Nyheter

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

Tonje Brenna møtte lærerne i Skolenes landsforbund (SL) etter lærerstreiken.

Ministeren slår ut med hendene.

En ydmyk kunnskapsminister kom torsdag denne uka med en innstendig oppfordring til lærerne om å bidra til å gjenoppbygge tilliten – to dager etter at regjeringa avsluttet den lengste lærerstreiken i norsk historie med tvungen lønnsnemnd.

Det skjedde da hun besøkte landsstyremøtet til Skolenes landsforbund (SL) på Gardermoen.

Hun var invitert lang tid i forveien for å snakke om reformer i norsk skole, men temaet for dialogen med landsstyret i SL ble først og fremst streiken og hvordan den ble avslutta.

– Vi hadde ikke noe ønske om å gripe inn

– Det er et par stykker som har spurt meg om det er lurt å møte en av lærerorganisasjonene så kort tid etter at streiken ble avsluttet på den måten den gjorde. Og det er jo når det er litt høy sjø at det er fristende å gå inn på lugaren og gjemme seg og håpe på roligere farvann, men det er også når det blåser som verst at vi trenger hverandre som mest, sa kunnskapsminister Brenna , som fikk skryt av flere i salen fordi hun kom til landsstyremøtet til SL.

– Det er derfor jeg kommer hit likevel. Sammen er vi viktige for norsk skole. Vi har et felles ansvar for å gjenoppbygge tilliten, løse de store problemene og utfordringene vi står foran og gi en ny retning for skolen, sa Brenna.

Hun innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

– Men sånn må det være når det er parter som forhandler – og jeg ikke er blant de partene, sa hun.

Brenna var tydelig på at hun synes situasjonen er vanskelig etter at regjeringa gikk inn med tvungen lønnsnemnd tirsdag denne uka.

– Tvungen lønnsnemnd er ingen løsning, og vi synes oppriktig at det var utrolig leit at vi kom dit etter at lærerne har forhandla i et halvt år og etter tre måneder med streik. Vi hadde ikke noe ønske om å gripe inn i det, vi ville at det skulle finnes en løsning mellom partene, sa Brenna.

Hun viste til at vi har et trepartssamarbeid og et forhandlingssystem som skal å løse både konflikter og lønnsspørsmål og at det normalt fungerer godt.

– Dere føler kanskje at tvungen lønnsnemnd er et nederlag for dere, men det er også et nederlag for meg og for regjeringa, sa Brenna.

Hun viste til at det etter hvert kom dokumentasjon og rapporter om hvordan streiken rammet barn og unge, som gjorde det umulig for regjeringa å sitte stille og se på.

Mer enn lønn

Kunnskapsministeren tror frustrasjonen som har kommet til uttrykk blant lærere i forbindelse med streiken handler om mer enn lønn.

Hun mener det handler om hvordan norsk skole er blitt behandla politisk de siste åra.

– Politiske beslutninger har gjort at vi har fått en sterk fellesskole. Men likevel er min påstand at i løpet av de siste årene har noe skjedd. Gjennom hele 2000-tallet har skoleutviklinga skjedd nesten bare på ett premiss, den er blitt mer akademisk.

Brenna mener skolen er blitt for firkanta og teoretisk for mange elever, og at elever mister motivasjonen mer og mer fra fjerde trinn og oppover.

Gjennom arbeidet med en ny stortingsmelding om mellom- og ungdomstrinnet vil regjeringa nå gjøre skolen mer praktisk, opplyste kunnskapsministeren.

Krav til dokumentasjon

Brenna trakk også fram at det har skjedd en økende grad av privatisering av skoler de siste åra.

Nesten 500 skoler er lagt ned de siste ti åra, ifølge Utdanningsdirektoratet. Private skoler er etablert.

Brenna viste til at pengene følger elevene og at mangfoldet i klasserommet blir mindre når flere søker seg til private skoler.

