Nyheter

Navarsete fikk fødselsdepresjon og selvmordstanker: – Viktig å være åpen om psykiske lidelser

Det har forandret meg som menneske og formet meg som politiker, sier Liv Signe Navarsete om sine erfaringer med alvorlige psykiske lidelser.

Fredag utgis den autoriserte biografien om tidligere Senterparti-leder Liv Signe Navarsete (63), «Eg veit kva eg snakkar om». Boka er skrevet av journalist og forfatter Jens Kihl, nå kulturredaktør i Bergens Tidende.

I den åpenhjertige boken forteller Navarsete, tidligere statsråd og nå statsforvalter i Vestland, om hvordan hun fikk fødselsdepresjon og ble akuttinnlagt på psykiatrisk sykehus etter at hun fikk sitt andre barn. Hun forteller også om årene etter at hun gikk av som partileder og ble diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse.

Biografien om Liv Signe Navarsete: «Eg veit kva eg snakkar om», er ført i pennen av forfatter og kommentator Jens Kihl

– Når jeg først skulle komme med bok, var jeg opptatt av å være ærlig. Også om det som har vært vanskelig i livet mitt. Jeg håper det kan være til hjelp for andre som har det vanskelig, sier Liv Signe Navarsete til Dagsavisen.

I boka forteller hun om hvordan hun ble utslitt av det daglige strevet med gård og familie da hun ble mor for andre gang i 1979. Til slutt ble alt så mørkt at hun ville ta sitt eget liv, forteller hun i boka: «Ho var sikker på at alle var ute etter henne, og kom etter kvart til at verda ville ha det betre utan henne. Ho måtte berre finne ein måte å gjere det slutt på. – Når eg uansett skulle døy, var det også best ikkje å knyte seg til ungane mine, fortel Navarsete no».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Langfredag 1980 ble Navarsete sendt med drosje fra hjemmet i Sogndal til Sandviken psykiatriske sykehus i Bergen, der hun ble akuttinnlagt med diagnosen fødselspsykose. Hun husker lite av de første to månedene der hun ble behandlet med det hun karakteriserer som «svært sterke medikamenter». Etter et tungt halvår kunne hun vende hjem igjen, forteller hun i boka.

– Mange kvinner opplever å få fødselsdepresjon. I dag er legene flinkere til å diagnostisere det tidlig. For min del startet dette som en depresjon og utartet til noe langt mer alvorlig, fordi det ikke ble sett og tatt tak i tidligere.

– Dette var en skjellsettende opplevelse for meg. Det gjorde at jeg satte større pris på livet. Det var en periode av livet som forandret meg som person, og som har formet meg som politiker, sier Navarsete til Dagsavisen.

– Jeg tok ikke ting for gitt lenger. Jeg ble flinkere til å se andre som hadde problemer, og ikke skygge unna for det som er vanskelig.

– Alle som kjente meg hjemme i Sogndal, visste om dette. Det var ingen hemmelighet da det skjedde. Jeg inviterte til stor fest da jeg kom hjem fra Sandviken psykiatriske. Dette er ikke noe det har vært naturlig for meg å trekke fram i ettertid i mitt offentlige virke. Men da Jens Kihl og jeg skulle skrive bok og snakket om livet mitt, var dette noe som måtte være med, sier Navarsete om tiden på psykiatrisk sykehus.

– Jeg ble bra igjen. Men det tok lang tid

Navarsetes første ektemann døde av hjerteinfarkt under arbeide på familiegården i 1983. Da bestemte Navarsete seg for å drive gården videre og skape en trygg oppvekst for døtrene. Da døtrene begynte på skolen, begynte Navarsete å engasjere seg i lokalpolitikken. Utover 1990-tallet gjorde hun raskt karriere i Senterpartiet og steg helt til topps i partiet.

I boka omtaler hun maktkamper og konflikter innad i Senterpartiet, og i Stoltenberg-regjeringen der hun var statsråd fra 2005 til 2013, først samferdselsminister og så kommunalminister.

Navarsete beskriver uenigheter med blant annet Ola Borten Moe og Sandra Borch, nå statsråder i Støre-regjeringen. Hun forteller også om hvordan press fra sentrale Sp-aktører i Trøndelag var med på å gjøre at hun trakk seg som partileder i 2014. Året etter opplevde hun stressreaksjoner på tiden som statsråd og partileder, og ble diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse.

– Det var ikke depresjon som sådan jeg hadde i 2015. Men jeg hadde hatt virus på balansenerven, og da jeg kom tilbake på jobb, hadde jeg store konsentrasjonsproblemer. Det var vanskelig å jobbe med PC, jeg klarte ikke få med meg hva som ble sagt i Stortinget og på andre møter, forteller Navarsete til Dagsavisen.

– Etter en rutinekontroll hos legen ble jeg sendt på en omfattende utredning, som konkluderte med at jeg hadde overbelastet systemet og trengte behandling. Jeg fikk medisiner mot depresjon og gikk blant annet i kognitiv terapi. Jeg ble bra igjen. Men det tok lang tid, forteller Navarsete.

– Jeg vet ikke hva som stod i Liv Signe Navarsetes e-poster, sa Erna Solberg om hackingen da hun henvendte seg direkte til Presselosjens 100-års jubileum. Navarsete sier nå at hun ikke ble hacket.

– Det er viktig å være åpen om psykiske lidelser. Mange sliter psykisk. Du kan til og med være statsråd og få ulike former for psykiske lidelser, men du kan bli frisk, komme tilbake igjen, og få et bedre liv. At jeg har hatt disse sykdommene, har vært med på å forme meg som politiker, sier Navarsete til Dagsavisen.

– Jeg har blitt mer opptatt av enkeltmennesket, og hva som gjør at mennesker blir psykisk syke. Det er viktig å satse på rask behandling, og gi kommunene nødvendige ressurser til dette. Forebyggende arbeid er viktig. Ungdom opplever økende press på den psykiske helsen, det er viktig å legge til rette for møteplasser for ungdom.

– Jeg forteller ikke dette for at folk skal synes synd på meg. Jeg forteller dette fordi det betydde mye i mitt liv. Og fordi det er viktig å vise at politikere er som andre folk. Vi blir sjuke, vi blir såra og vonbroten, vi blir glade. Vi er helt vanlige, selv om vi har et spesielt yrke, så er vi ikke noen egen rase, sier Navarsete til Dagsavisen.

Ved stortingsvalget i 2021 stilte hun ikke til gjenvalg, og ga seg etter 16 år som stortingsrepresentant for Senterpartiet. I sommer ble hun utnevnt til statsforvalter i nye Vestland fylke.

Skuffet over Arnstad etter varsling

Det var en lørdagsnatt i februar 2016, mens Liv Signe Navarsete var langtidssykmeldt med stresslidelse, at hun fikk den mye omtalte meldingen fra de som i boka kalles «adelen av mektige menn i Trøndelags-Sp» på hyttetur. «Vi har lyst på fitta di» sto det i Messenger-meldingen.

«– Det var ekkelt. (...) Det var så fornedrande! Eg følte meg verkeleg trakka på. Eg tenkte at «no har dei jo fått meg vekk, kvifor skal dei gjere dette no? Har eg så liten verdi for dei?». Du har null respekt for eit menneske du sender ei slik melding til» sier Navarsete i boka.

Oslo  20170914_ Stortingsgruppa til Senterpartiet møtes for første gang. Trygve Slagsvold Vedum og Liv Signe Navarsete i samtale.

Hun varslet partileder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad om saken, men følte seg ikke ivaretatt i partiet etter varslingen, sier hun i boka. I boka heter det at «det (er) framleis Arnstad og Vedum Navarsete er mest skuffa over den dag i dag».

– Jeg var skuffet over at de ikke tok stilling til denne saken med en gang. Trygve og Marit har stor makt i partiet og kunne utøvd større press for å få tatt opp denne saken, og få den ut av verden. Slik det er blitt, ligger den der og gnager fortsatt. Det er ikke bra for Senterpartiet. Og selv er jeg veldig lei av denne saken, sier Liv Signe Navarsete til Dagsavisen.

Meldingen ble sendt fra kontoen til tidligere statssekretær for Senterpartiet, Morten Søberg. Han har benektet at han sendte meldingen, og ingen av de ti som var på hytteturen har villet fortelle hvem som sendte meldingen. Saken ble kjent offentlig først i 2018. Senest i vår ba partileder Trygve Slagsvold Vedum om at den som hadde sendt meldingen måtte stå fram, uten resultat.

Vedum: «Kunne teke andre val»

I boka uttaler partileder Trygve Slagsvold Vedum at Senterpartiet har brukt mye ressurser på saken, og at de har tatt lærdom, blant annet ved å innføre retningslinjer for håndtering av varsel. «Samstundes er det alltid noko ein kan gjere betre, og kanskje kunne vi teke andre val undervegs» sier Vedum i boka.

– Dette skjedde før metoo. Det var mindre oppmerksomhet om seksuell trakassering. Når slike saker dukker opp, er det viktig at de blir tatt tak i med en gang. Varslere må bli tatt på alvor, sier Liv Signe Navarsete til Dagsavisen.

Oslo 20220620. 
Parlamentarisk leder, Marit Arnstad, under Senterpartiets oppsummerende pressekonferanse i Det Norske Teatret i Oslo.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Marit Arnstad har takket nei til å stille til intervju i boka, skriver forfatter Jens Kihl i etterordet.

Dagsavisen har bedt parlamentarisk leder Marit Arnstad om kommentar til boken, der Navarsete skriver at hun er skuffet over Arstads håndtering av varslingssaken fra 2016, og ikke følte seg ivaretatt av partiet.

«Jeg har ingen kommentar til det», svarer Marit Arnstad i SMS til Dagsavisen.