Nå oppnevner kulturministeren en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal sikre at kunstnere og kulturarbeidere får rimelig betalt og lik behandling fra statlige kunst- og kulturinstitusjoner. Resultatet av gruppens arbeid skal inngå i stortingsmeldingen om kunstnerøkonomi, som ventes til våren.
– Jeg er opptatt av at kunstnere og kulturarbeidere skal få rimelig betalt for kunstnerisk arbeid, enten det gjelder produksjon, formidling eller på oppdrag. Det pågår en diskusjon i miljøene om de statlige institusjonene gjør dette på en god nok måte. Derfor setter vi ned en arbeidsgruppe som skal foreslå noen kjøreregler for rimelig betaling for kunst og kunstnerisk arbeid. Målet er at flere kunstnere skal få en lønn å leve av, og at de ikke blir underbetalt i forhandlinger med store statlige institusjoner, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Går inn i kunstnermelding
Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag om veiledende prinsipper for betaling for kunstnerisk arbeid, heter det i mandatet. Dette skal gjelde for både «statlig finansierte institusjoner og statlige tilskudd til produksjon og formidling av kunst og kultur», heter det i mandatet. Arbeidsgruppen skal se på felles prinsipper for rimelig betaling på tvers av kunstfeltene.
– Kunstnere skal få riktig betalt. Vi vil knesette noen prinsipper for hva som er rimelig betaling i hvert enkelt tilfelle. Til dette trenger vi et skikkelig grunnlag. Det arbeidsgruppa kommer fram til vil inngå i kunstnermeldinga, sier Trettebergstuen.
[ Hun har ikke lov til å synge i hjemlandet Iran (+) ]
Gruppen ledes av Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO.
I mandatet fra kulturdepartementet heter det at arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i tre problemstillinger:
*Hvordan og på hvilken bakgrunn bør/kan rimelig betaling fastsettes?
* Kan det utarbeides felles prinsipper for rimelig betaling på tvers av kunstfeltene?
* Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vil prinsippene om rimelig betaling til kunstnere kunne få for institusjoner og offentlig finansierte tilskuddsordninger?

– Et problem i kunstfeltet
Blant de sju oppnevnte medlemmene i arbeidsgruppa er Ruben Steinum, inntil i høst styreleder i Norske Billedkunstnere, og nå direktør for den offentlig finansierte kunststiftelsen Office of Contemporary Art (OCA). Dermed har han sittet på begge sider av forhandlingsbordet. Han mener arbeidsgruppa har et viktig mandat:
– Er det riktig som Trettebergstuen antyder her, at de store kunstinstitusjonene underbetaler kunstnere?
– Ja. Dette er en av de største strukturelle utfordringene for kunstnerne. Det et problem som gjennomsyrer hele kunstfeltet, kommenterer Ruben Steinum.
– Det trengs nye kjøreregler her, først og fremst for at kunstnere skal få rimelig betalt for sine bidrag. Uten kunstnerne har ikke institusjonene noe å formidle. Og fra et institusjonsperspektiv er det behov for å klargjøre forpliktelsen og gjøre det forutsigbart, kommenterer Steinum.
– Det trengs kollektive avtaler som sikrer utstillingsvederlag for visning av kunst, og anbefalte satser for honorar. Og dette må finansieres, understreker Steinum.
[ Produsenten letter på sløret: Grønt skifte i siste sesong av «Exit» ]
Ber institusjonene ta regningen
Til avisa Klassekampen fortalte Trettebergstuen i høst at kulturdepartementet vurderer å forplikte statlige kulturinstitusjoner gjennom tilskuddsbrevet til å betale kunstnere faste honorarsatser, istedenfor dagens ordning med utstillingsvederlag for visuell kunst. Dagens ordning har ført til at kunstinstitusjonene ikke har betalt kunstnere godt nok, mente kulturministeren.
– Altfor ofte ser vi i at enkeltkunstnere får for dårlig betalt de forhandler med store institusjoner. Her er maktbalansen ofte skjev. Det er et vanskelig utgangspunkt for forhandlinger hvis en ung kunstner for første gang får stille ut på en stor institusjon. Da slår du ikke neven i bordet og forlanger betalt. Som enkeltkunstner står man alene, det er deg mot galleriet eller institusjonen, og da kan bli stående med lua i hånda. Det ønsker vi å gjøre noe med nå, sier Anette Trettebergstuen til Dagsavisen.
Direktør for kunstmuseet KODE i Bergen advarte i Klassekampen mot at økte utgifter til kunstnere vil føre til færre utstillinger, hvis ikke departementets honorarkrav følges av økte midler.
Trettebergstuen vil at honorarkravet skal løses innenfor dagens budsjettrammer.
Det er rett og slett urettferdig, som min sønn ville sagt
— Anette Trettebergstuen
– Man ser på det som en selvfølge når det gjelder vaskepersonale, de som står i billettluka, omvisere, at disse får en rimelig lønn fra institusjonen de jobber for. Mens institusjonen presser ned prisen på kunst. Det er rett og slett urettferdig, som min sønn ville sagt. Det må være like selvfølgelig at som produserer kunsten, og altså utgjør selve grunnlaget for institusjonens drift, også skal få rimelig betalt. Den regningen må institusjonen selv gjøre opp, understreker Trettebergstuen.
– Kunstnere og kulturarbeidere får høre at de er heldige som får vise seg fram og derfor kan jobbe gratis. Du ville aldri spurt en rørlegger eller en kokk om å jobbe gratis for å vise seg fram. Det er jo helt absurd. Men mange kunstnere og kulturarbeidere møter den holdningen der, sier Trettebergstuen.

Tidligere i høst la regjeringen fram endringer i arbeidsmiljøloven som skal styrke retten til fast ansettelse, noe som angår tusenvis av kunstnere og kulturarbeidere.
– Allerede i Hurdalsplattformen skrev vi at vi ville styrke kunstnerøkonomien. Utgangspunktet vårt er at kulturfolk er arbeidsfolk, uavhengig om de er ansatte i en virksomhet eller driver for seg selv, sier kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap).
[ Klassebevisst fantasirikdom uten sidestykke ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen