Hyller Ruth Reese i ny teaterforestilling: – Mange av de kampene hun kjempet, kjemper vi fortsatt

Ruth Reese, født i Alabama i 1921, var en sanger, forfatter og aktivist som begynte å turnere i Europa på 50-tallet. Hun slo seg ned i Norge i 1960, og giftet seg i 1962 med bokhandler Paul Shetelig. Reese var klassisk skolert, men også kjent for å synge tradisjonelle spirituals. I tillegg til å være en fremragende sanger engasjerte hun seg sterkt i antirasistisk arbeid i Norge, som medlem av en rekke organisasjoner. Den store plassen nederst på Grünerløkka, foran gamle Schous bryggeri, har etter hennes død i 1990 fått navnet Ruth Reeses plass.

Nosizwe Baqwa, eller bare Nosizwe som hun bruker som artistnavn, innrømmer at hun har en viss prestasjonsangst foran premieren: – Det er helt krise for meg å skulle yte denne historien rettferdighet, kunsten og hele den antirasistiske kampen, sier hun. Hun møtte Ruth Reese da hun var barn, og kan huske hennes sterke aura og tilstedeværelse. Regissør Cliff Moustache beroliger Nosizwe med at hun er den eneste han kunne tenke seg i denne rollen. Hun fikk tidligere i år Heddaprisen for beste musikkteater for stykket «Mor av en nasjon».

[ Black lives matter: 20 sanger om frihet, likhet og brorskap ]

Relevant i dag

«Give Me A Crown» er ikke en lineær fortelling om Ruth Reese, men historien hennes er likevel sentral i handlingen.

– Konteksten er ei ung jente som går på kunstskole og prøver å finne sin plass i verden. Så får hun vite om Ruth Reese, og blir kjent med alt det hun gjorde. En historie som er relevant for henne, som gir henne kraften til å fortsette, forklarer Nosizwe.

– Vi har ikke kjent omfanget av hva hun bidro med på norske scener. Jeg er jo sanger selv, og synes det er et tap at jeg ikke har visst om alt dette før nå. Ruth Reese ble satt i bås og ignorert, fordi mange hadde meninger om hva slags musikk som var passende å framføre for kvinner med mørk hud. Hun bestemte seg for å engasjere seg politisk, med et aktivistisk utgangspunkt. Det er en relevant problemstilling i dag også. Livet hennes er inspirerende for unge som skal lære om kunst. De kan speile seg i disse historiene og finne sin plass. Hun har gitt meg selvtillit i mitt eget virke. Mange av de kampene hun kjempet, kjemper vi fortsatt, sier Nosizwe.

[ "Mor av en nasjon": Rørende og rått fra Nosizwes personlige rike ]

For hele verden

«Give Me A Crown» er skrevet av Michelle A. Tisdel, forskningsbibliotekar på Nasjonalbiblioteket. Hun ble kjent med Ruth Reese gjennom en rapport fra Oslo Byarkiv som heter «Spor etter oss – Oslos multikulturelle arkiver», som også omfatter Reeses private arkiver. Cliff Moustache spurte om hun ville skrive et manus til en forestilling i forbindelse med Nordic Black Theatres 30-årsjubileum, for å synliggjøre livet til Reese bedre.

– Hovedpersonen kan sammenlignes med meg selv, og hvordan jeg oppdaget Ruth Reese, som ble et forbilde og veiviser. Jeg brukte mitt eget møte med historien hennes som inspirasjon, for å fortelle om hva hun holdt på med i en helt annen tid, hennes arbeide med antirasisme og representasjon i kunstfeltet, lenge før mangfoldighetspolitikk ble satt på dagsordenen. Hun gjorde dette for framtida og for hele verden, ikke bare på vegne av seg selv, sier Tisdel.

Hun forklarer også tittelen på teaterstykket.

– «Give Me A Crown» er en linje fra gospelsangen «Lord When I’ve Done My Best». Den synges av en som arbeider hardt mot et mål, men blir sliten fordi veien dit er lang og utfordrende, og ber om belønning for innsatsen.

[ Norske artister hever stemmen mot rasismen  ]

Rett til å være her

Regissøren Cliff Moustache har før satt opp forestillinger om en rekke sentrale skikkelser i svart kulturhistorie, som Paul Robeson, Bob Marley, Muhammad Ali og Nina Simone – sistnevnte også med Nosizwe i hovedrollen. Han gir Ruth Reese æren for at det ble et Nordic Black Theatre i 1992. Forut for dette jobbet de to sammen i teatergruppa Artists For Liberation.

– For meg var hun min norske mor. Jeg ble invitert hjem til henne, til samtaler om historie, musikk og litteratur, sier Cliff Moustache.

Han var også til stede den høstkvelden i 1990 da Ruth Reese døde. Hun fikk hjertestans på scenen da hun ble utropt til det første æresmedlemmet i SOS Rasisme, under organisasjonens 5-årsjubileum på utestedet Slurpen i Lakkegata. To dager etterpå skulle Reese og Moustache reist til en karibisk teaterfestival i Los Angeles med Artists For Liberation og forestillingen «The Future The Past The Present»

– Hvorfor har vi ikke fortalt mer om henne før? Nå må vi si til de unge at vi har en fortelling å dele med dere. Om stemmen hennes, og tankene. Hun var ikke redd. For hun hadde rett til å være her, og være en kunstner blant oss. Hun krevde at folk hørte etter. Hun har gitt oss stafettpinnen videre. Vi skal ikke stoppe før vi også kan puste fritt, sier Cliff Moustache.

«Give Me A Crown» er også en del av festivalen Oslo World, som går av stabelen i disse dager. Forestillingen spilles på Nordic Black Theatre i Oslo fra 2. til 12. november. Den vises også på Operaen 7. og 8. desember.

Samtidig med denne avslutningen presenterer Mira Centre, ressurssenter for svarte kvinner, immigranter og flyktninger, boka «Black Dreams Revisited». En antologi med dikt og noveller av Ruth Reese. Hennes selvbiografi «Min vei» fra 1985 er fritt tilgjengelig på nettstedet til Nasjonalbiblioteket.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen