Roald søkte om å slette studiegjeld, men var to uker for sen: – Følte meg som ranet på åpen gate

– Lånekassa er jo ikke først og fremst et finansforetak, det er en støtteordning, sier Hege Bae Nyholt i Rødt.

Hun mener Lånekassen må engasjere seg sterkere for at de som har rett på det skal få slettet renter og gjeld. I november stilte hennes partikollega Marie Sneve Martinussen et skriftlig spørsmål om dette til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Roald Hauge hadde vært ufør i fem år da han tok kontakt med Lånekassen for å få slettet lånet sitt, men fikk avslag. Rettigheten forsvant bare uker tidligere da han gikk over fra uføretrygd til alderspensjon.

– Jeg ble helt målløs, jeg følte meg som ranet på åpen gate, sier Hauge til Dagsavisen.

Utilstrekkelig informasjon

Rødts Marie Sneve Martinussen ville vite hvor mange som har rett til å få slettet lån og renter uten å benytte seg av det. Statsråd Borten Moe svarte at Lånekassen ikke har tall på hvor mange som oppfyller vilkårene eller hjemmel til å innhente personopplysninger, men at bruken av ordningene har vært lav i flere år. Lånekassen tror det skyldes det lave rentenivået som har vært, og forventer økt interesse fremover.

Fordi vedtak om utdanningsstøtte fattes automatisk og i stort antall blir informasjonsplikten i stor grad oppfylt ved at Lånekassen informerer på sine nettsider, ifølge Borten Moes svar. For Hauge kom det imidlertid som et sjokk at han mistet retten til å få slettet gjelden. I ettertid har han saumfart Lånekassens nettsider for å se om han hadde oversett denne detaljen.

– Jeg brukte et par timer på å gjennom alt mulig, men jeg så det ikke ett sted noen plass. Du må nesten ha snakket med en saksbehandler før du blir 67 som kanskje ved et uhell forteller deg at du må skynde deg, sier Hauge.

Nyholt synes saken er viktig å belyse og er generelt opptatt av at uføre og lavtlønte må få bedre informasjon fra Lånekassen om hvilke rettigheter de har.

– Det er helt nødvendig nå som folk har fått fryktelig mye dårligere råd, særlig de som er avhengige av ytelser, at man får informasjon om hvordan man får slettet renter og studiegjeld, sier hun.

[ Nytt bunnivå for Støre – Vedum under sperregrensa ]

Prioriterer de store gruppene

– Vi har inntrykk av at Lånekassens ordninger for sletting av renter og gjeld generelt er godt kjent, men det vil alltid være rom for forbedring, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen.

Bjerke sier de ser på hvordan de kan informere bedre, men bekrefter at det på nettsidene ikke har vært presisert før nå at tidligere uføre alderspensjonister som Haugen ikke kan søke etter reglene for uføre. Hun sier de legger vekt på å holde informasjonsmengden overkommelig for de fleste.

Bjerke presiserer også at personer som har varig nedsatt betjeningsevne, kan søke om å få slettet hele eller deler av gjelden, uavhengig av om kunden er pensjonist eller ikke. I vurderingen av om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt ser de blant annet på låntakerens inntekter og utgifter, og om det er grunn til å forvente endringer i betalingsevnene i løpet av de neste årene.

Ifølge Bjerke ser de nå på hvordan de kan informere bedre om sletting av gjeld for personer med vedvarende lav betalingsevne.

– Det er svært få av Lånekassens kunder som fortsatt betaler på studielånet når de blir pensjonister. På nettsidene våre prioriterer vi informasjon som treffer de store gruppene. Alle kundene kan henvende seg til kundesenteret på telefon eller e-post for å få informasjon om sin konkrete sak, sier Bjerke.

Ifølge Bjerke er det grundig informasjon om den generelle retten til sletting av renter og gjeld på deres nettsider.

Nyholt synes ikke det er godt nok, og gjentar at det haster for Lånekassen å gå bredt ut for å få flere til å søke om sletting av renter og gjeld.

– Det er beintøffe tider for folk nå, altså. Folk kjøper gulrøtter og smør på kredittkort, og de sitter hjemme og fryser. Dette er en rettighet alle med studielån har som kan lette hverdagen for en del av dem som er uføre, sier hun.

[ LO: Trygda og pensjonister taper på nytt skatteforslag ]

Frykter at hjelpen ikke når fram

Verken Nyholt eller Hauge er ukjent med det norske velferdssystemet. Likevel kan de synes det er vanskelig å navigere, og de er ikke overbevist om at de som trenger det mest får den hjelpen de har krav på.

– Vi har tidvis kompliserte ordninger. Jeg er selv utdannet saksbehandler og måtte likevel ha veiledning for å klare å søke foreldrepermisjonspenger. Jeg har heller ikke før nå vært klar over alle grunnene som gir rett på sletting av renter, sier Nyholt.

– De fleste av oss som har tatt høyere utdanning har en relasjon til Lånekassen. Vi har et samfunn der man skal vite alt selv og finne fram selv. For mange er ikke det noe problem, for andre kan det kreve nettopp det overskuddet man ikke har. Lånekassen har et ansvar for å informere sine låntakere, mener Nyholt.

Hauge har på sin side jobbet med flyktninger i bydel Grünerløkka og bistått dem i møte med NAV-systemet.

– Så jeg vet jo at det ikke er noe lett. Saksbehandlere i både Skatt øst og Nav har takket meg for at jeg opplyste dem om den saken her, og i situasjonen nå med prisvekst er jeg sikker på at det finnes 66-åringer i Norges land som trenger denne informasjonen, sier Hauge.

[ – Jeg har ett tips til de fattige. De trenger tålmodighet. Masse ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen