Nyheter

– Viktigst for husholdningene er nok strømstøtten, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl

Det er et strammere budsjett slik regjeringen har varslet for å unngå ytterligere rentehevinger. – Stramheten kommer særlig av økte skatter og avgifter, sier Silje Sandmæl.

Det blir skattelettelser for inntekter under 750 000 kroner, med skattelettelser fra 900 til 1800 kroner. Økt trinnskatt, formuesskatt og utbytteskatt gir skjerpelser for de høyeste inntektene, som blir ganske kraftige for høyere inntektsgrupper.

– Men viktigst for husholdningene er nok strømstøtten, som settes til 90 pst. av alt forbruk over 70 øre, og at høstens strømstøtte videreføres inn i 2023, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB er det nærmere 80 prosent av Norges befolkning som bekymrer seg over dyrere strøm.

– Å bekymre seg over neste måneds strømregning er ingen god følelse. Det er derfor positivt at regjeringen viderefører strømstøtten hvor staten dekker 90 prosent av kostnaden når strømprisen er over 70 øre/kWh i vintermånedene januar til mars, samt oktober til desember. For en husstand med gjennomsnittlig strømforbruk betyr støtten 1684 kroner per måned om man legger snittprisen for de siste 12 måneder til grunn. Øvrige måneder er det 80 pst støtte, forklarer Silje Sandmæl.

Å bekymre seg over neste måneds strømregning er ingen god følelse.

—  Silje Sandmæl, forbrukerøkonom

I tillegg blir det lavere elavgift fra januar til mars neste år.

– For å få ned folks strømforbruk er det styrkes ENØK-ordning. Husbanken styrkes og får mandat til å bidra til at også lavinntektsfamilier skal ha råd til å investere i energisparende tiltak som solceller, varmepumper og etterisolering, sier hun.

Barnefamilier

Maksprisen på barnehage ble redusert i fjor fra 3.315 til 3.050 per måned. Prisen settes ytterligere ned til 3.000 kroner i måneden.

– Det blir også billigere for de som har flere barn i barnehagen. Det innføres tre for to i barnehagen, altså at det tredje barnet får gratis barnehage, sier Sandmæl og legger til at ordningen med tilskudd til inkludering av barn og unge styrkes med 96 millioner til sportsutstyr og fritidsaktiviteter slik det ble lekket tidligere. Dette er en sak som ligger Sandmæls hjerte ekstra nært.

Det blir også billigere for de som har flere barn i barnehagen.

—  Silje Sandmæl

– Det er mange barn som ekskluderes på grunn av for dyre fritidsaktiviteter. På samme måte som idretten knytter oss sammen, kan den også føre til utenforskap hvis prisen blir for høy. Dessverre ser vi på frafallet fra organisert idrett at stadig flere ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter, så dette kommer godt med. Men, nå er det viktig at støtten blir kommunisert og lett tilgjengelig for folk.

Hun peker på at regjeringen også foreslår helt gratis barnehage for alle som bor i den såkalte tiltakssonen i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord, red.anm.).

– Regjeringen vil også hjelpe folk i samme område med å skrive ned studielånet, utover de inntil ti prosentene av lånegrunnlaget de allerede får, per nå maksimalt 25.000 kr i året, sier Sandmæl.

For de eldre barna

Regjeringen foreslår å øke utstyrsstipendet og borteboerstipendet til elever i videregående skole, ved å øke pottene med henholdsvis 57,3 millioner kroner og 50,1 millioner kroner.

– Utstyrsstipendet er i dag fordelt på fire satser, basert på hvor store utgifter eleven har. Regjeringen ønsker å legge til en femte og høyere sats fra neste år. Lånekassen estimerer at totalt 80.000 elever får økt utstyrsstipend med disse endringene. Går du studiespesialisering som er sats 1 vil utstyrsstipendet kun øke med 31 kroner i året, mens går du idrettsfag som er sats 4 vil du få 129 kroner mer å rutte med. Sats fem som er for blant annet bygg- og anleggsteknikk, frisør, blomster og interiør går fra 4.603 kroner i utstyrsstipend til 5.915 kroner, sier Sandmæl og legger til at også såkalte borteboere, elever som må flytte hjemmefra for å gå på skole, kan få mer å rutte med neste skoleår, dersom regjeringen får det som de vil.

– Ifølge Lånekassen gjelder det i underkant av 25.000, rundt ti prosent av elevene. Regjeringen foreslår å øke stipendet med ca. 13 prosent, fra 4.979 kroner i måneden dette skoleåret, til 5.639 kroner i måneden fra neste skoleår.

– En annen viktig endring er at utenlandsstudenter heretter må betale for utdanningen i Norge. Tidligere anslag sier at utenlandsstudentene koster om lag 3,5 milliarder kroner i året.

Skatten din

Skatten på aksjeutbytte, skatten på formue og inntektsskatten for dem som tjener over 750.000 kroner skrus opp.

– De som har inntekter under 750.000 kroner vil få en skattelettelse på 1000 til 2000 kroner, mens de som tjener mer vil måtte betale fra noen tusenlapper til flere titalls tusen kroner mer i skatt på grunn av økt formuesskatt, utbytteskatt og trinnskatt.

Sandmæl sier at det ikke kom som en overraskelse at det ble endringer i formuesskatten.

– Satsen opp til 20 millioner økes fra 0,95 prosent til 1 prosent. Det første innslagspunktet blir stående på 1,7 millioner kroner. Formuen din beregnes ut fra verdsettelsen på det du eier minus gjeld og på noen eiendeler får du verdsettingsrabatt.

Som ventet økte verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 80 prosent.

– I fjor ble den satt opp fra 55 til 75 prosent. Det vil si at du får en mindre verdsettingsrabatt ved å investere i aksjemarkedet, noe som kun har en betydning hvis du betaler formuesskatt.

Utbytteskatten settes opp. Regjeringens begrunnelse er at inntekt fra aksjeinvesteringer bør beskattes på samme nivå som lønn inkludert arbeidsgiveravgift.

– Faktoren som ganges med skatten for alminnelig inntekt på 22 prosent økes dermed fra 1,60 til 1,72 prosent som i praksis blir 37,84 prosent.

Fradragene dine

– I fjor økte fagforeningsfradraget fra 3.850 til 5.800 kroner, noe som ga 430 kroner i redusert skatt. Nå settes den opp ytterligere til 7.700 kroner, som utgjør en skattelettelse på 418 kroner, sier Sandmæl.

Jobben din

Alt i alt er det ikke et veldig overraskende budsjett for den profilerte forbrukerøkonomen. Det som kanskje overrasket mer er den økte arbeidsgiveravgiften.

– Ja, det blir dyrere å ha folk i arbeid. Arbeidsgiver betaler for ansatte gir skatteinntekter på 7,7 milliarder kroner. Dette grepet overrasket, sier Sandmæl.

Bilen din

For mange er bilen fortsatt helt nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt. Silje Sandmæl synes det er vesentlig å merke seg at veibruksavgiftene reduseres for bensin og diesel med henholdsvis 39 øre og 70 øre per liter.

– Og som ventet vil vi fra 01.01.2023 vil få moms på kjøpsbeløpet for elbiler over 500.000 kroner, sier hun.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen