Flere meningsmålinger denne høsten har gitt flertall til Høyre og Frp sammen. Hadde de to blå opposisjonspartiene styrt sammen nå, ville bistandsbudsjettet krympet betraktelig, skal vi tro de to partienes alternative statsbudsjetter som kom denne uka. Frp vil kutte hele 11 milliarder i Støre-regjeringens bistandsbudsjett, mens Høyre vil kutte innpå en milliard.
Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i utviklings- og nødhjelpsorganisasjonen CARE Norge, er spesielt skuffet over at de to blå opposisjonspartiene vil kutte så hardt i et bistandsbudsjett han og andre bistandsorganisasjoner fra før mente var «historisk svakt» på bistand.
– Et blått regjeringsalternativ nå ville i alle fall ikke slått ut positivt for utviklingspolitikken, sier Georgsen til Dagsavisen.
Kritikk av Ap/Sp-regjeringen
Det hører med til historien at Georgsen selv var aktiv i Høyre på 2000-tallet. Han var blant annet politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe, og før det statssekretær i Finansdepartementet for Høyres daværende finansminister Per-Kristian Foss. Siden ble det noen år i bank, før han ble generalsekretær i CARE i 2020.
Georgsen har tidligere vært ute i Dagsavisen og kritisert Ap/Sp-regjeringen for bistandsbudsjettet for 2023. Ifølge regjeringen øker bistandsbudsjettet med 2,5 milliarder kroner neste år, til 43, 8 milliarder, men det ligger likevel langt under det regjeringen selv har satt som mål: At 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal brukes på bistand.
Hadde regjeringen holdt seg til dette, skulle det vært satt av 16,8 milliarder mer i neste års budsjett. Georgsen mener dette i realiteten er et kutt i norsk bistand, og hans organisasjon var en av sju bistandsorganisasjoner som appellerte SV om å prøve få til en ekstra bistandsmilliard i forhandlingene med regjeringspartiene.
[ Ber om en bistandsmilliard ]
Frp imot en prosent
Frp ønsker imidlertid i sitt alternative budsjett at Norge skal ligge enda lenger ned, på 0, 55 prosent av BNI. «Stopp sløsingen av bistandspenger», skriver Frp i budsjettet, og fortsetter: «Fremskrittspartiet har alltid vært mot stortingsflertallets ambisjon om at én prosent av BNI skal gå til bistand hvert eneste år.
Bistandsnivået må reduseres betydelig, og midlene må kontrolleres bedre og gå til færre formål og land». Og mens Støre-regjeringen foreslår å redusere antall kvoteflyktninger i FN-systemet fra 3.000 til 2.000, ønsker Frp å redusere til 200 kvoteflyktninger.
[ Listhaug og Frp med saftige skatte- og avgiftskutt ]
– Lukker øynene
Georgsen ikke så overrasket over Frps saftige kutt i bistanden i sitt budsjett, men han virker direkte sjokkert over Høyre.
– Jeg oppfatter likevel at avstanden mellom Høyre og Frp er stor. Her kutter Frp så mye at selv Høyre syns nok dette er uansvarlig, sier Georgsen til Dagsavisen.
– Men det er oppsiktsvekkende at Høyre følger opp et historisk svakt bistandsbudsjett med å kutte ytterligere, skriver han i en tidligere e-post til Dagsavisen. Om Høyres alternative budsjett skriver han:
– Det er langt fra første side i dokumentet som innleder med at «Norge og resten av verden står overfor store utfordringer. Putins blodige krig i Ukraina og gjenreisingen etter koronakrisen sender prisene på varer og tjenester til himmels, også i Norge», til de siste sidene med kutt, som overhodet ikke tar innover seg denne realiteten, framholder Georgsen, og legger til:
– Et vanligvis internasjonalt orientert parti lukker øynene for sin egen virkelighetsbeskrivelse og hvilken global krise vi nå står oppe i. Afrikanske land utsettes for en kraftig kostnadssmell på mat, som gjør at det blir flere fattige i verden. Det vil gi økt sosial uro og opphav til nye konflikter, som Norge ikke vil være i ly av, skriver Georgsen.
[ – Det kan ikke være slik at det er SV som får juling ]
Et linjeskifte
Generalsekretæren syns han ser et linjeskifte særlig i de to styringspartiene Ap og Høyre, som begge har stått for de store hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Han ser en tendens til å nedprioritere solidaritet, bistand og nødhjelp og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for demokrati og likestilling.
Han mener Norges internasjonale rolle som pådriver for demokrati og samfunnsbygging i land som trenger det kan stå i fare.
– Norge har hatt en sterk stemme internasjonalt som overgår vår størrelse som land. Denne spesielle posisjonen vår er grunnen til at vi i dag sitter rundt bordet i FNs sikkerhetsråd, mener Georgsen, som legger til:
– Utviklingspolitikk er så mye mer enn å bare dele ut litt penger til fattige land for å være snill. Jo, det er idealisme, men det er også realpolitikk. Det er sammenhenger mellom de krisene som nå finner sted langt borte, med økte spenninger og flere flyktninger, og de problemene som kommer nært vårt eget land. Blir man for fokusert på det nasjonale, lukker man øynene for disse sammenhengene.
[ Høyre setter ikke av en krone ekstra i strømstøtte ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
