Nyheter

– Vi ser ikke tegn til at situasjonen blir bedre, vi ser bare mer undertrykkelse

På svært brutalt vis har Aleksandr Lukasjenko stilnet alle kritiske stemmer i Belarus. Nå frykter mange at presidenten kan ende med å sende belarusiske soldater til Ukraina – om han blir presset til det av Putin.

– Vi blir kalt ekstremister, sier Natallja Lubnewskaja, journalist i den belarusiske avisen Nasha Niva.

Dagsavisen møtte Lubnewskaja i Oslo etter at hun og flere journalister fra Belarus nylig mottok Fritt ord-prisen Free Media Awards for 2021.

I dag er det umulig å jobbe som journalist for uavhengige medier i Belarus, og Lubnewskaja skriver nå om det som skjer i hjemlandet fra Litauen.

– Vi ser ikke tegn til at situasjonen blir bedre. Vi ser bare mer undertrykkelse, sier Lubnewskaja.

Straffes som mordere

Etter presidentvalget i 2020, brøt det ut massedemonstrasjoner i Belarus. Folk nektet å akseptere det offisielle valgresultatet, som viste at Lukasjenko igjen hadde fått over 80 prosent av stemmene. Opposisjonens leder, Svetlana Tikhanovskaja, måtte flykte ut av landet og har nå oppholdt seg i Litauen i over to år.

Lukasjenko sendte ut store politistyrker for å slå ned de fredelige demonstrasjonene. Flere titalls tusen personer ble arrestert, og mange fortalte om tortur og grusomme forhold i fengslene.

Myndighetene intensiverte også jakten på journalister, opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister.

De belarusiske journalistene som var i Norge for å motta Fritt ord-prisen, kunne fortelle at de som jobber for uavhengige medier risikerer å få lenger fengselsstraff enn mordere. Det samme er tilfellet for opposisjonelle og menneskerettighetsforkjempere.

I dag sitter det over 1.300 politiske fanger i belarusiske fengsler, blant andre menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski, som er tildelt Nobels fredspris for 2022.

– Vi håper at fredsprisen vil føre til at det blir mer oppmerksomhet rundt menneskerettighetssituasjonen i Belarus, sier Lubnewskaja, og legger til:

– At vår nobelprisvinner sitter i fengsel, er vel det som beskriver situasjonen i landet vårt best nå.

Ble skutt på jobb

Hun forteller at det er svært lite som skal til før folk blir arrestert. Alle som uttrykker noe som kan tolkes som at de ikke støtter Lukasjenko-regimet, er utsatt. Det kan være nok å dele en artikkel på sosiale medier fra en uavhengig avis, som Nasha Niva.

Som et eksempel på hvor ille det står til, forteller Lubnewskaja at kona til en politisk fange nylig ble dømt til 15 års fengsel fordi hun stilte opp i et intervju med en TV-kanal.

Krigen i Ukraina har gjort Lukasjenko enda mer avhengig av Putin.

Lubnewskaja har også selv fått kjenne regimets brutalitet på kroppen. Da hun skulle dekke demonstrasjonene i 2020, ble hun skutt i kneet da spesialstyrkene begynte å skyte med gummikuler.

Hun måtte tilbringe en måned på sykehus som følge av skaden. I ettertid har hun sett en video som viser hva som skjedde, og hun er derfor sikker på at det ikke var tilfeldig at hun ble skutt.

– Han sto kanskje bare ti meter unna og må ha sett at jeg var journalist siden jeg hadde på meg en blå vest, sier hun.

Etter sykehusoppholdet fortsatte hun å jobbe, men i 2021 kom politiet til redaksjonslokalene og pågrep to av redaktørene. Lubnewskaja så da ingen annen utvei enn å forlate landet om hun skulle fortsette som journalist.

I dagene før hun dro, kjente hun på noe av den frykten belarusere lever med i dag.

– Hver morgen ventet jeg bare på at politiet skulle komme. Når arrestasjonene er så tilfeldige og du ikke skjønner hvorfor de tar den og den personen, kommer frykten og angsten, sier hun.

Diktaturet og krigen

Da de massive protestene mot regimet tok av for litt over to år siden, var det bred dekning i internasjonale medier om det som skjedde i Belarus. Det er det ikke lenger, og mange håper nå at fredsprisen til Bjaljatski, som grunnla menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna, kan føre til at oppmerksomheten igjen rettes mot det som skjer i landet.

– Det er vondt å erkjenne at diktaturet har eksistert i 28 år i hjertet av Europa – og at ingen kan gjøre noe med det. Jeg må jo håpe på et mirakel. Ellers gir ikke kampen for demokrati mening, sier Darya Shut, som er leder for den belarusiske foreningen i Norge.

Hun forteller at dystopiske science fiction-romaner har vært populære i Belarus de siste årene.

– Nå begynner situasjonen å ligne så innmari på de dystreste scenarioene i disse bøkene.

Darya Shut har vært med på mange demonstrasjoner mot Lukasjenko-regimet. Her er hun i Vilnius i Lituaen.

Etter at Russland invaderte Ukraina, har situasjonen blitt enda mer håpløs. Regimet til Lukasjenko gikk med på at Russland fikk angripe Ukraina fra Belarus, noe som var svært upopulært i den belarusiske befolkningen.

– Denne krigen har ført til at avstanden mellom folk og de som sitter med makta har blitt helt enorm, sier Shut.

Bygger opp felles styrke

Krigen har også fått enorme økonomiske konsekvenser for Belarus. Vestlige land har innført kraftige sanksjoner fordi Russland fikk angripe Ukraina fra Belarus, og en rekke internasjonale selskaper har trukket seg ut av landet.

Eksportinntektene har også falt drastisk, blant annet fordi landet ikke lenger får solgt oljeprodukter fra sine raffinerier til Europa. Belarus har derfor blitt enda mer avhengig av Russland.

Men det som har bekymret folk mest den siste tida, er at Lukasjenko-regimet i oktober annonserte at landet skal danne en felles styrke med Russland som skal plasseres i Belarus.

Ifølge myndighetene skal det etter planen komme rundt 9.000 russiske soldater som skal trene sammen med det belarusiske forsvaret. Mange av dem er allerede på plass, og nylig ble det også kjent at Russland har plassert kampfly med hypersoniske missiler i nærheten av Minsk.

Annonseringen av at belarusiske og russiske soldater skal danne et felles styrke, førte raskt til spekulasjoner om Russland nå planlegger et nytt angrep mot Kyiv og om Lukasjenko er villig til å sende egne soldater inn i krigen, noe han ikke har ønsket fram til nå.

Presidenten har kommet med forsikringer om at styrken kun etableres for å forsvare landet mot eventuelle angrep utenfra, men nyheten om at det skal bygges opp en militær styrke har skapt mye uro i befolkningen.

– Folk ble veldig redde for mobilisering og at deres egne barn kan bli sendt i krigen. Mange har forsøkt å finne en vei ut av landet, sier Shut, og legger til:

– Det er fortsatt ikke tegn til at belarusiske soldater kommer til å bli sendt til Ukraina. Mest sannsynlig handler dette om å trene opp de russiske soldatene som er mobilisert.

– Han er veldig redd

Lubnewskaja i Nasha Niva forteller også at det så langt ikke virker som Lukasjenko er klar til å sende belarusiske soldater til Ukraina, men hun har merket seg at presidentens retorikk har endret seg de siste månedene – at han nå snakker mer om at Belarus er truet og at landet er i fare.

– Folk er veldig bekymret og frykter det verste. De vil ikke ha krig. Det er upopulært i militæret og også blant folk som støtter Lukasjenko, sier journalisten.

Hun tror ikke presidenten ønsker at landet skal bli enda mer trukket inn i krigen, men hun understreker at det kan skje.

– Det avhenger av Putin og Russland. Lukasjenko vet at det er upopulært, men hvis Putin insisterer og sier at det er det eneste alternativet for å beholde makta, så vil han gjøre det.

Det er mange belarusere som har valgt å kjempe på ukrainsk side i krigen, og bataljonen Kalinowski (Kastus Kalinouski Regiment) har fått mye oppmerksomhet.

President Lukasjenko har kalt dem «gale borgere», men ifølge Lubnewskaja frykter han dem.

– Han er veldig redd, og han har flere ganger sagt at de kan komme til Belarus og starte en væpnet revolusjon. Det engster ham mye.

Bataljonen har selv uttalt at de skal marsjere inn i Minsk og frigjøre folket fra Lukasjenko-regimet når krigen i Ukraina er vunnet.

Medlemmer av bataljonen hadde nylig et møte med Vitalij Klitsjko, borgermesteren i Kyiv, der de gjorde det klart at den store majoriteten i Belarus støtter ukrainernes kamp.

Darya Shut forteller også at denne bataljonen har blitt et uromoment for presidenten.

– Lukasjenko er veldig redd for å bli styrtet. Han er redd fordi mange belarusere har dratt til Ukraina for å krige på ukrainsk side. I den opposisjonelle bevegelsen snakkes det om at når Ukraina vinner, kommer disse soldatene hjem for å frigjøre Belarus, sier Shut.

Et lite håp

Lubnewskaja i Nasha Niva synes det er vanskelig å svare på hva andre land nå kan gjøre for å hjelpe belarusere. Hun mener det er viktig i seg selv at forholdene folk lever under blir belyst og at det skrives om det som skjer i diktaturet.

Selv om belarusere flest er sterkt imot krigen, har den også gitt dem et håp. Og håpet ligger i at Putin skal bli svekket som følge av det som skjer i Ukraina og at det igjen vil føre til at Lukasjenko faller.

– Krigen kan gjøre Putin svakere. For Belarus er det en mulighet til å bli mer uavhengig – at vi kan gå vår egen vei, den veien folket ønsker – og ikke diktatorens, sier Lubnewskaja.

Shut tror også krigens utfall får stor betydning for Belarus.

– Vårt håp er at Ukraina vinner krigen og at Putin-regimet faller. Det vil føre til Lukasjenkos fall.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen