Nyheter

Nobels fredspris tildeles Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties

Belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties får Nobels fredspris for 2022

Bjaljatski er en forfatter og menneskerettsaktivist fra Belarus.

Han satt fengslet mellom 2011 og 2014, og han ble i 2020 pågrepet og fengslet på nytt etter omfattende demonstrasjoner mot regimet i Belarus. Han sitter fortsatt fengslet uten dom.

Kona overveldet

Kona til Ales Bjaljatski ble overveldet av nyheten om at ektemannen er tildelt Nobels fredspris.

– Jeg er overveldet av følelser, sier Natalia Pinstjuk.

– Jeg vil få uttrykke min dypeste takknemlighet overfor Nobelkomiteen og verdenssamfunnet som har anerkjent det arbeidet Ales, hans kollegaer og hans organisasjon har gjort, sier hun.

Deler

Ales Bjaljatski deler årets fredspris med to organisasjoner. Menneskerettsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av aktivister fra tidligere Sovjetunionen som ville sikre at ofre for regimes undertrykkelse aldri ble glemt.

Få timer etter at de ble tildelt Nobels fredspris, møter organisasjonen Memorial i retten i Moskva, i en av de mange prosessene mot menneskerettsaktivistene.

Memorial har vært under hardt press fra president Vladimir Putins regime. En domstol har stengt ned virksomheten deres i Russland.

Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007. Etter Russlands invasjon av Ukraina har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.

– Vi er glade, sier direktør Oleksandra Romantsova i nobelprisvinner Center for Civil Liberties i Kyiv.

– Vi har fortsatt mye arbeid vi må gjøre for at vi skal kunne vinne, skriver hun på Facebook og varsler en pressekonferanse i Ukrainas hovedstad lørdag.

Saken fortsetter under videoen

Russisk fredsprisvinner: – Føler nesten vi ikke fortjener å ta imot pris sammen med ukrainerne

Fredsprisen mottas med blandede følelser i russiske Memorial. De har dårlig samvittighet for hvordan Russland er blitt, sier juridisk leder i organisasjonen.

Den russiske menneskerettsorganisasjonen, som har dokumentert overgrep både under sovjettiden og i Tsjetsjenia-krigene, er beordret stengt av Vladimir Putin. De deler prisen med den belarusiske politiske fangen Ales Bjaljatski og ukrainske Center for Civil Liberties.

– Det er en veldig merkelig tid å få denne prisen i. For ting kunne ikke ha vært verre. Mange av mine kolleger føler at de ikke fortjener denne prisen. Vi gjorde ikke nok som sivilsamfunn for å forhindre at Russland ble som det er nå, sier Natalija Sekretareva, juridisk leder og medlem av menneskerettsrådet i Memorial, til NTB.

– Veldig, veldig vanskelig

Hun sier det blir spesielt å ta imot fredsprisen sammen med en ukrainsk organisasjon når hun er fra et land som har gått til krig mot naboen.

– Jeg tror det er en ære for oss, men også en følelse av at vi nesten ikke fortjener å stå ved siden av dem. Vi er fra landet som har angrepet, og som skaper så mye urettferdighet i Ukraina. Og så skal vi stå sammen. Det er veldig, veldig vanskelig, sier Sekretareva.

Hun sier det er veldig, veldig vanskelig for dem å operere i Russland nå. Vladimir Putins politistat har strammet grepet. Kritikk kan møtes med lange fengselsstraffer.

– Jeg vil si at frihet er en utopi, og demokrati er en utopi. Jeg tror mitt favorittsitat er et sitat fra Pussy Riot om at frihet ikke eksisterer hvis du ikke kjemper for det hver eneste dag, sier Sekretareva.

– Bursdagsgave til Putin

Hun sier at hun ikke tror fredsprisen kommer til å endre på mye for deres arbeid. Prisen kom samme dag som Memorial var i et rettsmøte i Moskva om myndighetenes forsøk på å konfiskere en bygning de eier, samt 11 millioner rubler.

Samtidig var det Putins bursdag.

– Det er en perfekt timing fordi vi hadde det rettsmøtet og det er Putins bursdag. Jeg tror det er en av mine favoritting, at det er en flott gave til ham på bursdagen, sier Sekretareva.

Hun sier at hun ikke tror sikkerhetssituasjonen deres blir påvirket nevneverdig, men er samtidig helt sikker på at myndighetene ikke kommer til å anerkjenne tildelingen som noe positivt.

Bittersøt følelse

Selv om Memorial har opplevd mye motgang før, sier hun at situasjonen nå er verre enn noen gang. Hun trekker linjene tilbake til Tsjetsjenia-krigen, og sier prisen er til heder for Natalija Jestemirova. Hun var Memorial-leder i Tsjetsjenia og ble drept i 2009.

– Hun er et symbol på hva vi står for, sier Sekretareva.

Jestemirova er en av mange russiske menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister som har måttet bøte med livet. Deres arbeid bør hylles, sier Sekretareva, selv om mange altså mener de ikke har gjort nok.

– Det er en bittersøt følelse. På en side har det sivile samfunnet betalt en høy pris, på den andre siden har vi ikke klart å hindre at vi endte opp her, sier hun.

Nobelkomiteen bekymret

Nobelkomiteen frykter at tildelingen av fredsprisen kan føre til farligere forhold for prisvinnerne og er særlig bekymret for Ales Bjaljatski.

– Det er et dilemma vi i Nobelkomiteen ofte står overfor, og en vurdering vi alltid tar på det største alvor, svarer Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen på spørsmål fra NTB.

Hun påpeker at personene bak organisasjonene velger å ta en risiko, betale en høy pris og vise mot ved å kjempe for sine syn.

I år er Nobelkomiteen særlig bekymret for prisvinner Ales Bjaljatski. Menneskerettsaktivisten og forfatteren sitter fengslet uten dom i Belarus.

– Han er fengslet under særlig vanskelige forhold, og vi ber om at denne prisen ikke påvirker ham negativt, men håper den kan bidra til å styrke hans kampånd.

Ber om løslatelse

Nobelkomiteen oppfordrer også til at Ales Bjaljatski må løslates.

– Vi håper at dette kan skje, og at han kan komme til Oslo for å motta denne æresutmerkelsen, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

Hun erkjenner at dette trolig blir vanskelig.

– Det er tusener av politiske fanger i Belarus, og jeg er redd mitt ønske ikke er særlig realistisk. Men jeg oppfordrer til at han løslates, sier hun.

– Ikke rettet mot Putin

Under spørsmålsrunden etter at det ble offentliggjort at belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties får Nobels fredspris for 2022, fikk Berit Reiss-Andersen spørsmål fra NTB om fredsprisen er rettet mot Russland president.

– Denne prisen er ikke rettet mot Putin, svarte lederen for Nobelkomiteen.

Russlands president fyller fredag 70 år, samme dag som det ble offentliggjort at belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties får Nobels fredspris for 2022.

– Prisen har ikke noe å gjøre med bursdagen hans eller ham, annet enn at hans regjering og regjeringen i Belarus representerer autoritære styresmakter som undertrykker menneskerettighetsaktivister. Og oppmerksomheten som Putin har pådratt seg, som er relevant i denne sammenhengen, er måten sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere blir undertrykt på. Det er det vi vil få fram med denne prisen, sier Reiss-Andersen.

Nobelhistoriker: Veldig politisk

For andre år på rad tildeles Nobels fredspris til en russer. Det er en veldig politisk pris, sier nobelhistoriker Asle Sveen.

– Kombinasjonen de gjorde nå med Ukraina, Russland og Belarus, er nesten genial. Da kan de begrunne det med at de jobber for brorskap mellom disse tre nabofolkene, som jo var sammen i Sovjetunionen, sier Sveen til NTB.

Det har aldri før skjedd at to organisasjoner og én person får prisen samme år. Sveen mener tildelingen er «veldig» politisk.

– Reiss-Andersen kan si så mye hun vil at den ikke er rettet mot bursdagsbarnet Putin, men den vil mottas med veldig stor irritasjon av både Lukasjenko og Putin, sier Sveen og viser til president Aleksandr Lukasjenko i Belarus og Russlands president Vladimir Putin.

Det er spesielt med en russisk fredsprisvinner for andre år på rad, mener Sveen.

– Men det er veldig dramatiske tider med en gal mann, vil jeg nesten si, i Moskva som truer med atomvåpen og er helt irrasjonell med sine handlinger, sier han.

Fredspristildelingen vil være en stor oppmuntring til de opposisjonelle, mener Sveen.

– Men jeg er usikker på hvordan myndighetene vil reagere – om de vil slå hardere ned på opposisjonen eller prøve å tie det i hjel. Det blir veldig spennende å følge internasjonale reaksjoner nå, sier han.

Tikhanovskaja: En anerkjennelse

Nobelprisen anerkjenner kampen for frihet og demokrati, sier Belarus’ opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja etter at landsmannen Ales Bjaljatski fikk prisen.

– Gratulerer til den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen og den politiske fangen Ales Bjaljatski for å ha mottatt Nobelprisen for 2022. Prisen er en viktig anerkjennelse for alle belarusere som kjemper for frihet og demokrati. Alle politiske fanger må løslates, skriver hun på Twitter.

I et innlegg på Telegram kaller Tikhanovskaja Bjaljatski belarusernes stolthet.

– Nå er det kjent over hele verden. Belarus har en fredsprisvinner som er imot diktatur og krig. Jeg gratulerer Ales og hans familie med denne prisen. Jeg er sikker på at dette er et veldig viktig tegn på støtte til familien, skriver hun.

Tikhanovskaja skriver også at Bjaljatski ikke får reise til Oslo for å motta prisen ettersom han sitter fengslet i hjemlandet.

– I likhet med tusenvis av belarusere sitter han bak lås og slå av politiske årsaker. Dette beviser at regimet er en trussel mot freden og friheten til det belarusiske folket. Slike helter som Ales Bjaljatski vil bli stående i historien, fortsetter hun.

Svensk fredsforsker: En pris i tråd med Nobels vilje

– En fredspris i tråd med Alfred Nobels vilje, sier professor i freds- og konfliktvitenskap ved universitetet i Uppsala, Peter Wallensteen.

Wallensteen ser på årets tredelte fredspris som en tydelig markering mot Russlands krigføring i Ukraina.

– Den legger vekt på sivilsamfunnets rolle, noe som er i tråd med Nobels vilje, sier han.

– Den er en kommentar til det som nå skjer. Dette berører all tre land, Ukraina, Belarus og Russland, sier Wallensteen, som er særlig bekymret over situasjonen for den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial.

– De er klassifisert som utenlandske agenter av russiske myndigheter og er i prinsippet forbudt. Dessuten skal man ha ødelagt hele arkivet deres om overgrepene under Stalin, og det er forferdelig, sier han.

Stoltenberg gratulerer

Retten til å snakke sannhet til makten er grunnleggende for frie og åpne samfunn, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Gratulerer til den ukrainske organisasjonen Senteret for sivile rettigheter, Memorial og Ales Bjaljatski med å vinne Nobels fredspris. Retten til å snakke sannhet til makten er grunnleggende for frie og åpne samfunn, skriver Nato-leder Jens Stoltenberg på Twitter.

Ap: Viktig anerkjennelse

Årets nobelpris er særlig aktuell da den går til krefter som kjemper mot undertrykkelse, samtidig som det pågår en grusom krig i Europa, mener Ap.

– I en tid hvor menneskerettighetene er under press er dette en svært viktig utdeling, sier Åsmund Aukrust (Ap), nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité i en uttalelse til NTB.

Årets fredsprisvinnere er Ales Bjaljatski, menneskerettsorganisasjonen Memorial og Center for Civil Liberties som ble grunnlagt i Kyiv i 2007. Etter Russlands invasjon har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.

Arnstad: Viktig pris for internasjonalt samarbeid

Årets nobelpris er en sterk påminnelse om hvilke trusler mot fred og stabilitet verden står overfor, mener Senterpartiets Marit Arnstad.

– Prisvinnerne har en utrettelig kamp for menneskerettigheter til felles. Prisen i år er et kraftig signal om behovet for fred og økt fokus på frihet og menneskerettigheter i vår egen del av verden, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet, i en kommentar til NTB.

Hun mener fredsprisvinnerne i arbeidet mot demokratiske tilbakefallende regimer har vist stort mot ved å dokumentere menneskerettighetsbrudd og mobilisere gjennom informasjon og ved å være viktige stemmer i kampen for meningsfrihet og demokrati.

– Dette er et arbeid som har blitt ytterligere aktualisert gjennom krigen i Ukraina. Jeg håper årets fredspris bidrar til å styrke deres arbeid, sier hun videre.

– Setter søkelys på demokratiets modige forkjempere

SV-leder Audun Lysbakken mener årets tildeling av Nobels fredspris er riktig og god. SV nominerte organisasjonen Memorial for deres arbeid tilbake i 2020.

– Krigen i Ukraina og den autoritære utviklingen i Russland er en av de viktigste truslene mot global sikkerhet på mange år. Det er en viktig påminnelse for oss alle om viktigheten av et sterkt og aktivistisk sivilsamfunn for å fremme demokrati og menneskerettigheter, sier han til NTB.

Han mener at å dele prisen mellom belarusisk, russiske og ukrainske menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn er et riktig valg.

– Demokrati og menneskerettigheter står under press i store deler av verden. Denne prisen setter søkelyset på demokratiets modige forkjempere som jobber for å holde verdens demokratier åpne og frie. De må ha vår fulle støtte, sier han.

Melby: Sjelden føltes mer aktuell

Årets fredspris er en god oppfølging av fjorårets pris, og den har sjelden føltes mer aktuell, mener Venstre-leder Guri Melby.

– Det sitter 1.326 politiske fanger i belarusiske fengsler, og senest i går ble fire mediearbeidere satt i fengsel i Belarus. I Russland har man vedtatt en lov som gir 15 år i fengsel for å nevne ordet krig, sier Melby til NTB.

Hun mener at både årets pris, fjorårets pris og krigen i Ukraina viser at det fortsatt er mange frihetskamper å kjempe i det tidligere Sovjetunionen.

– På en dag som denne spør jeg meg selv om hvordan vi kan hjelpe folk i land som Russland og Belarus, men også for eksempel Aserbajdsjan og Turkmenistan med å stå opp mot de autoritære og undertrykkende lederne sine, sier Melby.

Erna Solberg har selv nominert Memorial

Høyre-leder Erna Solberg har nominert den russiske organisasjonen Memorial til fredsprisen flere ganger tidligere. Hun mener årets vinnere er verdige.

– Høyre ga Sjur Lindebrække-prisen til Memorial ved leder Svetlana Gannusjkina i 2012, og jeg har faktisk nominert dem til Nobels fredspris flere ganger. I 2015 ga vi samme pris til Senteret for sivile rettigheter, sier Solberg i en uttalelse til NTB.

Hun gratulerer alle prisvinnerne – aktivist Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Center for Civile Liberties (CCL) med Nobels fredspris.

– De har beskyttet retten til å kritisere makt og gjort et viktig forsøk på å dokumentere krigsforbrytelser og misbruk av makt. Verdige vinnere, legger hun til.

Prio: – En riktig og viktig prisutdeling

Utdelingen av årets fredspris var både riktig og viktig, mener direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (Prio).

– Utdelingen er i tråd med den tematikken vi hadde sett for oss, men til noen andre organisasjoner enn jeg forventet, sier Urdal til NTB.

Han sier at Nobelkomiteen på denne måten har satt et veldig viktig søkelys på menneskerettsarbeidet i både Russland, Belarus og Ukraina, og at det er en støtte til dem som jobber for demokrati og menneskerettigheter, særlig i Russland og Belarus.

– Spesielt prisen til Memorial er viktig, siden de ikke lenger kan operere fra Russland og har måttet opprette kontor i Vilnius der de forsøker å operere sitt dokumentasjonssenter videre fra, sier Urdal.

Arbeidet med å dokumentere brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser er særlig viktig i Ukraina – der Center for Civil Liberties opererer.

– Tildelingen av fredsprisen er et bidrag rett i de prosessene som allerede er i gang med tanke på å samle inn bevismateriale til rettsoppgjørene på et senere tidspunkt. Den peker også på hvor viktig dette arbeidet er opp mot andre totalitære regimer, understreker han.

Urdal mener pristildelingen til belarusiske Ales Bjaljatski setter et voldsomt press på president Aleksandr Lukasjenko for å løslate menneskerettighetsforkjemperen, som nok en gang sitter fengslet.

– Lukasjenko har prøvd å frigjøre seg litt fra bildet av seg selv og framstå som en mildere utgave av en diktator. Han har også trukket seg litt tilbake når det gjelder krigen i Ukraina og synspunktene han først forfektet, påpeker Urdal.

Om Lukasjenko vil tillate at Bjaljatski får forlate Belarus for å motta prisen, er en helt annen sak.

– En tom stol i Oslo vil sende et tydelig og sterkt signal, mener han.

Amnesty: – Veldig god pris

John Peder Egenæs i Amnesty International sier at de kjenner godt til alle organisasjonene som har fått fredsprisen, og at den er svært fortjent.

– Dette er en veldig god pris. Det er en anerkjennelse av hvor viktig sivilsamfunnet og særlig menneskerettighetsorganisasjonene er i en situasjon med autoritære styresett både i Russland og Belarus, og hvor Ukraina er utsatt for angrepskrig, sier Egenæs, som er generalsekretær i Amnesty.

Han sier organisasjonene gjør en svært viktig innsats for å dokumentere situasjonen i Russland, Belarus og Ukraina.

– De dokumenterer hvordan det er på bakken i en tid med krig i Europa, og organisasjonene spiller på forskjellige måter en viktig rolle i sine samfunn. Så for oss som jobber med menneskerettigheter, er det en pris vi er glad for, sier Egenæs.

Amnesty har jobbet sammen med disse organisasjonene gjennom mange år, forteller Egenæs.

Norges fredsråd: – Veldig verdige vinnere

Daglig leder i Norges Fredsråd, Oda Andersen Nyborg, er glad for at fredsprisen gikk til russiske, belarusiske og russiske fredsorganisasjoner.

– Jeg tenker det er veldig verdige vinnere. Så må jeg ta et forbehold om at jeg ikke er så kjent med de ukrainske og belarusiske vinnerne, men jeg kjenner veldig godt Memorial, sier Andersen Nyborg til NTB.

Den russiske fredsorganisasjonen Memorial gjør en veldig viktig jobb, mener hun.

– Arbeidet de gjør og presset de har stått under i veldig mange år, er et tegn på at de ønsker å løfte fram sivilsamfunnets rolle i Russland, og omkostningene for dem er store, sier hun.

Nyborg tror også det er fornuftig å gi prisen til denne typen fredsorganisasjoner.

– De kommenterer krigen uten å nominere politiske opposisjonelle, som kan være mer konflikthevende, sier hun.

Marianne Borgen: Ønsker vinnerne velkommen til Oslo

– Dette er en svært aktuell og god tildeling, og jeg gratulerer vinnerne med prisen for deres viktige arbeid, skriver Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) i en epost til Dagsavisen.

– Det er et klokt og riktig valg å dele prisen mellom belarusisk, russiske og ukrainske menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn. Jeg vil ønske prisvinnerne velkommen til byen i desember og gleder meg til å møte dem her på Oslo Rådhus i forbindelse med utdelingen, skriver hun.

Ordføreren har tidligere åpnet rådhuset for fredsprisvinnere som Nadia Murad, Denis Mukwege og ICAN. Sist år var det journalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa, førstnevnte fra Russland, som vant.

