God jul, dårlig inflasjon

HVEM: Olav Slettebø (33)

HVA: Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå

HVORFOR: 2022 har vært et dyrt år. Men hvor dyrt?

Yo! Hvor mye dyrere er juleribba blitt siden i fjor?

– Den generelle prisveksten sier at alt vanlige folk bruker har blitt 6,5 prosent dyrere fra forrige november til denne. Så ganske mye dyrere. Men det er nokså stor variasjon. Mat og drikke er blitt helt klart mye dyrere. Der er tallet 12,7 prosent.

Oi. Det er dyr ribbe!

– Men hvis du sammenligner med klær og skotøy for eksempel, så har den vært mer normal. Det har bare blitt 2,1 prosent dyrere.

Men i snitt 6,5 prosent dyrere. Har folk da blitt 6,5 prosent fattigere?

– Nei, lønnen går jo opp samtidig. Men prisveksten på det vi kjøper har vært betydelig høyere enn lønnsveksten. Det er ganske uvanlig i norsk sammenheng.

Jeg kjenner ingen som har fått 6,5 prosent høyere lønn i år. Hva får folk?

– Det går ikke an å slå fast ennå, men det er nok ikke så veldig langt unna fire prosent. Litt over rammen fra frontfaget.

Så vi blir 2,5 prosent fattigere i år?

– Nei, det er ikke fullt så ille. Tallet 6,5 prosent er for november, ikke hele året. For hele 2022 ligger prisveksten an til å bli omtrent 5,8 prosent. Uansett får vi det største reallønnsfallet på lenge.

Hvorfor har det skjedd?

– Det er mye vi ikke kan si sikkert, men veldig mye kommer av forhold utenfor Norges grenser, og særlig veksten i energipriser. Norsk næringsliv har satt opp prisene sine, som svar på at ting de bruker, typisk energi, har blitt dyrere. Det ligner på tidligere store inflasjonsperioder, som i 1973 og 1979, det starter med at det skjer noe heftig med energimarkedet. Men prisveksten på gass i 2022 fikk det meste annet til å blekne.

Kan man lure inflasjonen? Ved å veksle inn lønna i en valuta som ikke synker i verdi, for eksempel?

– Det går sikkert an å treffe med sånne strategier. Men det bringer jo et nytt element av risiko inn i din økonomi, da. Haha. Nei, jeg tror litt av grunnen til at folk blir så forbanna av inflasjon er at det er så vanskelig å komme seg unna.

Er det lurt å bruke pengene med en gang? Kjøpe 10 pakker havregryn i stedet for én, liksom?

– Ja, hvis havregryn skal bli mye dyrere i morgen er det jo noe der. Med høy inflasjon får man på sikt mindre insentiv til å spare. Men jeg tror ikke vi er der nå. Folk i Norge har vel en idé om at denne inflasjonen ikke er evigvarende. At dette er en flodbølge som går gjennom vår økonomi.

Samtidig som vi blir fattigere prøver Sentralbanken å kjøle ned økonomien ved å øke renta. Er ikke det rart?

– Jeg har skrevet et innlegg om akkurat det der, som prøver å utfordre den logikken. Da snakker jeg ikke for SSB, men som fagøkonom. Det er ikke åpenbart at Sentralbanken har rett i den strategien. Fordi når alt er dyrere, så er det allerede en innstramming. Da er folk allerede blitt fattigere. Det reelle forbruket i norsk økonomi, ikke målt i kroner og øre, men i antall kjøpte havregrynspakker for eksempel, utvikler seg nokså beskjedent.

[ Hva bør du gi de fattige til jul? Markus Gaupås Johansen har et svært dårlig forslag. ]

Aha!

– Når energiprisene går som en flodbølge gjennom norsk økonomi, så får vi ikke gjort så mye med det. Norges Bank setter opp prisene fordi de er redde for at vi skal få en langvarig inflasjon. At prisene stiger, og så stiger lønningene, så får vi det som kalles en lønns- og prisspiral. Men det er lite som tyder på at vi er inne i en sånn.

Noen sier landet må ha en viss arbeidsløshet for å holde inflasjonen nede?

– Ja, det kalles teorien om naturlig arbeidsledighet. Men de beste forskerne finner at den teorien har lite støtte i norske data. Ledigheten kan bli meget lav uten at det innebærer noen stor fare for kraftig inflasjon. Lav ledighet burde bli sett på som en stor fordel. I stedet er det noen som har en idé om at det er veldig dumt. Men de som sier det har ikke dataene med seg.

Pluss de kjenner neppe mange arbeidsløse?

– Nei. Haha. Det vet jeg ikke. Men at det faglig er feil gjør det ekstra utilfredsstillende, selv om det også selvsagt også har en menneskelig side.

Er det noe håp? Kan 2023 bli bedre?

– Det er jo håp her. Men det kan bli krevende neste vinter også. De fleste som lager analyser anslår at inflasjonen vil bli lavere neste år og utover. Det håpefulle er jo at vi har hatt veldig bra utvikling i arbeidsmarkedet. Mange som har vært utenfor jobb har kommet inn i jobb.

Det er jo noe!

– Så har det vært litt for mange misforståelser om at man ikke kan bruke penger på fattigfolk fordi det vil fyre opp økonomien. Det er heller ikke støtte for i data, og det tror jeg er i ferd med å gå opp for en del politikere.

[ Her er hele programmet for hoppuka 22/23 ]

Topp. Nå noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Nå leser jeg i hvert fall en morsom bok som heter Grøftetildragelsesmysteriet. Jeg har aldri lest noe lignende i norsk litteratur. Det er mye om grøftegraving, men jeg liker det.

Grøftegraving er kanskje en ålreit økonomisk indikator og?

– Ja, økonomen Keynes, han mente visstnok at det i noen tilfeller kan være lurt å grave grøfter og så bare fylle dem igjen. Bare for å holde folk inne i arbeidsmarkedet. Men denne handler ikke om det, altså.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Jeg gikk mot krigen i Ukraina. Det er noen som går i de togene hver eneste dag. Men det er vel færre demonstrasjonstog nå enn før. I SSB skiller vi mellom indikatorer med høy og lav frekvens. Noen ting endrer seg fra kvartal til kvartal, andre ting endrer seg over generasjoner. Demonstrasjonstog er vel i den siste kategorien.

Dette burde forskes mer på!

– Ja. Det er interessant, selv om du har en lignende sak, så er det ikke gitt at den utløser den samme responsen i befolkningen. Det henger kanskje sammen med hvor rike folk er? Eller hvor vant de er til å gå i demonstrasjonstog. Så vidt jeg vet har vi ikke publisert noe forskning på demonstrasjonstog. Men det er jo interessant.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Carl Michael Bellmann. Den svenske dikterkongen. Jeg ville synge noen sanger tostemt med han i heisen. For eksempel Gubben Noak, som egentlig var en drikkevise. Og så vil jeg ha med tidligere kordirigent Nils Olav Aanonsen. Han kunne satt tonen.

[ De sto i fare for å bli kastet ut av leilighetene sine. Slik går det med dem i dag. ]

[ Raymond Johansen leder Oslo i en vanskelig tid: – Vi skal gjøre alt vi kan ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen