Nyheter

Frustrert over henleggelser av butikktyveri: – Tror at 80 prosent blir henlagt

Det sier en fortvilet butikksjef på Coop Mega på Amfi Madla. Selv om han politianmelder navngitte personer, blir sakene stort sett henlagt. Politiet forklarer hvorfor.

Rogalands Avis var på Amfi Madla fredag 2. desember for å overvære Steinar Vadla Risa fra Vadla Trygghetsbyrå sitt kurs for å oppdage, håndtere og forebygge butikktyveri.

En annen av tilhørerne på kurset, er Bjørn Steira, butikksjef på Coop Mega på kjøpesenteret. Etter endt kurs, vil han vise oss noe. På kontoret over matbutikken han er sjef for, legger han ei høy bunke papir fra politiet på bordet. Dette er alle anmeldelsene de har sendt etter å ha oppdaget butikktyveri.

– Jeg tror at minst 80 prosent av de mellom 200 og 250 politianmeldte butikktyveriene hos oss blir henlagt. Disse sakene får skuffende lite oppmerksomhet fra politiet, sier Steira til RA.

Butikksjef Bjørn Steira er frustrert over henlagte politianmeldelser av butikktyveri.

Fire av anmeldelsene gjelder butikktyveri begått av den samme 14 år gamle gutten – og alle er henlagt.

– Jeg lurer på hvilken framtid han går i møte om dette ikke blir tatt tak i. Han er allerede på god vei til å havne på skråplanet, sier Steira.

Henlegges av flere grunner

Tall RA har fått fra Sør-Vest politidistrikt viser at de aller fleste politianmeldelsene av butikktyveri i Stavanger og Sandnes blir henlagt.

Fra 2018 til 2022 har hele 1397 tyveri henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsperson. Videre blir 538 tyveri henlagt grunnet bevisets stilling, 715 henlagt fordi mistenkte var under 15 år, 813 blir henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet hos politiet og 1331 tyveritilfeller ender med påtaleunnlatelse. Sistnevnte vil si at selv om påtalemyndigheten finner at alle vilkår for straffbarhet er oppfylt og anser en person skyldig til straff, kan de likevel unnlate å fremme straffesak og heller gi påtaleunnlatelse.

– Jeg lurer på hva som skjer med alle disse henleggelsene og påtaleunnlatelsene – får de overhodet ingen konsekvenser for tyven? Flere av henleggelsene dreier seg om navngitte personer over kriminell lavalder. Mange ganger tenker jeg at vi som jobber i butikknæringen burde hatt anledning til å gi gebyr til butikktyvene vi tar, slik som billettkontrollørene på bussen har, sier butikksjef Steira på Coop Mega.

Diagrammet er laget ut fra statistikk fra Sør-Vest politidistrikt.

Politiet: – Skjønner frustrasjonen

Geir Fatland, seksjonsleder og politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, skjønner at butikkansatte blir frustrerte når saker henlegges selv om de mener de har tatt en butikktyv. Men terskelen for å straffes etter straffeloven er høy, for det handler om rettssikkerheten til folk.

– Forelegg, siktelse, tiltalebeslutning og påtaleunnlatelse er alle regnet som positive avgjørelser, altså at skyld antas å kunne bevises eller er bevist. Disse avgjørelsens utgjør rundt 37 prosent av butikktyveriene, hvorav andelen påtaleunnlatelser er betydelig. Påtaleunnlatelse er en avgjørelse der påtalemyndigheten hevder at gjerningspersonen er skyldig, men det gis ikke forslag til straff i form av bot eller annet, sier Fatland til RA.

– Det henlegges saker med navngitte personer over kriminell lavalder hvis bevisene ikke er sterke nok, men også av flere andre grunner. Hvis en person er anmeldt i en sak som blir henlagt, kommer ikke dette på en vanlig politiattest. Avgjøres saken, derimot, med dom, forelegg eller påtaleunnlatelse, vil det framgå på politiattesten at vedkommende har gjort noe straffbart, sier han videre.

Spørsmålet om enhver kjøpmann skal kunne ilegge gebyr for butikktyveri, ligger utenfor politiets oppgaver. Det er ikke opp til politiet å avgjøre hvem som skal kunne ilegge gebyr, og det finnes ikke gebyrordninger for brudd på straffeloven per i dag, ifølge Fatland.

Svinn og misforståelser ved selvbetjening

Steira på Coop Mega Madla legger ikke skjul på at etter matbutikkjeden fikk selvbetjente kasser, har svinnet økt. Da de nylig skulle åpne ny Coop-butikk i Tananger, valgte de å droppe selvbetjeningskasser.

− I framtidige butikkprosjekter vil vi vurdere om det er riktig å ha selvbetjeningskasser. Vi vurderer det slik at kunden får bedre service og at det oppstår færre misforståelser med betjente kasser, sier Steira.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, forteller at det er samvirkelagene som eier Coop-butikkene og som håndterer butikktyverier lokalt, så de har ikke nasjonale tall eller statistikk på tyveri.

– Vårt inntrykk er likevel at de aller fleste av våre kunder er ærlige og betaler for varene, men det vil alltid være noen som av ulike årsaker velger å naske. Mange av de som stjeler er gjengangere, og våre ansatte har et trenet øye for å avsløre dem. Det beste forebyggende tiltaket er å hilse på og se kunden, for en kunde som er «oppdaget» vil ha høyere terskel for å stjele enn en som tror hen ikke er sett, sier Kristiansen til RA.

– Vi forsøker alltid å ha kundeverter i området ved de selvbetjente kassene. Da kan vi også bistå de som trenger hjelp. Vi ser at de gangene kunder «tas» i de selvbetjente kassene, handler det ofte om misforståelser, fortsetter han.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge

Fokuserer forebyggende

Nasking påfører imidlertid butikkene tapt omsetning, og Coop har derfor fokus på forebyggende tiltak og gode rutiner.

– Hovedregelen er at alle som nasker blir anmeldt, og gjengangere kan risikere å bli utestengt fra butikken i en periode. Vi skulle selvfølgelig sett at politiet kunne følge opp alle saker, det ville ha en forebyggende effekt på mange, men vi har selvsagt forståelse for at dette er tidkrevende saker og at politiet også må foreta prioriteringer med knappe ressurser, sier Kristiansen avslutningsvis.