– Krigen i Ukraina og den autoritære utviklingen i Russland preger oss alle og er en av de viktigste truslene mot global sikkerhet på mange år. Arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter er mer aktuelt enn på lenge, skriver Marianne Borgen.

Von der Leyen roser Nobelkomiteen

Nobelkomiteen har anerkjent det enestående motet til kvinner og menn som står mot autokratiet, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

– De viser sivilsamfunnets sanne makt i kampen for demokrati. Fortell deres historier. Del deres engasjement. Bidra til å gjøre verden til et friere sted, skriver hun på Twitter.

Det er belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties som har fått årets fredspris for deres jobb med å styrke demokrati og menneskerettighetene i de tre landene.


---

Fakta om Ales Bjaljatski

  • Navn: Ales Bjaljatski.
  • Født i Karelen, Russland 25. september 1962.
  • Gift med Natalja Pintsjuk og har en sønn, Adam.
  • Utdannet ved Homiel-universitetet i Belarus (historie og filologi), samt ved det belarusiske vitenskapelige akademiet (litteratur).
  • Var i 15 år leder for menneskerettsorganisasjonen Vjasna.
  • Har vært fengslet i Belarus siden 14. juli 2021 etter anklager om skatteunndragelse. Menneskerettsorganisasjoner sier han er en politisk fange. Ble også dømt til fire og et halvt års fengsel etter at han ble pågrepet i 2011, også da anklaget for skatteunndragelse.
  • Tildelt Den norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris i 2011, Václav Havel-prisen for menneskerettigheter i 2013, Right Livelihood-prisen i 2020 og Nobels fredspris i 2022.

Kilde: NTB, Right Livelihood, Wikipedia

---

Fakta om tenketanken Center for Civil Liberties

  • Center for Civil Liberties (CCL) er en organisasjon grunnlagt i 2007 i Kyiv med mål om å styrke menneskerettigheter og demokrati i Ukraina.
  • Organisasjonen vil styrke det ukrainske sivilsamfunnet og presse myndighetene til å gjøre Ukraina til et fullverdig demokrati.
  • For å utvikle Ukraina til en rettsstat, har Center for Civil Liberties aktivt tatt til orde for at Ukraina blir tilknyttet Den internasjonale straffedomstolen.
  • Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har Center for Civil Liberties engasjert seg i forsøk på å identifisere og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske sivilbefolkningen.
  • I samarbeid med internasjonale partnere spiller senteret en foregangsrolle med tanke på å stille de skyldige til ansvar for sine forbrytelser.

Kilde: Nobelkomiteen

---

Fakta om Memorial

  • Menneskerettighetsorgniasasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av menneskerettighetsaktivister i den tidligere Sovjetunionen, som ville forhindre at kommunistregimets undertrykkelse ble glemt.
  • Fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsforkjemper Svetlana Gannusjkina var blant grunnleggerne.
  • Etter Sovjetunionens sammenbrudd utviklet Memorial seg til å bli den største menneskerettighetsorganisasjonen i Russland.
  • Memorial er blitt trakassert av myndighetene og stemplet som «utenlandsk agent».
  • I 2021 bestemte russiske myndigheter at Memorial skulle oppløses.
  • Stengningen trådte i kraft de neste månedene, men menneskene bak Merorial godtok ikke dette. I en kommentar til tvvangsoppløsnignen uttalte styreleder Jan Ratsjinskij at «ingen planlegger å gi opp».

---

Fakta om årets utdeling av Nobels fredspris

  • Nobels fredspris deles i år ut for 103. gang.
  • Mottakeren av Nobels fredspris offentliggjøres av Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, fredag 7. oktober klokka 11.
  • 343 kandidater er nominert til årets fredspris, det nest høyeste antall registrerte kandidater noensinne. Årets nominerte består av 251 personer og 92 organisasjoner.
  • Mottakeren eller mottakerne av prisen holder tradisjonen tro pressekonferanse på Nobelinstituttet 9. desember.
  • Selve utdelingsseremonien finner sted i Oslo rådhus lørdag 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag. Senere på kvelden blir det holdt fakkeltog, før det blir bankett på Grand Hotel.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen