Boka «Clas Brede – Hoppsjel» er ført i pennen av ekteparet Terje Svabø og Astrid Versto og er et resultat av en årelang relasjon mellom hoppsjelen Clas Brede Bråthen og forfatterne. Boka slippes tirsdag. Den gir nye innblikk i striden mellom Norges Skiforbund og Clas Brede Bråthen – men også i kampen for likestilling i hoppsporten og kvinnenes kamp for retten til å hoppe skiflyging.
Truet med søksmål
Det er ingen hemmelighet at LO (Landsorganisasjonen) engasjerte seg i kampen for at også hoppjentene skulle få slippe til i skiflygingsbakker. I boka «Clas Brede – Hoppsjel» kommer det imidlertid fram mer nytt om hoppstriden med FIS.
Få dager før møte i kalenderkomiteen i FIS, så sent som i april, truet LO-advokatene ved forbundsleder i NISO, Erlend Hanstveit, og leder for LO-advokatene, Atle Sønsteli Johansen, FIS med søksmål for brudd på EUs likebehandlingsregler dersom kvinnene ikke skulle få delta i skiflyging.
Det var advokat Anne-Lise Rolland og advokatfullmektig Line Ottersen Dahlberg som jobbet med saken på vegne av LO og NISO. 13. april 2022 snudde FIS. Det ble dermed ikke noe søksmål. FIS vedtok at verdens første skiflygingskonkurranse for jenter skulle foregå i verdens største hoppbakke – Vikersund. Det ble stilt krav om minst 15 deltakere, alle over 18 år, står det i boka.
– Det var en milepæl, hevder forfatterne Versto og Svabø.
En årelang kamp var vunnet. Det var også viktig for LO.
– Følte aldri at det var noe press
I boka gjengis en e-post fra Atle Sønsteli Johansen til forfatterne:
– Vi har ikke æren for at en av de siste mannsbastioner falt. Det er resultat av årelang kamp. Men vi føler brevet medvirket til det og er nokså sikre på at FIS ikke ønsket en rettslig prøving av diskrimineringsreglene i EU, med tilhørende negativt fokus og omdømmetap, skriver Johansen.
– Likestillingsarbeidet har vært helt avgjørende for oss. Vi har vært kompromissløse når det gjelder det spørsmålet, sier LO-sekretær Are Tomasgard i boka.
LOs krav om å «stå på i likestillingskampen» har ifølge forfatterne vært direkte rettet til Clas Brede Bråthen som sportssjef.
Selv føler ikke Bråthen at det har vært et press.
– Press høres ut som et negativt ladet ord. Jeg følte aldri at det var noe press, men heller at LO og hopp sto støtt sammen. At LO var så tydelig hjalp også meg til å være tydelig, sier Clas Brede Bråthen til FriFagbevegelse.
– Det ga meg også mer tyngde bak kampen at LO-ledelsen var så tydelig. Samtidig kan det også hende at det medvirket til at det smalt som det gjorde, poengterer Bråthen.
Hørte på faren
Han er evig takknemlig for at han fulgte rådet til sin far. Er det mulig, må du alltid organisere deg, sa han. I konflikten med Norges Skiforbund fikk han virkelig føle på hvor viktig det var.
– Jeg fikk en eventyrlig hjelp fra Marit (Håvemoen, advokat) og Atle (Sønsteli Johansen, leder for LO-advokatene). I mine øyne har de vært ekstremt flinke, men også veldig bra folk. De legger noe mer i det enn at det bare er en jobb. Og de var spesielt flinke til å holde fokuset oppe. Det hjalp meg veldig, sier Clas Brede Bråthen.
I boka kaller forfatterne Astrid Versto og Terje Svabø ham «landets fremste hoppentusiast, men også så mye mer».
Den bitre konflikten som preget hopp-Norge i fjor belyses detaljert, og med nye opplysninger om hva som skjedde i skiforbundets lokaler på Ullevaal.
– Tidligere skipresident Erik Røstes og avtroppende generalsekretær Ingvild Bretten Bergs strategi feilet. De ville bli kvitt Clas Brede og fikk skistyret og hoppkomiteen med seg på et karakterdrap av Clas Brede. Grasrota og hoppledelsen svarte og organiserte seg: Skiforbundets topper ble kastet fra sine posisjoner, oppsummerer Terje Svabø overfor FriFagbevegelse.
Midt i kryssilden sto altså også LO. På den ene siden som hovedsponsor. På den andre siden med juridisk bistand for nettopp Clas Brede Bråthen gjennom hans medlemskap i Handel og Kontor.
– Konflikten mellom meg og skiforbundet utviklet seg mer og mer til å bli en mediefarse. Jeg lurte tidvis på hva som i det hele tatt var på den andre siden. Men jeg mener helt oppriktig at jeg verken sa eller gjorde noe annet enn det man kunne forvente av en i min rolle, sier Clas Brede Bråthen.
Startet tidlig
I boka kommer det fram at LOs forhold til hoppsporten allerede startet med Yngve Hågensen som LO-leder, mellom 1989 og 2001. Allerede da ble det knyttet tette bånd mellom LO og hoppsporten.
Da Gerd Kristiansen var LO-leder, fra 2013 til 2017, ble det inngått en omfattende samarbeidsavtale. Blant annet nettopp på grunn av jentesatsingen. LO-sekretær Are Tomasgard har vært sentral i LOs hoppsatsing.
– Fordi hoppsporten jobber etter de samme verdiene som LO: Lagbygging og fellesskapets kraft for individuelle prestasjoner, poengterer han i boka.
Boka skildrer hans barndom og egen hoppkarriere inntil den ble parkert da han stiftet familie og ville bruke tiden på andre ting enn å hoppe.
