hvor stort et eventuelt tap ville ha vært.

[ Rødt-Mímir vil fremskynde trygdeoppgjøret: – Kan ikke vente til juni ]

[ Zelenskyj: – Jeg vet ikke om Putin fortsatt er i live ]

---

Globus II

• Globus II er et radaranlegg på Forsvarets stasjon i Vardø. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norge og USA ved henholdsvis Etterretningstjenesten og US Space Force.
• Radaren sto opprinnelig på Vandenberg Air Force Base i California der den var kjent under prosjektbetegnelsen Have Stare.
• Byggearbeidene i Vardø startet i april 1998, og radaren ble satt i drift høsten 2000. Siste oppgradering ferdigstilles i år.

Kilde: Store Norske Leksikon

---

[ Jarand elsket å være sykepleier – så ble han syk av å være på jobb ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!