Nyheter

100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

LO frykter et varig utenforskap for mange unge dersom det ikke gjøres noe drastisk i arbeidslivet.

Norge har over tre millioner jobber, og økningen er særlig høy blant de under 25 år. Likevel er det altfor mange under 30 år som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet. Det bekymrer LO.

– Jobb til alle er mål nummer én i den norske modellen. Derfor må vi ha en arbeidsmarkedspolitikk som bringer oss enda nærmere det målet også i gode tider, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

Dobling av uføretrygdede

Aldri har det vært flere i jobb i Norge enn akkurat nå.

Av de 195.000 nye jobbene det siste året, sto de under 25 år for en tredel av veksten. Det er imidlertid ikke alle unge som inngår i denne jobb-idyllen.

Disse tallene gjør LO og sjeføkonom Roger Bjørnstad urolig:

· 44.000 unge under 30 år har nedsatt arbeidsevne

· 15.000 er registrert som helt arbeidsløse hos Nav

· 100.000 er verken i arbeid eller i utdanning

· 22.000 er uføretrygdede, en dobling fra 2013

– Hvis ikke vi gjør et krafttak nå, risikerer vi at mange havner mer eller mindre utenfor arbeidslivet for godt, mener LOs sjeføkonom.

– For mange kan det være nok med litt oppfølging og lavterskeltiltak, men de som sliter med komplekse og sammensatte utfordringer, trenger tett og lengre oppfølging, legger han til.

LO og sjeføkonom Roger Bjørnstad tar til orde for en forsterket inkluderingspolitikk.

Dette er LOs plan

LO vet hva som virker for at unge under 30 år ikke skal risikere å bli varig utesteng fra arbeidslivet. Derfor tar Norges største arbeidstakerorganisasjon til orde for en forsterket inkluderingspolitikk.

Det betyr blant annet følgende:

· Forpliktende tiltak med tett og koordinert oppfølging

· Satsing på kvalifisering

· Tett samarbeid mellom myndighetene (helse, utdanning og arbeid)

· Kontakt med veiledere i Nav senest etter seks uker

· Mer fleksibel bruk av dagens ytelser

· Styrking og revitalisering av fellesskolen

Satsingen er kostnadskrevende, men den vil samtidig gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, hevder LO.

– Å drive med tett oppfølging overfor de som sliter, koster mer enn å ha rene arbeidsmarkedstiltak, poengterer Bjørnstad.

– Det finnes en rekke tilbud som har vist seg å være effektive så lenge det finnes midler og ressurser til å drive arbeidet, mener han.

Motiverte bedrifter

LO trekker fram metodikken i prosjekter som «Møller Medvind», «Vi inkluderer!» og «Trøndelagsmodellen» som vellykkede. Flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en får seg jobb.

– Matchen mellom kandidat og jobb blir bedre. Det er også et viktig element at inkluderingsarbeidet er godt forankret hos de tillitsvalgte i virksomhetene, påpeker LOs sjeføkonom.

Prosjektene som nevnes av LO kan, ifølge Bjørnstad, tyde på mer forpliktende utsikter til jobb eller fagbrev i den andre enden av inkluderingsløpet.

– Virksomheten kan bli mer motivert til tett og god oppfølging av den enkelte når det er klart at personen vil bli værende i bedriften, understreker han.

Teori med negativ effekt

Bjørnstad tegner et sammensatt bilde av utfordringene i arbeidslivet, men peker på viktigheten av å utnytte restarbeidsevnen til de som har havnet helt utenfor i de gode tidene.

Han tror også at mye av teorien i yrkesfagene har hatt en negativ effekt på spesielt guttenes gjennomføringsevne.

Den nye og forbedrede ungdomsinnsatsen som LO foreslår, skal omfatte tiltak som forebygger psykiske plager og frafall i utdanning og arbeidsliv. Hensikten er at flere skal oppleve mestring.

– De unge må være sterkt prioritert, spesielt ettersom pandemien har forsterket belastningen på psykisk helse, sier Bjørnstad.

LO vil at de unge skal ha én veileder i Nav å forholde seg til – i tillegg til at etaten i større grad må drive oppsøkende virksomhet.

«Nav må korrigere tjenestetilbudet som unge trenger for å få en varig tilknytning til arbeid», heter det i forslaget fra LO.

Ap på linje med LO

Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson i Ap, sier at LO kommer med mange gode innspill som både er i tråd med regjeringens Hurdalsplattform og det partiets politiker opplever når de er ute på jobbreiser.

– Det vi kan håndtere politisk er å få tilbudssida til å bli større. Altså arbeidskraften vi har i samfunnet. Ikke bare de som er registrert som ledige, men også de som befinner seg utenfor denne statistikken, sier Moflag til FriFagbevegelse.

Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson i Ap.

Ap deler også LOs syn på et mer tverrfaglig samarbeid mellom myndighetene. I Hurdalsplattformen står det spesifikt at arbeid, helse og utdanning må sees i en større sammenheng. Dette er med andre ord et mål for regjeringen i denne stortingsperioden.

– Doblingen av antall uføre siden 2013 er en av de desidert viktigste oppgavene for oss å løse nå. Vi må sørge for å finne en vei inn for de ungdommene som har ramlet helt eller delvis ut av arbeidsmarkedet, påpeker Tuva Moflag.

Det innebærer blant annet en tett oppfølging, sørge for å kvalifisere de som står utenfor arbeidslivet og hjelpe til med helseutfordringer.

– Det vi ser er et stadig større gap mellom kvalifikasjoner og den kompetansen som arbeidslivet etterspør, påpeker Tuva Moflag. (FriFagbevegelse)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen