Håper fredsprisen vil forsone Russland og Ukraina

Berit Lindeman er generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, og har i over 20 år jobbet med demokratibygging og menneskerettighetsspørsmål i Russland, Øst-Europa og Sentral-Asia. Alle årets tre prisvinnere, Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties, fra henholdsvis Belarus, Russland og Ukraina, er nære samarbeidspartnere med Den norske Helsingforskomité. Det ble både tårer, latter og jubel på komiteens kontorer i Oslo da nyheten om prisen ble kjent fredag.

– Dette er så fantastisk! Vi har sittet i alle år og krysset fingre og håpet at i alle fall en av de tre vinnerne ville få prisen. I år får altså alle tre prisen på en gang, sier Lindeman til Dagsavisen.

– Jeg kan knapt forestille meg en mer fortjent pris enn dette. Jeg hadde håpet at det skulle bli en av de tre, men jeg hadde også håpet at det skulle bli i alle fall Russland og Ukraina som fikk den sammen. Da Belarus også kom med i tillegg, så syns jeg det var helt fantastisk! sier generalsekretæren.

Sjokkerte vinnere

Styrelederen for organisasjonen Center for Civil Liberties sier til Dagbladet at de var sjokkert da de fikk nyheten om at de er tildelt fredsprisen 2022.

– Vi er sjokkerte og visste ikke noe om dette, selv i morges. Vi er takknemlige for denne prisen fordi vi har lagt ned et titanisk arbeid på alteret til freden, demokratiet og friheten. Prisen gir oss styrke og inspirasjon i det videre arbeidet, sier Oleksandra Matvitsjuk til Dagbladet. Også Ales Bjaljatskis kone skal ha fått vite om prisen.

– Jeg er overveldet av følelser, sier Natalia Pinstjuk til nyhetsbyrået AFP.

[ – Kombinasjonen de gjorde nå med Belarus, Russland og Ukraina er nesten genial ]

– Kan få betydning

De tre fredsprisvinnerne har drevet med systematisk dokumentasjon av brudd på menneskerettigheter i sine land, og er tidligere nominert til fredsprisen en rekke ganger. Fredsprisen kom til dem til slutt, i et år der Bjaljatski sitter i fengsel i Belarus, Memorial er forbudt i Russland og der Center for Civil Liberties virker i et Ukraina i krig. Lindemans håp nå er at fredsprisen vil få betydning for dem alle, og for de tre landene Belarus, Russland og Ukraina.

– Jeg tror faktisk at denne prisen vil få betydning, særlig fordi den går til de tre landene sammen, sier Lindeman.

Ikke at hun tror prisen vil stoppe krigen nå. Men den støtter de demokratiske kreftene og menneskerettighetsforkjemperne i de tre landene, den kan legge press på Vladimir Putin, og kanskje kan prisen føre til noe godt på sikt, håper hun.

– Krigen i Ukraina må en dag ta slutt, og da må det skje en forsoning mellom befolkningene i disse tre landene. Det må skje gjennom sivilsamfunnet. Her har Nobelkomiteen tenkt veldig godt, sier Lindeman, som tydelig syns det er ganske vittig at utdelingen skjer på Vladimir Putins 70-årsdag.

– Litt av en «bursdagsgave», som Lindeman sa det til NRK.

– Ikke rettet mot Putin

Lederen for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, sa til NTB at tildelingen av årets fredspris til menneskerettighetsaktivister ikke er rettet mot Russlands president Vladimir Putin, som altså fylte 70 år fredag, samme dag som årets fredspris ble kjent.

– Prisen har ikke noe å gjøre med bursdagen hans eller ham, annet enn at hans regjering og regjeringen i Belarus representerer autoritære styresmakter som undertrykker menneskerettighetsaktivister. Og oppmerksomheten som Putin har pådratt seg, som er relevant i denne sammenhengen, er måten sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere blir undertrykt på. Det er det vi vil få fram med denne prisen, sa Reiss-Andersen.

– Vi gir alltid en pris for noe og til noen, og ikke mot noen, sa hun.

[ – For meg har krigen vart i åtte år allerede ]

Håper Putin tar det til seg

Nobelhistoriker Asle Sveen ser det annerledes:

– Reiss-Andersen kan si så mye hun vil at den ikke er rettet mot bursdagsbarnet Putin, men den vil mottas med veldig stor irritasjon av både Lukasjenko og Putin, sier Sveen til NTB, og viser til president Aleksandr Lukasjenko i Belarus og Russlands president Vladimir Putin.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kommer også med denne reaksjonen, etter først å ha sagt at årets fredspris er «en viktig pris i en veldig dramatisk tid».

– Tildelingen får en veldig aktualitet fordi det pågår en angrepskrig som Russland står bak, sier Støre til NTB, og legger til:

– Jeg håper russiske myndigheter leser begrunnelsen og tar det til seg. Det er det jeg har å si om den saken.

Politisk enighet

Fredsprisen er ellers populær i absolutt alle norske politiske partier – fra Frps Christian Tybring-Gjedde til Rødts Bjørnar Moxnes, som begge roser valget av årets fredsprisvinnere overfor NRK.

– Årets fredspris er en god oppfølging av fjorårets pris, og den har sjelden føltes mer aktuell, sier også Venstre-leder Guri Melby til NTB.

– Krigen i Ukraina og den autoritære utviklingen i Russland er en av de viktigste truslene mot global sikkerhet på mange år. Det er en viktig påminnelse for oss alle om viktigheten av et sterkt og aktivistisk sivilsamfunn for å fremme demokrati og menneskerettigheter, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Prisen i år er et kraftig signal om behovet for fred og økt fokus på frihet og menneskerettigheter i vår egen del av verden, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet.

Også Høyre-leder Erna Solberg gratulerer de tre prisvinnerne og kaller dem «verdige», og forteller at hun selv har nominert den russiske organisasjonen Memorial til fredsprisen flere ganger tidligere.

– En anerkjennelse

I likhet med Helsingforskomiteen har også menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty samarbeidet med de tre vinnerne gjennom flere år.

– Dette er en veldig god pris, sier Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs.

– Det er en anerkjennelse av hvor viktig sivilsamfunnet og særlig menneskerettighetsorganisasjonene er i en situasjon med autoritære styresett både i Russland og Belarus, og hvor Ukraina er utsatt for angrepskrig, sier han.

Også organisasjonen Norges Fredsråd roser prisen. Det samme gjør fredsforskningsinstituttet PRIO:

– Utdelingen av årets fredspris var både riktig og viktig, mener direktør Henrik Urdal.

– Utdelingen er i tråd med den tematikken vi hadde sett for oss, men til noen andre organisasjoner enn jeg forventet. Spesielt prisen til Memorial er viktig, siden de ikke lenger kan operere fra Russland og har måttet opprette kontor i Vilnius der de forsøker å operere sitt dokumentasjonssenter videre fra, sier Urdal, som mener pristildelingen til belarusiske Ales Bjaljatski setter et voldsomt press på president Aleksandr Lukasjenko for å løslate den fengslede menneskerettighetsforkjemperen.

Syrlig kommentar

Også internasjonalt får årets fredspris godord. Men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs rådgiver kommer med en syrlig kommentar på Twitter:

– Nobelkomiteen har en interessant tolkning av ordet fred hvis representanter for to land som angrep et tredje, deler prisen, skriver Zelenskyjs rådgiver Mikhail Podoljak.

– Verken russiske eller belarusiske organisasjoner var i stand til å organisere motstand til krigen, fortsetter han.

Myndighetene i Belarus reagerer kraftig på nyheten:

– De siste årene har en rekke fundamentale avgjørelser tatt av Nobelkomiteen vært så politiske at, unnskyld meg, Alfred Nobel hadde snudd seg i graven, sier talsperson Anatoly Glaz i Belarus’ utenriksdepartement, ifølge AFP.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen