Bøker

– Det er lettere å finne en bok man liker på BookTok enn på et bibliotek

I sommer slo Forleggerforeningen alarm om unges lesevaner, og pekte spesielt på at gutter leser mindre enn jenter. Sarah Jørgensen (17) har lest ti bøker etter at hun oppdaget BookTok.

– Jeg synes det er veldig gøy å lese, jeg. Men jeg har ikke alltid syntes det.

Det sier Sarah Jørgensen (17) til Dagsavisen. Det begynte med BookTok, en emneknagg som fungerer som en underkanal på TikTok, der brukere deler boktips, leseropplevelser og annet bokinnhold. Emneknaggen har over 60 milliarder visninger, og når særlig unge lesere.

TikTok eies av det kinesiske selskapet Byte Dance, og er en app der brukere kan dele korte videoer, og algoritmene styrer hvilke videoer som går viralt.

– En venninne av meg sa at hun hadde lest en bok hun hadde sett på BookTok, at den var bra og at alle leste den. Så da begynte jeg å lese den jeg også, og jeg likte den, og fortsatte bare å lese, sier Jørgensen.

Færre unge leser

Allerede for fire år siden viste tall fra den internasjonale PISA-undersøkelsen at flere elever enn før ikke leser frivillig. Samtidig øker tiden de bruker på å lese på skjerm. En større andel enn tidligere forteller at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må. Dessuten er leseforståelsen dalende.

Siden Jørgensen oppdaget BookTok-universet tidligere i år har hun lest ti bøker.

Flere bokhandlere har begynt å sette oppe egne hyller og anbefalinger med Booktok-bøker.

– Store samfunnskostnader

Dagsavisen møter Sarah Jørgensen og fire venner på Nesodden Videregående skole. Alle har et litt ulikt forhold til lesing. Jørgensen leser mye, venninnene Caroline Hvarnes-Lykka (17) og Tiril Røstad (17) leser iblant, hvis de finner bøker de interesserer seg for og kan relatere til. Ismael El-Mahdy (17) leser i ferier, mens Torjus Modalsli (17) ikke kan huske sist han leste en bok.

I sommer slo Forleggerforeningen alarm om nedgangen i lesing blant unge gutter. 1 av 3 gutter i alderen 15–19 leste ikke én eneste bok i fjor. Leder for Norske Barne- og Ungdomsforfattere (NBU), Alexander Løken, mener det største problemet er ringvirkningene det kan gi at unge mennesker mangler tekstforståelse. Heidi Austlid fra Forleggerforeningen mener at samfunnskostnadene av at mange unge ikke leser, og spesielt gutter, kan bli ganske store.

– En ting er de individuelle kostnadene dette gir, kan du ikke lese kan du ikke lære noe annet heller, du blir beriket som menneske ved å kunne lese og finne glede i en bok. Men samfunnskostnadene kan også bli ganske store. Hvis halvparten av ungene våre verken liker å lese eller er gode på det, gjør det noe med hele den totale verdiskapingen vår. Derfor velger jeg å slå litt alarm om dette, sa Austlid til Dagsavisen.

Ikke lest siden barneskolen

Verken El-Mahdy eller Modalsli hadde hørt om BookTok før venninnene fortalte dem om det, og har ikke blitt påvirket av det stadig voksende universet på TikTok.

– Jeg tror ikke jeg har lest en bok siden barneskolen, egentlig. Det eneste jeg leser utenom skoletiden er på sosiale medier, eller kanskje noen artikler, sier Modalsli.

– Når jeg har tid til å lese, som i sommerferien, kan jeg kanskje gjøre det. Men det er periodebasert, sier El-Mahdy.

Heidi Austlid, leder for Forleggerforeningen.

Innlevelse

Modalsli og El-Mahdy har ikke til vane å snakke med noen av vennene sine om bøker. De snakker heller om filmer, og kanskje musikk. Modalsli tror det er lettere å finne en film man liker enn en bok man liker.

Jørgensen har flere ganger valgt boka fremfor filmen, og har på kort tid lest ti bøker etter at BookTok satte fart på leselysten.

– Hva er det bøker gir deg, som du ikke får av film?

– Jeg synes det er mye mer intimt å lese en bok. Jeg føler at jeg blir så mye bedre kjent med karakterene, og at jeg lettere lever meg inn i en bok enn jeg gjør i filmer. Ofte når jeg ser på film er jeg på mobilen samtidig og følger ikke helt med, så da blir det ganske kjedelig, sier Jørgensen.

Inspirert av BookTok

Det går for det meste i kjærlighetsromaner, mens Hvarnes-Lykka også er glad i krim. Røstad har også begynt å lese litt mer enn vanlig etter at Jørgensen introduserte henne for bøker hun hadde oppdaget på BookTok.

– Jeg tror at en av grunnene til at BookTok har blitt så populært, er at det har gitt flere en forståelse for hva det innebærer å lese og forstå, og ikke bare lese for å lese. Da blir det fort bare ord som går rett inn og rett ut igjen. Å faktisk forstå innholdet og tenke over om det er gøy og spennende, har mye å si, sier Røstad.

– Jeg vil heller se på BookTok for å finne en bok å lese enn å gå på butikken og lese på baksiden av bøker, sier Hvarnes-Lykka, og får støtte fra Jørgensen:

– Det er lettere å finne en bok man kanskje liker på BookTok enn på et gigantisk bibliotek hvor man må gå rundt å lete.

Unge og konsentrasjonsvansker

– Hva er grunnen til at så mange unge i dag ikke leser, tror dere?

– Jeg tror det handler om prioriteringer, at mange prioriterer andre ting enn det å lese en bok. Før hadde man kanskje ikke så mye annet å drive med, og hadde mer tid til å lese, men nå er det så mange andre alternativer: fritidsaktiviteter som teater og idrett. Og skjerm, da, sier Hvarnes-Lykka.

– Bruker dere mye tid på skjerm?

Svaret er enstemmig ja. De innrømmer det. I en liten mobiltelefon finnes det en haug av alternative ting å bruke tid på.

– Det er veldig mye annen underholdning enn bøker tilgjengelig. Jeg synes det er mer slitsomt å sette seg ned å lese en bok enn å bare scrolle gjennom mobiltelefonen, sier Modalsli.

– Er det fordi det krever mer konsentrasjon av deg?

– Ja, jeg føler jeg må konsentrere meg mer og sette av tid. Mobilen er man bare på uten å tenke over det. Jeg tror nok sosiale medier og mobilbruk er mye av grunnen for at unge ikke leser så mye, fortsetter han.

El-Mahdy nikker bekreftende. Han tror unge i dag i større grad sliter med å konsentrere seg enn før. De er vokst opp med en drøss av digitale alternativer.

– Jeg snakket med læreren min for en stund siden om det, som mente at unge i dag sliter mer med å konsentrere seg. Det kan være at mobilen har fungert som en form for distraksjon, sier han.

Må være tilgjengelig

På spørsmål om de blir stressa av den alltid påloggede digitale verden, er de alle litt nølende.

– Både og, kanskje. Men jeg hadde aldri klart å sette meg ned på en fredag eller lørdag og lese en bok, hvis det plinger mye fra gruppechatten på Facebook. Da må jeg se over alle meldingene etterpå, kanskje det er avtalt et sted man skal møtes, og så blir det plutselig stress, sier Jørgensen.

Hun leser både hjemme og i ferier, men faller lettere ut av det når hun også har skole.

– Da er jeg mer stressa, og blir lettere distrahert. Plutselig får man en viktig melding, og da må man jo svare, sier hun.

– Kanskje man føler at man må være tilgjengelig, ja, at man ikke kan legge vekk mobilen i en time til fordel for en bok, sier El-Mahdy.

– Føler dere det?

De ler litt, mens en av dem slenger ut ordet «FOMO», forkortet for fear of missing out, som er en betegnelse på frykten for å gå glipp av noe, stort sett noe gøy.

– Jeg føler ikke nødvendigvis det. Hadde jeg bestemt meg for det hadde jeg sikkert klart det, sier El-Mahdy.

Røstad derimot, måtte ha satt mobilen på nattmodus hvis hun skulle klart å ikke la seg distrahere.

– Hvis det er en bok jeg synes er spennende, kan jeg sitte å lese kjempelenge, men er den kjedelig har det gjerne bare gått ti minutter når jeg føler at jeg egentlig har lest lenge, sier hun.

Felles interesse

Røstad tror at det også har mye å si at andre liker å lese.

– Man begynner jo ofte på en sport fordi venner går på den sporten, sier Røstad og legger til:

– Hvis Torjus hadde lest en bok og gått for å snakke med Ismael om det, men blitt møtt av null interesse, så vil jo ikke Torjus snakke om det igjen, og kanskje ikke fortsette å lese. Hvis ingen man er venn med viser noe interesse for det man gjør, senkes nok ens egen interesse også.

De lurer også på om det er lettere for jenter enn gutter å finne bøker de interesser seg for.

– Vi leste faktisk en bok i engelsktimene i fjor, og den likte både jentene og guttene godt. Det tror jeg handlet mye om at det gikk an å relatere til den, den var rettet mot ungdommer generelt, og handlet ikke bare om kjærlighet, sier Hvarnes-Lykka.

– Hvilken bok var det?

– «The Perks of Being a Wallflower» av Stephen Chbosky.

Bidrar til mestring

Både Heidi Austlid i forleggerforeningen og Alexander Løken i Norske Barne- og Ungdomsforfattere (NBU), trekker fram at konsekvensene av at mange unge ikke leser, og spesielt gutter, kan være at de går glipp av kunnskap, kreativitet og fantasi, og muligheten til å utvikle et emosjonelt språk gjennom bøkene. Dagsavisen spør ungdommene om dette er noe de har tenkt over.

– Sarah har sagt at det å lese engelske bøker har hjulpet henne i engelskfaget på skolen, med både skriving og forståelse. Det opplever jeg også i norskfaget. Det blir lettere å strukturere tekst og man kan bruke det man har lest til å være kreativ, sier Røstad.

– Jeg tror det også påvirker det psykiske. Hvis man tar seg tid til å lese en bok og opplever det som avslappende, kan det kanskje redusere stressproblemer og fungere beroligende, sier El-Mahdy.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen