Kultur

Alf Prøysen «from the block»

Han følte seg som en utlending både i Marokko og Norge. Det var først da Jonas Benyoub (27) omfavnet begge kulturene sine, at gjennombruddet kom.

– Det er hardere å følge drømmen når man er redd for å skuffe faren sin.

Jonas Benyoub blir dørgende stille i andre siden av telefonen. Hans tid er kommet. Gjennombruddet. Til tross for årevis med dårlig samvittighet og formaninger om et utrygt yrkesvalg hjemmefra.

Det er det han rapper om i låten «Spor i snøen» på del to av debutalbumet «ZeroLove Deluxe»:

Mamma jeg så deg gråte

Yemma du felte én tåre

Din sønn er ut på havet

Alene uten årer

Jeg bygde en flåte

– Jeg har gått jævla langt med de beina her, og først nå ser noen fotsporene. Det har vært mange «fights» med foreldra mine som har lurt på hvor musikken skal ta meg. Men at det aldri har vært et alternativ å gi meg.

I Spektrum med Karpe

De som ikke vet så mye om Jonas Benyoub, snakker utelukkende om han som «den fyren som ble oppdaget av Karpe». De så han kanskje komme svevende gjennom taket på Spektrum-konsertene i høst mens han framførte verset sitt på BARAF/FAIRUZ, som eneste gjeste-rapper på Karpe-albumet Omar Sheriff, mens han hilste til mammaen sin foran de ti tusen blinkende mobiltelefonene.

Men Benyoub er ikke et stjerneskudd i så måte: Han har holdt på i nesten tolv år, og av rap-kollegene har han blitt omtalt som «rappernes favorittrapper», den fyren som alle sier de er blitt inspirert av.

Det har tatt tid. Men selv mener han gjennombruddet kom da det skulle.

– Jeg måtte erfare det jeg har i livet, før de tekstene jeg har nå kom. Og jeg måtte jobbe med meg selv. Jeg måtte kvitte meg med mye ego.

– På hvilken måte sto egoet i veien?

– Det handler ikke om at jeg var en dårlig fyr. Men det er ikke rom for en dråpe ego hvis vi skal lykkes med det her. Jeg hadde ikke fått til dette alene. Noen flere må få fargelegge på tegninga.

Karpe i Oslo Spektrum, Karpe SAS Spektrum X 10.

Identitet har vært et viktig tema i albumet. I låten «Stolleken» synger han: «Når jeg faller mellom to stoler, er det nedtur at det ikke er som stolleken» – i kontrast til Karpe, som synger om å «vinne stolleken».

– Som halvt norsk og halvt marokkaner er jeg blitt revet mellom to identiteter. Det har tatt tid for meg å eie hvem jeg er.

Han vokste opp med Prøysen og marokkansk komedie på TV-en i en stor blanding. Somrene ble tilbrakt i Casablanca med farens familie. Selv omtaler han barndommen som «både pinnekjøtt og couscous».

– Men jeg har lært at man fint kan være Alf Prøysen «from the block».

Kan du beskrive hva det betyr å være revet mellom to identiteter?

– Det handler om hvordan jeg har sett på meg selv. Jeg har ikke følt meg helt hjemme. Når jeg er i Marokko er jeg utlending, og når jeg er her er jeg utlending. Men jo nærmere jeg kom meg selv, jo nærmere kom jeg musikken.

Så det har ikke handlet så mye om utenforskap? Rasisme?

– Jeg har ikke opplevd rasisme.

– Er det sant?

– Nei, det blir feil av meg å si. Men jeg føler ikke at jeg fortjener å syte om rasisme. Flere jeg har møtt har opplevd mye mer enn meg. Jeg snakker gjerne om rasisme, men jeg har ikke et behov for å trekke fram mine egne opplevelser. Men det er klart, jeg er blitt ropt etter av en full, eldre mann innimellom. Og hatt gode kompiser som har gått gjennom ting de absolutt ikke fortjener å gå gjennom.

Vil inspirere ungdom

Ved siden av artistkarrieren jobber Benyoub med ungdom fra lokalmiljøet hans på Ellingsrud, på Forandringshuset. Det viktigste for ham er å inspirere ungdom til å gjøre det de elsker, og se hva slags muligheter de har.

– Barn med innvandrerforeldre får ikke alltid plass til å drømme. Vi har kommet hit, og foreldrene våre har gitt oss plass i et fint land. Da oppfattes det nesten frekt å gjøre noe som ikke har et konkret resultat som gir trygghet.

Rapperen fra Groruddalen i Oslo har bemerket seg i det norske hiphop-universet i snart ti år, men 2022 er året der han slår gjennom som soloartist. Her er han under lyttefesten til debut-albumet.

Stein saks papir

For Benyoub har det vært en av de største utfordringene ved å satse på musikken.

– Hvis faren min ikke var fra Marokko, så kunne vi sikkert gjort stein saks papir om hva jeg hadde lyst å bli. Men han kom fra en helt annen kultur, og så på det som man var heldig her. Hvordan kunne man kaste bort det på å bli en eller annen sanger?

Nå er faren stolt.

– Jeg forstår jeg at det var hans måte å vise kjærlighet på, han ville beskytte meg.

Den første som trodde på Benyoub og støttet at han satset på musikken, var mammaen hans.

– Hun betyr alt for meg. Selv i vanskelige stunder har hun heiet på meg.

Benyoub er glad i språk, og var tospråklig allerede som treåring. Han tror det ble en viktig ingrediens til hvorfor han har havnet der han er i dag.

– Jeg likte å høre på måten folk snakka på, lytte og imitere. Alt det har formet meg. Mens andre «kids» spilte sjakk, pusla jeg med ordene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra: Kultur