Ber om krisetiltak mot fattigdom: – Samfunnets siste sikkerhetsnett

Leder i FO Mimmi Kvisvik mener statsbudsjettet inneholder flere endringer i riktig retning når det gjelder sosiale ytelser.

– Man har gjennomgående prøvd å treffe folk på ulike statlige ytelser, blant annet med økning i barnetillegget og at man skal styrke bostøtte, sier hun til Dagsavisen.

Som Dagsavisen omtalte på torsdag, blir imidlertid sosialhjelpen som oftest avkortet hvis man får andre ytelser. Det betyr at når regjeringen øker satsene for uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, får mange avkortet utbetalingene av sosialhjelp.

FO mener derfor at regjeringen må gjøre ekstraordinære tiltak, for å også hjelpe de som mottar sosialhjelp i tillegg til en annen statlig ytelse.

[ Varslet trekk av strømstøtte i sosialhjelpen: – Det er så smålig at jeg har ikke ord ]

Ønsker krisetiltak

I statsbudsjettet ble sosialhjelpssatsene økt med 2,8 prosent.

Kvisvik påpeker at prisveksten på dagligvarer og det meste annet har vært mye høyere enn dette, og at satsene fra før er lave.

– Sosialhjelpssatsen til en kvinne i 20-30-årene er på 6650 kroner, og SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) har beregnet at behovet for en kvinne i denne alderen er på omtrent 11, sier hun.

Hun tror partiene som står bak statsbudsjettet neppe kan ha forstått konsekvensene av egen politikk, og mener det bør gjennomføres nye tiltak for å bedre situasjonen til de som får sosialhjelp. Først og fremst mener hun at sosialhjelpssatsene bør opp. Men på kort sikt ber hun om at det blir lagd en veileder til NAV-kontorene og kommunene, hvor de bes om å bruke handlingsrommet i sosialtjenesteloven for å vise skjønn og romslighet.

– I sosialtjenesteloven står det at sakene skal vurderes individuelt, men i praksis er det sjelden man får mer enn de statlige veiledende satsene. Og får man 2000 kroner mer i statlige ytelser, får man 2000 mindre i sosialhjelp. Derfor mener vi at staten må gjøre kommunene entydig oppmerksom på at det skal være et sikkerhetsnett. Nå opplever ansatte i NAV at de har en politisk og administrativ forventning på seg om å tolke regelverket strengt, sier hun

Under pandemien ble det også sendt en veileder til NAV-kontorene, om hvordan saksbehandlingen kunne forenkles. Da var grunnen at de fikk svært mange søknader, og hadde vansker med å rekke over alle.

Kvisvik mener dessuten regjeringen kan øke satsene raskt, hvis de ønsker.

– Neste korsvei hvis man følger boka er jo mai, men man må være veldig oppmerksom utover vinteren på hvordan det utvikler seg. Det kan hende man må gjøre noen ekstraordinære vedtak, sånn man gjorde under pandemien, sier hun.

[ SV kan få gjennomslag for endring i frikortordningen: – Vil være til stor hjelp ]

Siste sikkerhetsnett

I en artikkel i fagbladet Fontene, forsvarer arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen dagens ordning.

– Økonomisk sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det betyr at den som søker om økonomisk stønad i utgangspunktet først må bruke sine egne midler til å dekke utgifter til sitt livsopphold, skriver hun til fagbladet via departementets kommunikasjonsavdeling.

I dagens situasjon ser hun det ikke som aktuelt å innføre en veileder etter mønster av den som ble vedtatt under pandemien, men hun understreker at hvert enkelt NAV-kontorene kan vise skjønn.

– NAV-kontoret må vurdere konkret, i hver sak, om det skal stilles krav om å bruke egne midler. Her skal NAV-kontorene uansett bruke skjønn, sier hun.

Mjøs understreker at sosialstønad skal gi den enkelte mulighet til å ha en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå.

[ – Ap kan ikke sitte å se på at folk blir sultne og fryser ]