Nyheter

Lavtlønte Thea (29): Går for en gavefri jul

Hun er en av landets mange lavtlønte som er inne i en tøff økonomisk vinter. Nå gleder Thea Tveter Lysvik (29) seg jul - selv om den blir uten gave.

I september skrev Dagsavisen om 29 år gamle Thea Tveter Lysvik, som jobber halvt som skoleassistent og halvt som assistent på Aktivitetsskolen (AKS). Til sammen får Lysvik netto utbetalt cirka 23.000 kroner i måneden, noe som gir henne en utbetalt årslønn på litt i underkant av 300.000, selv om hun jobber full stilling. Det gjør henne også til en del av en stor gruppe arbeidstakere: De lavtlønte, som er spesielt sårbare for store økonomiske svingninger, slik vi opplever det nå med prisvekst og rentehopp. Nå er Lysvik spent på jula og desembermåneden, som gjerne er den dyreste tiden i hele året.

– Men i min familie har vi funnet på noe jeg syns er lurt i denne tiden vi lever vi, med mye kjøpepress og stress og Black Week. Vi går for en gavefri jul, sier Lysvik til Dagsavisen. Hun legger til:

– Vi skal heller ha det hyggelig sammen.

– Gruer seg til jul

Debatten om den nye fattigdommen i Norge har rast i høst, og Lysvik syns det har vært bra og bevisstgjørende at det nå snakkes mer om at mange i landet sliter økonomisk nå. For tiden er Lysvik «kjøpt fri» halve arbeidsdagen for å jobbe som tillitsvalgt i Fagforbundet. Mange av hennes medlemmer er lavtlønte kolleger som jobber i barnehage og skole, og som har barn å forsørge.

– Flere av dem har sagt at de gruer seg til jul, og lurer på hvordan de skal få råd til å gi barna en god jul, med alt det innebærer. En ting er er gaver og mat, men det er jo også dyrt å ta med seg barna ut på teater og juleforestillinger, sier Lysvik, som tidligere har fortalt Dagsavisen at hun anser seg selv som heldig som ennå ikke har familie.

Hun leier en leilighet med en samboer som tjener bedre enn henne, og har dessuten vannbåren varme i huset. På denne måten slipper hun å forsørge noen, betale høyere boliglånsrenter eller bli rammet av høye strømpriser.

– Jeg er fortsatt veldig glad for den vannbårne varmen, for at jeg har samboer, og for at jeg ikke har noen å forsørge. Det har gjort at høsten har gått greit, selv om jeg må være forsiktig med pengene, sier Lysvik.

– Finner nok på noe

Dette med «gavefri jul» er noe søsteren hennes først fant på. Lysviks nærmeste familie teller bare seks personer, alle voksne, ingen barn.

– Vi snakket om at det er for dumt at vi voksne skal stresse rundt før jul og bruke for mye penger på gaver på ting som vi strengt tatt ikke trenger. Min bestemor på 92 syns dessuten det er tungt å komme seg ut for å få kjøpt gaver til alle sammen. Vi ble enige om at vi heller skal bruke penger på å gjøre hyggelige ting sammen i desember. Gå ut å spise, eller se en forestilling eller konsert, forteller Lysvik.

– Men hva skal dere gjøre etter julemiddagen på julaften, da?

– Det er flere som har spurt meg om det! Jeg tenker at vi må da kunne klare finne på noe hyggelig å gjøre sammen den kvelden, ellers er det jo dårlig stelt med oss! Vi finner nok på noe. Vi skal uansett slappe av og ha det hyggelig sammen, sier Lysvik.

– Samboeren min har sin familie i Sverige, så dit drar vi i romjula. Da får vi et lite sceneskifte også, så dette blir sikkert en fin jul.

Vil unngå stress

Hun sier at hun alltids kunne klart å skrape sammen til julegaver til familien, men at hun er glad hun slipper. Både fordi hun er forsiktig med pengene sine, men også fordi hun gjerne vil spare penger. Og: For å unngå stress og mas før jul. Hun drømmer om å få egenkapital nok til en leilighet en dag, og til å få egen familie. Tidvis er hun bekymret for den økonomiske framtida, men kanskje mest på vegne av medlemmene og kollegene. Akkurat nå er hun frikjøpt halve arbeidstida for å jobbe som tillitsvalgt i Fagforbundet. Hun møter mange som har samme lønn som seg selv, som kanskje har barn i barnehagealder.

– Jeg tror mange glemmer at vi er mange som tjener så lite. Vi tilhører yrkesgrupper som kanskje ikke synes så godt, men som spiller en viktig rolle i samfunnet, sa Lysvik til Dagsavisen i september.

Lavere kjøpekraft

Rundt 25 prosent av norske arbeidstakere regnes ifølge forskningsstiftelsen Fafo som lavtlønte.

– Er man lavtlønt, har man lavere kjøpekraft og er mer sårbar for økonomiske svingninger, sa Fafo-forsker Elin Svarstad tidligere til Dagsavisen. Hun er forsker ved Fafo og doktorgradsstipendiat i samfunnsøkonomi ved NTNU, med lønn og arbeidsliv som spesialfelt. Hun forteller at i norsk sammenheng regnes lavtlønte som de som tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som akkurat nå ligger på 524.500 kroner.

– En slik definisjon betyr at dette er folk som tjener opp til cirka 37.000 kroner brutto i måneden, sa Svarstad til Dagsavisen, og la til at de fleste i Norge tjener mellom 40 og 45.000 i måneden.

Flest lavtlønte i privat sektor

Thea Tveter Lysvik representerer to av lavtlønte yrkesgrupper i offentlig sektor, assistenter på AKS/SFO og i skolen. Ifølge Svarstads forskning jobber likevel de fleste lavtlønte, cirka 80 prosent, i privat sektor.

– Vi finner ganske mange lavtlønte innen varehandelen, spesielt i typiske salgsyrker. Butikkmedarbeider er derfor et veldig stort lavlønnsyrke. Så er det generelt mange lavtlønte innen helse og omsorg, der er typiske yrker helsefagarbeidere og barnehageassistenter. Ellers er renholdere og frisører overrepresentert blant lavlønnsyrkene. Hotell og restaurant er en veldig stor lavlønnsnæring, her finner vi bartendere, servitører og kokker. Vi ser også at det er en del lavtlønte innen bygg og anlegg, sier Svarstad. Andre typiske lavlønnsyrker er ifølge SSB drosje- og varebilsjåfører, renholdere og reisebyrå- og resepsjonsmedarbeidere. Et typisk trekk er at mange er unge, og gjerne i 20-årene, som Thea Tveter Lysvik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Nyeste fra Dagsavisen.no: