Regjeringen vil ikke øremerke penger til akutthjelp for psykisk helse

Kirkens SOS og Mental helse er spydspissene som mennesker i akutte livskriser kan ringe for å få hjelp – et lavterskeltilbud som hvert år redder mange liv. De er de to organisasjonene i Norge som mottar flest henvendelser fra mennesker som ønsker å begå selvmord.

– Ja, kall oss ambulansetjensen for psykisk helse, fordi det er det vi er. Vi er på jobb og redder liv døgnet rundt når alle andre har gått hjem, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS.

Ja, kall oss ambulansetjensen for psykisk helse, fordi det er det vi er.

—  Lasse Heimdal, Kirkens SOS

Tidligere år har de fått tidlige signaler i statsbudsjettet hva de har å disponere i året som kommer. Fra statsbudsjettet ble kjent er de nå blitt gjort oppmerksomme på at de heretter blir nødt til å søke i en fellespott for å få midler til å dekke inn halvparten av kostnadene for 2023.

– Som for eksempel i år, så fikk vi, Kirkens SOS og Mental Helse, rundt 27 millioner til å planlegge arbeidet. Nå har vi fått beskjed om at vi må søke om midler og kanskje i konkurranse med flere. Det betyr også at vi ikke vil få beskjed om hva vi får før Helsedirektoratet har fått et tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og det betyr for oss at vi i beste fall ikke vil vite før i februar en gang hva slags økonomiske rammer vi har for neste år, sier Lasse Heimdal.

I praksis betyr det at neste år vil de bli nødt til å nedskalere arbeidet, til tross for at regjeringen har sagt det skal satses på psykisk helse.

– Ja, det er virkelig et paradoks, sier Lasse Heimdal.

Kvalitet og rettferdighet

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol mener tilskudd må brukes mer målrettet for å nå mål om rettferdig fordeling og sosial utjevning. Da kan ikke midlene øremerkes til enkelte organisasjoner.

– Vi har forståelse for at endringen innebærer at noen mottakere får redusert forutsigbarhet, men vi mener det er viktigere med likebehandling og transparens omkring tildelingskriterier, sier Kjerkol til Dagsavisen.

– Tilskudd er kraftfulle virkemidler, og denne regjeringen ønsker at det fra start skal være tydelig at vi ønsker en mer rettferdig fordeling på veien mot nye mål og bedre tjenester. Hovedregelen er at tilskuddsmidler skal lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. Slik får flere mulighet til å søke tilskudd og ulike tilnærminger for oppnåelse av mål og samfunnseffekter kan vurderes opp mot hverandre.

Kjerkol sier økt bruk av øremerking under den forrige regjeringen har ført til at det har blitt stadig mindre penger til de søknadsbaserte ordningene.

Vi mener alle bør ha lik anledning til å søke tilskuddsmidler

—  Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister

– Denne utviklingen snur vi nå. Vi mener alle bør ha lik anledning til å søke tilskuddsmidler, og at det er kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler du skal få. Det betyr også at vi foreslår å ta bort øremerkingene til betydningsfulle institusjoner på psykisk helse og rusområdet. Samtidig legges mesteparten av midlene inn i ordninger som disse kan søke om midler fra, sier Kjerkol.

[ – Vi snakker om en konflikt mellom det autoritære og det demokratiske ]

Fagpersoner

Mental Helse har 90 ansatte, mens Kirkens SOS har 60 ansatte og 1500 frivillige medarbeidere, så det er et svært apparat som er i gang. Begge organisasjonene har døgnåpen telefonvakt og chat med frivillige som sitter parat til å hjelpe når leger og psykologer har gått hjem for dagen. Det er med andre ord et stort apparat som er i sving.

Nå skulle det være vanlige folks tur, nå skulle de svakeste få hjelp og det skulle satses på psykisk helse. Dette rimer overhodet ikke

—  Lasse Heimdal, i Kirkens SOS

Når den økonomiske situasjonen blir så uforutsigbar som nå, må de i verste fall nedskalere virksomheten neste år. Med usikkerhet rundt halve inntektsgrunnlaget frykter de at mange viktige fagpersoner også vil se seg om etter andre arbeidsgivere.

– Vi opplever det sånn at regjeringen ønsker mer åpenhet og fleksibilitet rundt pengebruken. Det kan vi forstå. Men, det er ikke snakk om bedrifter som selger pølser og brød her. Mental Helse og Kirkens SOS representerer de to største lavterskeltilbudene for mennesker i akutte livskriser. I fjor hadde vi nærmere 650.000 henvendelser og vi besvarte nesten 300.000 av dem. Det kom inn enormt mange samtaler fra mennesker som opplever alt fra ensomhet til desperate livssituasjoner, sier Heimdal, og fortsetter:

– Men når det gjelder 2023, så må vi vurdere å kutte kostnader og bruke tiden framover nå på å planlegge nedskalering istedenfor hvordan vi skal bruke energien på å nå flere mennesker. Det er en stor stressfaktor, og man kan spørre seg om de forstår hvordan ting fungerer i arbeidslivet med ansattes rettigheter, meldeplikter for omorganisering og så videre. Slikt tar tid, det er ikke noe vi kan begynne med i februar 2023, etter at departementet i beste fall har mottatt har mottatt tildelingsbrevet i januar, sier Heimdal.

– Ikke minst er dette en stor kontrast til det regjeringen sier. Nå skulle det være vanlige folks tur, nå skulle de svakeste få hjelp og det skulle satses på psykisk helse. Dette rimer overhodet ikke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen