Byhistorie

Husokkupasjonen i Skippergata

Vinteren 1981-1982 okkuperte ungdommer bygården Skippergata 6. Drømmen var et selvstyrt ungdomshus, men da gradestokken trakk ned mot tjue minus var husokkupasjonen langt fra idyll.

Rød knyttneve malt på det okkuperte Skippergata 6. Revolt er skrevet over Ung-Mob og gir en anelse om motsetningene på det selvstyrte ungdomshuset.

9. oktober 1981 tok to hundre ungdommer over Skippergata 6/6b. Husokkupasjonen kom ikke uventet, selv om bare noen få visste i forkant hvilket hus som skulle tas. Bakgrunnen var krav fra Ung-Mob til kommunen om et selvstyrt aktivitetshus. Ung-Mob, eller Ungdomsgruppa mot bøteterror, ble stiftet i juni 1981 i Slottsparken som protest mot bøtene etter ungdomsopptøyene natt til 1. mai dette året. Inspirert av selvstyrte ungdomshus i europeiske byer som Zürich, Amsterdam, Berlin og København ville de skape et slikt fristed. «Det er ikke forbudt å være ungdom» skrev Ung-Mob om okkupasjonen av Skippergata: «Politikerne har i årtier preika om at ungdommen i byen trenger ‘Et sted å være’, men så seint som dem jobber ville vi ha fått pensjonisthus isteden. Derfor tok vi saken i egne hender, og nå er det sjølstyrte ungdomshuset et faktum». Planen var øvingslokaler og studio, film og fotogruppe, trykkeri, verksteder, kafé og senter for ungdom.

Skippergata 2 og 6 i 1967. Skippergata 6 ble da i hovedsak brukt som lager og ble stående og forfalle.

Den gamle bygården i Skippergata 6 var fra 1870-tallet, og lå like ved havnelageret. Gården lå i «Grunnlinje-traseen» og sto tom og forfalt i tretti år i påvente motorvei. Dette var stedet Rigmor Johnsen ble drept i 1957, drapet Fredrik Fasting Torgersen kjempet for å bli frikjent fra. Nå ble bygården hjem for ungdom på jakt etter et sted å bo. Femti rom skulle ryddes, vaskes og pusses opp. Okkupasjonen ble langt fra noen idyll. Taket var fuktskadd, loftet invadert av duer og flere vinduer knust. Vinteren 1981–1982 ble spesielt kald og uten innlagt vann eller fungerende doer, og begrenset mulighet for oppvarming, ble husokkupasjonen tøff for mange. Helserådets konklusjon var at huset ikke var egnet til bolig.

Skippergata 2 og 6 under okkupasjonen av Skippergata 6 vinteren 1981-1982.

«Huset er vårt» ble det malt på den ene ytterveggen, og en stor, rød knyttneve på veggen mot kai-anlegget. Allmøtet skulle være husets øverste organ. Slagordet var «All makt til ingen». Det ble raskt konflikt mellom politiske aktivister og ungdom som trengte huset for å bo og være trygge. Mange var pønkere, gatebarn og rusmisbrukere. Kommunen ønsket å flytte ungdommene til Skippergata 3, men 20. oktober bestemte husokkupantene seg for å forbli i nummer 6. Jula 1982 var spesielt kald og soveposene frøys fast i gulvet. Beboerne skrev en ønskeliste til «Kjære Kongen, Regjeringen, Oslo kommune, Albert og alle dere andre» med en bønn om å se deres situasjon.

Skippergata 6 B da bygården sto nybygget på slutten av 1870-tallet. I første etasje hadde da Christiania vin- og brennevinssamlag utsalg.

Skippergata ble allerede en myte og begrep mens husokkupasjonen foregikk. Pressen og nysgjerrige samlet seg ved huset. Husokkupasjonen varte i fem og en halv måned, og tusen ungdommer var innom. 35 til femti ungdommer bodde der til enhver tid. Etter tre måneder var det bare de som ikke hadde et annet sted å gjøre av seg igjen, de uten studenthybler eller foreldre som retrettmulighet. De som var igjen i huset startet forhandlinger med kommunen i løpet av vinteren om å flytte i bytte med bolig til alle i huset som var reelt boligløse og jobbtilbud til alle arbeidsløse, og et eget selvstyrt aktivitetshus. Kommunen opprettet Straksbo som ga en del av husokkupantene leiligheter på Grünerløkka og Vålerenga.

Ungdom bærer møbler inn i Skippergata 6/6b som ble okkupert av Ung-Mob 9. oktober 1981 og revet 26. mars 1982. I bakgrunnen ses Oslo havnelager

Dagbladet skrev i mars 1982: «I dag er Skippergata en ruin. Huset har lenge vært det, men nå er også entusiasmen forsvunnet. Tilbake er en samling brustne illusjoner og oppgitte individer i alderen 13 til 28 år». Noen uker seinere, 26. mars 1982, ble Skippergata 6/6b jevnet med jorda og ungdommene som holdt til der spredt. Rivinga skjedde uten særlig motstand. Okkupasjonen av Skippergata 6/6b ga Norges første selvstyrte ungdomshus og inspirerte flere opptøyer og husokkupasjoner i Oslo og flere byer, som Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Stavanger. Oslo kommune tilbød Pilestredet 30c som aktivitetshus for Ung-Mob, det som skulle bli Blitz.

Informasjonstavle i den okkuperte bygården Skippergata 6/6b i 1981. Huset ble styrt av et allmøte.
«Det er ikke forbudt å være ungdom» skrev Ung-Mob i løpeseddelen om husokkupasjonen av Skippergata. Her er det fortsatt drømmer og idyll som sto i motsetning til de tøffe forholdene for ungdommene som ble i huset over vinteren 1981-1982.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Kilder

Jan Holm, Opprør! En bok om blitzere, pønkere, politi, presse og politikere i Oslo Cappelen, 1989

Knut Houge, Har vi en framtid?: en bok om UNG MOB, gatebarn, opprør og oppkjøp. Gyldendal, 1982

Anne Krogstad, Ungdom, stil og symboler: Skippergata 6/6b – eksperiment i fellesskap. Hovedoppgave i sosialantropologi, Universitetet i Oslo, 1985

Oslo byarkiv, arkiv etter Dag Hotvedt

Nye takter 2/ 1983 «De røde knyttnevene»

---