Nyheter

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

På venstresida snakker de om å ta de rike, men ikke om å skape eller trygge arbeidsplasser, mener Glenn Hjelkerud.

– Den dagen gikk jeg fra å være rød til å bli blå.

Glenn Hjelkerud (57) har tatt imot oss på hjørnekontoret sitt i Hagan, med utsikt over Nittedal. Hunden Doffen har plass på sjefens høyre side. På den ene veggen henger skiltet «I´m not bossy. I just have better ideas.» Julepynten fra i fjor er stuet vekk under en presenning.

Hjelkerud er elektriker fra Nittedal, med en fortid i EL og IT Forbundet. For rundt 20 år siden startet han Alpha elektro, en installasjonsbedrift med elektrikere.

– Det var steinhard jobbing og ikke så fett i starten, mimrer Hjelkerud.

Ansatte kunne ringe ham klokka 2 på natta, og få svar. Han var elektriker og skrudde på dagen. På natta satt han på kontoret og priset nye jobber, forteller ansatte Nettverk har snakket med.

Bedriften har gått bra de siste årene. Nå er de 40 ansatte. De har ligget rundt 70 millioner kroner i omsetning de siste årene.

– Jeg har ikke vært så opptatt av de pengene og har ingen dyre vaner, forsikrer elektrosjefen overfor FriFagbevegelse.

I Nelfo, som er arbeidsgivernes bransjeorganisasjon, er det rundt 60 bedrifter som har mellom 35 og 45 ansatte, men i 2021 var det kun et fåtall av dem som hadde en omsetning på så mye som 70 millioner.

Les også: Skattelette for arbeidstakere med under 750.000 kroner i lønn

Dagen han gikk til høyre

Halvparten av dem som stemte Ap i fjor høst har forlatt dem. Slår man sammen Ap- og Sp-velgerne, har nesten 200.000 av dem gått til Erna Solbergs Høyre.

Lakseskatt har fått mye oppmerksomhet. Utbytteskatt og formuesskatt for små- og mellomstore bedrifter har gått mer under radaren.

Hjelkerud forteller at han er Arbeiderparti-mann i hjertet. Mor Berit (nå 88 år) satt på sentralbordet i LO på Youngstorget i mange år, og er invitert på julebord der i år også. Broren er hovedtillitsvalgt i LO finans.

– Svigerfar til broren min var LO-formann Tor Halvorsen, som døde i 1987.

Hjelkerud hadde troen på det nye slagordet til Arbeiderpartiet før forrige stortingsvalg, om at nå er det vanlige folks tur. Han har følt seg som en del av venstresida i alle år.

– Jeg er folk flest, og har på mange måter regnet meg som en del av grunnfjellet på rød side.

Men den 30. mai i år fikk Arbeiderparti-mannen og bedriftseieren nok.

– Jeg måtte betale bortimot 5 millioner i restskatt. Den dagen forlot jeg rød side. Jeg ble blå.

– Men at en bedriftseier må betale mye i skatt, betyr vel bare at han har tjent veldig mye penger?

– Jeg ser den. Men jeg har jobbet mange timer for å få dette til å gå rundt. Og de pengene jeg måtte skatte av i år, har jeg tjent opp over flere år.

Hjelkerud framhever at han har tatt risiko.

– Du forlater Arbeiderpartiet etter at du fikk skattesmell på grunn av Høyres skatteopplegg før regjeringsskiftet i fjor høst?

– Det ble varslet enda større skatteskjerpelser høsten 2021, de signalene var det Arbeiderpartiet som sto for, svarer Hjelkerud.

Les kommentar: Det er større økonomiske forskjeller her til lands enn det vi har trodd

Økte skatter

Alpha elektro er et driftsselskap, forteller Glenn Hjelkerud. Han er selv ansatt, med noe over en million kroner i årslønn. Selskapet er en tariff-bedrift. Hjelkerud eier i underkant av 70 prosent av bedriften, resten er fordelt på noen ansatte.

I 2015 opprettet Hjelkerud et selskap der han flyttet sitt utbytte.

På kontoen der sto det i 2020 drøye 10 millioner kroner. Mye av pengene fra utbyttet skulle ifølge Hjelkerud brukes på investeringer og for å utvikle bedriften, og være en sikkerhet i tilfelle en kunde går konkurs og for at de ansatte i Alpha elektro likevel skal få lønna si.

På slutten av året 2020 får Hjelkerud klar beskjed fra revisoren.

– Han sa at jeg burde tømme den kassa, for å unngå en stor skattesmell og stadig økende beskatning.

Hjelkeruds hovedpoeng er dette:

Han må betale skatt etter dagens skatteprosent på hver krone av alle de pengene han har tjent gjennom årene.

Da han startet opp selskapet for rundt 20 år siden, var det null prosent skatt på utbytte. Da hadde han ikke behøvd å betale noe i skatt, om han tok ut pengene da.

– Etter som årene har gått, har skatt på utbytte økt veldig. Nå er den snart oppe i 40 prosent.

– Men det var utbytteskatt også under Solberg-regjeringen?

– Ja, men ikke så mye som nå. Og signalene fra denne regjeringen er at den skal videre oppover. De har ikke en god politikk for små og mellomstore bedrifter, vi som er vanlige folk.

Har regjeringen god nok oversikt over virkningene av å stramme skattepolitikken veldig mye til? spør fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Foto: Bo Mathisen/Skatt.no

Skattebetalerforeningen: – Markant økning

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen gir Glenn Hjelkerud rett i at han og andre i hans situasjon, i dag betaler markant mer i skatt enn de har gjort de siste årene.

– Med ny regjering er det skjedd flere endringer som trekker i samme retning. Det er en politisk prioritering som man kan være enig eller uenig i, sier Lothe.

Fagsjefen setter opp dette regnestykket:

Hvis et selskap har 100 kroner i overskudd, betaler selskapet nå 22 kroner i skatt. Da er det 78 kroner igjen til utbytte.

Med forrige regjering betalte man 31,68 prosent av de 78 kronene i utbytteskatt. Det blir 24,71 kroner.

Noe forenklet kan man ifølge fagsjefen si at det ble 46,7 kroner til sammen i skatt, med den forrige regjeringen.

Dagens regjering, da de i fjor la fram budsjettet for 2022, økte skatten på utbytte for eiere fra 31,68 prosent til 35,2 prosent.

På budsjettet som er lagt fram for neste år, ønsker man å stramme ytterligere til:

Nå blir det 37,84 prosent i utbytteskatt. Det blir til sammen 51,5 kroner i skatt for selskap og eier.

– Utbytteskatten har steget de siste årene. Det ble et hopp med ny regjering høsten 2021, sier Lothe.

Det andre som har skjedd, er at også formuesskatten har økt.

– Man kan spørre om regjeringen har god nok oversikt over virkningene av å stramme veldig mye til. Det fører jo for eksempel til at flere flytter fra Norge, sier Lothe.

– Det kan man like eller mislike, men de fleste vil vel si at dette på lang sikt kan være problematisk. Det er viktig å ha god kunnskap om de faktiske virkningene av skatteendringer, fortsetter han.

Lothe tror at man kan gjøre noen justeringer for å få systemet mer rettferdig. For eksempel fjerne muligheten for skattefritt utbytte til personlig eier og vanskeliggjøre privat forbruk i selskap.

Erna Solberg satte i sin tid ned et skatteutvalg, som ser på nettopp slike ting. De kommer med sin rapport den 16. desember.

– Så skal man huske på at det skjer en omfordeling på mange områder av samfunnet, både gjennom skattesystemet, som er progressivt, og på utgiftssiden av budsjettet – hvor en stor del er overføringer til privatpersoner. For dem som er i arbeid, er fagforeningene viktige, fordi de er med på å sikre arbeidstakerne en større del av verdiskapningen, understreker Lothe.

Les også: Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

– Blitt sosialkontor

På kontoret sitt i Nittedal merker Glenn Hjelkerud at noe har endret seg de siste månedene. Flere ansatte har kommet til sjefen og bedt om mer i lønn. De sliter med å betale regningene sine.

– Jeg er blitt sosialkontor. På venstresida snakker de om å ta de rike, men ikke om å skape eller trygge arbeidsplasser.

Alpha elektro har nå seks lærlinger. 10–12 ansatte har organisert seg i EL og IT Forbundet, noe som er helt uproblematisk for sjefen, forteller han.

– Ingen av dem vil være tillitsvalgt, det er synd. Jeg vet ikke hvorfor, du får spørre dem selv.

Stian Saghaug (25) i en nylig nedlagt frisørsalong på kjøpesenteret Steen & Strøm i Oslo sentrum.

Foto: Øystein Helmikstøl/FriFagbevegelse

Støtter sjefen

Vi treffer Kristian Gilbø (44) og Stian Saghaug (25) i en nylig nedlagt frisørsalong på kjøpesenteret Steen & Strøm i Oslo sentrum. Gilbø er medeier i Alpha og har vært med siden starten i 2001. Saghaug har jobbet her i tre og et halvt år. Ingen av dem har et godt svar på hvorfor Alpha ikke har tillitsvalgt.

Gilbø støtter sjefens kritikk av regjeringens skattepolitikk.

– Det går ut over oss ansatte, i en vanskelig tid. Vi kunne kanskje fått mer i lønn også, om politikken her var annerledes. Det er flere som merker at man har mindre å rutte med, sier Gilbø, som selv stemmer blått.

– Hvorfor stemmer du blått?

– Man må kunne starte og drive et firma uten å bli ruinert av skatter.

Elektriker og medeier i Alpha elektro Kristian Gilbø (44) støtter sjefens kritikk av regjeringens skattepolitikk. Her på jobb på kjøpesenteret Steen & Strøm i Oslo.

Foto: Øystein Helmikstøl/FriFagbevegelse

Høyre: Vil beholde utbytteskatten

Høyre sier de vil senke skattene for bedrifter som skal skape nye arbeidsplasser. I sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår partiet å kutte formuesskatten og den økte arbeidsgiveravgiften. Men de beholder derimot den økte utbytteskatten

Glenn Hjelkerud påpeker at det historisk sett har vært vanskelig å reversere skatteskjerpelser.

– Men å kutte formuesskatten, er positivt. Da kan den enkelte bedriftseier sette av mer penger til utbytte for fremtidige investeringer, og ikke være tvunget til å ta ut utbytte for å betale formuesskatten, sier Hjelkerud.

Elektriker-sjefen i Nittedal forutsetter at utbyttebeskatningen ikke blir høyere med dagens regjering.

– Vil kanskje til Sveits

Morten Svendsen er leder i Elektromontørenes Forening i Oslo og Akershus.

Svendsen hører lignende synspunkter som det Glenn Hjelkerud sier, fra flere bedriftseiere han snakker med, forteller han. Selv vil han ikke at regjeringen reduserer skattenivået. Tvert imot.

– Glenn vil kanskje til Sveits han også, sier Svendsen og ler.

Han framhever at Alpha elektro har eksistert lenge, også når det har vært formuesskatt tidligere.

– Jeg synes det er bra at en større andel av formuer skapt av arbeiderne, kommer tilbake til fellesskapet, sier fagforeningslederen.

Til dette sier elektrosjef Glenn Hjelkerud at det viser hvor langt det er mellom liv og lære.

– Hvor skal skattetrykket stoppe? Det kan ikke bli så stort at det hindrer utvikling av arbeidsplasser, sier han.

Les også: Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Skatteutvalget: Snart i mål

  • Regjeringen Solberg (H) satte 18. juni 2021 ned et utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet.
  • Utvalget skal vurdere endringer som kan få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv.
  • Det skal vurdere hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave.
  • Utvalget skal vurdere utviklingen i de store skattegrunnlagene, blant annet skatt på arbeid, trygd/pensjon, kapital, sparing og forbruk, og sammenhengen mellom dem.
  • Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ga Skatteutvalget et tilleggsmandat 8. desember 2021.
  • Fristen for å levere utredningen er 16. desember i år.

Kilde: Regjeringen.no

---






Nyeste fra Dagsavisen.no: