Nyheter

Kristiansens advokat: – Jeg stoler ikke på noen

I flere år har advokat Arvid Sjødin kjempet for frifinnelse av Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia. Han er fullstendig desillusjonert på vegne av rettsstaten Norge.

– Jeg er ikke spent, de kommer til å si at de vil legge vekk saken til Viggo. Etter den glimrende jobben som oslopolitiet har gjort så vil han bli frifunnet, for det finnes ikke ett eneste bevis igjen, sa Viggo Kristiansens advokat, Arvid Sjødin, da Dagsavisen snakket med ham før Riksadvokatens pressekonferanse fredag. Sjødin har ikke hatt den minste tvil i hodet: Kristiansen måtte frifinnes for drapene i Baneheia.

Klokka 13 fredag kom svaret Sjødin trodde på: Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen må frifinnes for drapene og voldtektene i Baneheia i 2000. Kristiansen har sonet 21 år i fengsel for ugjerningene, skriver NTB.

1. juni i fjor ble Kristiansen løslatt etter ordre fra Høyesterett i påvente av påtalemyndighetens nye etterforskning i saken.

– Han har sittet inne i alle disse åra for noe han ikke har gjort. Og det er ganske oppsiktsvekkende at det er Gjenopptakingskommisjonen som har sørget for det. Han har søkt sju ganger totalt, og så er det fremmet to klager i tillegg. Så dette er alvorlig, sier Sjødin til Dagsavisen.

Han har sittet inne i alle disse åra for noe han ikke har gjort.

—  Arvid Sjødin, advokat

– Er du desillusjonert på vegne av rettsstaten?

– Ja. Det er jeg, fullstendig. Så jeg stoler ikke på noen.

Økonomi spiller inn

Dommen mot Viggo Kristiansen er en av flere meget profilerte norske saker i nyere tid der det viser seg å ha blitt begått grove justisfeil. Arvid Sjødin har jobbet på to av dem, både Baneheia- og Birgitte Tengs-saken. I begge sakene er feil personer blitt dømt for alvorlige forbrytelser.

Hva er det som går så fryktelig galt i sånne saker? Er det politiets avhørsteknikk som ikke fungerer?

– Ja, en god del skyldes det, i tillegg til at de har manglende evner til å se hva saken dreier seg om. I tillegg har de en forutinntatthet som gjør at man bestemmer seg på et tidlig tidspunkt hva de tror er rett, og da vil de ikke se på ett eneste bevis dersom det ikke stemmer med teorien deres. Det er det som er det alvorlige i denne typen saker.

Man bestemmer seg på et tidlig tidspunkt hva de tror er rett, og da vil de ikke se på ett eneste bevis dersom det ikke stemmer med teorien deres.

—  Arvid Sjødin

Hvordan er det mulig i et rettsstat å ha tunnelsyn når man jobber med så alvorlige saker?

– Det har også noe med økonomi å gjøre. Om vi ser på regjeringene fra 2013 og til i dag så blir det stadig gjort inngrep i midler som skal gå til rettssikkerhet. Og det tar vekk rettssikkerheten. Det er ikke mer enn ett år siden at en ikke kunne få fri sakførsel en gang, eksempelvis fylte ikke en som var uføretrygdet vilkårene til fri sakførsel.

Dersom man skulle havne i en situasjon der man blir mistenkt for å ha gjort noe galt, er Norge et ekstra farlig land å leve i?

– Ja, men jeg tror du kan finne at samme type feil er blitt begått i andre land også. Men forskjellen er at i Norge burde vi ha ressurser som gjør at man kunne hindre at det skjer.

Tvungen etterutdanning

I dokumentarserien om Baneheia-saken så er politiet blitt spesielt kritisert for sine forhør av Jan Helge Andersen, og påstått å ha lagt mulige forklaringer i munnen på han.

«Frem til 2001 hadde vi ingen utdanning i avhørsteknikk. Først da ble det utdannet instruktører i avhørsteknikk, og i 2004 ble opplæringen og de nye metodene obligatorisk for alle etterforskere som søkte videreutdanning på Politihøgskolen» skrev politioverbetjent, lærer ved Politihøgskolen og forsker Asbjørn Rachlew i en kronikk i VG nylig.

Arvid Sjødin forteller at han har merket resultatene.

– Etter Birgitte-saken ble det en kraftig endring i det. Da måtte tusen politifolk på tvungen etterutdanning. Den gangen var det Asbjørn Rachlew som fikk i oppdrag å endre avhørsteknikkene i Norge. Så i dag så springer de ikke etter at folk skal tilstå, i dag er det mer at de objektive bevisene som skal avgjøre om vedkommende har gjort det.

Asbjørn Rachlew har fortalt at i moderne forhør så skal man lete etter ting som viser uskyld framfor å lete etter ting som viser skyld?

– Ja, det stemmer.

Noen ganger tilstår folk under press ting de ikke har gjort, hvorfor skjer det?

– Om vi ser på for eksempel Birgitte-saken så ble fetteren fortalt hele tiden at «vi vet at du har gjort det, og vi kan bevise det. Men du husker det ikke selv». Han begynte å tvile på seg selv og trodd til slutt at han hadde gjort det og ikke husket det. Han fortalte at han hadde fått beskjed av politiet at han ville få mareritt om han ikke tilsto, sier Sjødin, og legger til at fetteren til Birgitte Tengs fortsatte å ha mareritt tiden etter at han hadde tilstått også.

– Jeg spurte hva han opplevde i disse marerittene, og da svarte han: «Jo, jeg står i gågata i Kopervik og så kommer alle som bor derimot meg og sier: «Du har drept Birgitte, du!» og så trår Birgitte fram på siden av meg og sier: «Nei, han har ikke gjort det!». Da reiste jeg rett tilbake til Haugesund og forlangte å få alle dokumentene i saken utlevert. Det viste seg at de hadde holdt unna 18 ringpermer med dokumenter.

Men dette er jo helt spinnvilt?

– Ja, det er vilt. Helt vilt.

Desillusjonert

I disse dager er true crime-serier blitt populære og det nøstes opp i gamle saker én etter en. Dessverre skjer det uten flere avgjørende bevis. De har nemlig politiet kastet, et ferskt eksempel er Tina Jørgensen-saken. I 2017 fortalte moren til Tina Jørgensen at hun ikke fikk vite at bevisene var kastet før i 2013, altså 13 år etter drapet og over ti år etter at bevisene ble kjørt på søppelfyllingen.

I Baneheia-saken fikk Viggo Kristiansens forsvarer Sigurd Klomsæt i 2010 beskjed av Rettsmedisinsk institutt (RMI) om at DNA-bevis var destruert. Senere ble 199 bevis funnet i en fryser. I 2011 da Klomsæt forsøkte å få saken gjenopptatt i Gjenopptakelseskommisjonen skal han, ifølge NRK ha spurt Bente Mevåg fra Folkehelseinstituttet direkte: «Det at bevisene i saken er destruert: hva betyr det for sakens opplysning i dag ut fra det du redegjorde for innledningsvis? Om nye metoder og nye måter å undersøke på?» hvorpå Mevåg svarte: «Det vet jeg ikke om jeg ønsker å si så mye om. Det jeg vet er at det finnes ikke regler for oppbevaring av bevis».

– Mange av disse sakene er fra 1990-tallet så nå har de begynt å lære ting, og spesielt oslopolitiet har gjort en kjempejobb og har etterforsket Baneheia på en helt annen måte enn det som var vanlig den gangen.

Politiets forhørsmetoder har vært hemmelige, opplever du at de har vært villige til å innrømme feil?

– Nei, det er svært få politifolk som har bedt om unnskyldning etterpå, sier Sjødin.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Viggo Kristiansen

  • Født 24. mai 1979.
  • Ble sammen med Jan Helge Andersen i 2001 funnet skyldig i Kristiansand byrett, og deretter i Agder lagmannsrett i 2002 for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.
  • Lagmannsretten dømte ham til 21 års forvaring med en minstetid på ti år.
  • Det finnes ingen fellende tekniske bevis mot Kristiansen. Han ble dømt hovedsakelig som følge av kameraten Jan Helge Andersens vitnemål.
  • To ganger har han forsøkt å få saken opp for Høyesterett, uten å lykkes. Ankene, fremmet i henholdsvis 2002 og 2010, ble forkastet av ankeutvalget.
  • Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Etter fire tidligere forsøk fikk han straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i 2021. 1. juni samme år ble han som følge av en avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg, løslatt etter nesten 21 år i fengsel.
  • I løpet av påtalemyndighetens nye etterforskning i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaken mot Viggo Kristiansen, er det med nye analysemetoder blitt påvist at flere av DNA-sporene som ble sikret fra Lena Sløgedal Paulsen, peker mot Jan Helge Andersen. Ingen av prøvene pekte mot Viggo Kristiansen.

(NTB)

---





Mer fra Dagsavisen