Den skildrer hans karriere som trener, og tar oss i detalj med på striden med Norges Skiforbund. Det var i slutten av juni 2020 «Bråthen-saken» for alvor begynte å rase.
Innsatsen til Clas Brede Bråthen var også en av hovedårsakene til at LO fornyet sponsoravtalen med tre nye år fra 2019. Men ifølge Versto og Svabø var ikke Norges Skiforbund like glad for hoppsjefens innsats. Allerede høsten i 2018 begynte «jakten» på Bråthen.
Før jul samme år fikk Clas Brede beskjed fra sin arbeidsgiver, etter uttalelser i et intervju i Dagbladet.
– Dersom vi ikke mottar uttalelse fra deg innen dette tidspunktet vil arbeidsgiver foreta en vurdering av uttalelsene uten å kunne ta hensyn til ditt syn, var beskjeden han fikk.
Kontaktet advokat
Clas Brede Bråthen kontaktet advokat da han mottok advarselen i desember 2020. Det var like nødvendig med advokatbistand da han senere fikk beskjed om at Norges Skiforbund ikke ville skrive ny kontrakt med ham etter 17 år som midlertidig ansatt.
17 år som midlertidig! Det klinger ikke bra på Youngstorget.
For å gjøre en lang historie kort: Det endte med et forlik. Selv om Bråthen selv ikke liker det ordet.
– Forlik er vel noe du har i rettssystemet. Vi fikk en avtale som forhindret at vi gikk til retten med saken. Vi følte at den avtalen var noe det var riktig å gjøre der og da, sier han.
Nå kan det se ut som at han kan komme tilbake som sportssjef.
– Jeg registrerer at mange mener det kommer til å skje. Hvis det er ønsket, ser jeg ikke bort fra at jeg kan bli det, er hans svar.
Uansett er han i ferd med å forberede en ny sesong. Han føler hopplandslaget er godt forberedt, men innrømmer at konflikten og konsekvensen av den fortsatt preger sporten.
– Vi har en formidabel oppgave for oss med å gjenreise byggverket som vi alle synes så fint ut før denne konflikten startet. Det er heller ikke lett å erstatte avtalen til LO over natta. Vi har mye krevende arbeid foran oss, sier Clas Brede Bråthen.
Saken fortsetter under videoen
Vil bidra til ro
Både tidligere skipresident Erik Røste og tidligere generalsekretær i Norges Skiforbund, Ingvild Bretten Berg, er kontaktet med tanke på tilsvar. Sistnevnte har ikke besvart vår henvendelse. Det har Erik Røste. Han vil imidlertid ikke kommentere påstandene i denne boka.
– Det ble for snart et år siden inngått et forlik hvor Clas Brede ble tilbudt og takket ja til en ny stilling i Norges Skiforbund. Med forliket var det viktig og riktig å legge saken bak oss og se framover. Organisasjonen og sponsorene ønsket ro og at det skulle bli «stille i fjøset». Det både har jeg og vil jeg fortsette å bidra til. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere påstandene i denne boka, sier Erik Røste til FriFagbevegelse.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Kampen for kvinner i skiflyging
Her er noen av skrittene på veien
- 17. februar 1998 er østerrikske Eva Ganster (18) prøvehopper i forkant av mennenes verdenscuprenn i skiflygingsbakken i Vikersund. Med samme fart som i konkurransen gjorde Ganster tre hopp.
- I 2003 setter østerrikske Daniela Iraschko utfor skiflygingsbakken i Kulm. Hun hopper 200 meter.
- I 2004 oppstår en opphetet debatt om hvorvidt en håndfull kvinner skal få muligheten til å delta i trenings- og prøveomgangene under kontinentalcuprennene for menn i Vikersund. Norges Skiforbund, arrangøren, trenerne og juryen sier alle ja. Rennsjef i Det internasjonale skiforbundet, Sepp Gratzer, sier derimot nei. Det samme gjør lederen for hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Torbjørn Yggeseth. FIS-toppene når imidlertid ikke fram. Anette Sagen, Line Jahr, amerikanske Lindsay Van og svenske Helena Olsson setter utfor i Vikersund-bakken. Sagen lander på 174,5 meter.
- Debatten fortsetter å rase i tiden som følger. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse rykker blant annet ut mot Torbjørn Yggeseth.
- I 2007 får Anette Sagen og Line Jahr igjen prøvehoppe i Vikersund. Den norske duoen lander på henholdsvis 149 og 127 meter.
- I 2017 blusser debatten opp på ny. Maren Lundby lanserer at hun vil forsøke å få innpass som prøvehopper under skiflygingsrennene i Raw Air. Det skaper storm i Hopp-Norge. Landslagssjef Christian Meyer sitter med den endelige avgjørelsen om Lundby skal gis grønt lys. I samråd med hovedpersonen besluttes det til slutt at hoppdronningen fra Bøverbru utsetter Vikersund-drømmen. Lundby sier det er hennes eget valg.
- I mai 2018 fjerner FIS regelen om at kvinner ikke får hoppe lenger enn 118 meter.
- I 2019, 2020 og 2021 er det aldri aktuelt for kvinnene å sette utfor i Vikersund. Verdenscupfinalen i Russland legges til samme helg som mennene hopper i mammutbakken i Modum.
- På kalendermøtet til verdenscupkomiteen våren 2021 stemmes det over et norsk forslag om at kvinnene skal få slippe til i skiflyging. Det blir nedstemt med 9 av 16 stemmeberettigede som sier nei. Blant dem er store hoppnasjoner som Østerrike, Tyskland, Slovenia og Japan.
- 13. april 2022 ender avstemningen med enstemmig ja til skiflyging for kvinner.
Kilde: NTB
---