Hun viste også til at lærerne har fått stadig flere krav til dokumentasjon.

– Men all læring skjer ikke gjennom det som kan telles og måles. Samtidig som alt dette har skjedd har ikke bare skolen forandra seg, samfunnet har også forandra seg. Det som skjer i samfunnet, skjer også i skolen, sa Brenna og viste til at flere elever strever med den psykiske helsa og at mange unge strever med å klare å innfri både egne og foreldrenes ambisjoner på skolen.

– Vi ser at flere elever med ulike diagnoser går i skolen og at stadig flere unge har ulike diagnoser. Mange opplever negative sider ved digitaliseringa som vi som er litt eldre ikke er like bevisste på, og de opplever for eksempel ikke å få pause fra sosiale medier, la hun til.

Vanskeligere å være lærer

Kunnskapsministeren understreket at vi lever i et samfunn der forskjellene øker, flere elever er fattige og flere strever med helse og rus.

– Det er selvfølgelig et problem at samfunnsutviklinga går den veien. Men problemet blir dobbelt for skolen når skolen gir mindre plass for den samfunnsutviklinga. Derfor tror jeg både det har blitt vanskeligere å være lærer, men også å være elev gjennom de siste åras utvikling, sa Brenna.

Hun viste til at den forrige regjeringa har brukt mye penger på etter- og videreutdanning av lærere, og at mye har gått til dem som har mest kompetanse fra før.

– Nå bredder vi det ut og vi vil at flere fag skal ha etter- og videreutdanning. Vi må også løfte dem som har minst kompetanse fra før.

– Jeg tror dette sammen med detaljstyring, mangel på pedagogisk frihet, mangel på rom til å gjøre oppgaven man er satt til å gjøre i et klasserom, som har blitt mer kompleks, gjør at det er vanskeligere å være lærer. Og man opplever å få veldig mange funksjoner man kanskje egentlig ikke skulle hatt som lærer, sa Brenna.

– Alternativet er verre

Kunnskapsministeren er overbevist om at streiken ikke bare har handlet om kroner og øre.

– Jeg tror at forventningene til lærerne har blitt for store uten at verktøykassa til lærerne har blitt større, og at forventningene har vært for høye over for lang tid. For mange opplever å ikke strekke til og man opplever ikke å bli sett og hørt, sa hun.

Hun mente dette er noe som er blitt gjort synlig i streiken og at regjeringa både ser og hører.

– Nesten alt det jeg har beskrevet nå er vi på en eller annen måte i gang med å prøve å ta tak i, sa Brenna.

Hun viste til at det kom en ny privatskolelov 15. juni og at et kvalitetsutvalg, hvor Skolenes landsforbund er representert, skal se på om noe av det som skjer av prøving, testing og måling i skolen egentlig er helt unødvendig.

– Min rolle er av og til å ta avgjørelser som dere er uenig i og som gjør dere litt frustrert, og forhåpentligvis også noen ganger avgjørelser som gjør dere litt glade. Men vi må holde sammen. Den norske modellen, med små forskjeller, med parter som tar ansvar som står opp for sine medlemmer, men likevel uttrykker solidaritet med andre grupper, den er det ekstremt viktig å holde fast ved.

– Uansett om dere mener jeg strekker meg langt nok eller ikke, og uansett om dere opplever at jeg skulle gjort litt mer, så veit dere også at alternativet er verre. Alternativet er at vi ikke har lønnsdannelse som er solidarisk, alternativet er at vi har en frontfagsmodell som slutter å fungere, alternativet er også at dere har statsråder, politikere og en regjering som lytter enda mindre enn dere kanskje har opplevd at jeg har gjort til nå, sa Brenna.

– Jeg utfordrer oss i fellesskap til å bidra til å gjenoppbygge tilliten, jobbe sammen, gjøre alt vi kan for å gjøre norsk skole bedre, avsluttet kunnskapsministeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen