Nyheter

- Ulogisk å ikke ta imot russere

Forfatter og journalist Sergey Khazov-Cassia kritiserer land som gjør det vanskeligere å ta i mot russere som nå rømmer fra den militære mobiliseringen: - Det gir en soldat i minus.

– Personlig mener jeg vestlige land burde akseptere russiske immigranter. Det er normale humanitære verdier. Hvis noen kommer og ber om hjelp, så må man gi hjelp, sier Sergey Khazov-Cassia.

Dagsavisen møter den russiske forfatteren og journalisten under Barents Pride, der han blant annet deltok i toget under festivalens siste dag lørdag.

Sergey Khazov-Cassia, russisk journalist og forfatter. Her under Barents Pride i Kirkenes.

Khazov-Cassia er homofil, og har de siste 15 år jobbet med kritisk journalistikk i Russland. Rettighetene for homofile og for uavhengig journalistikk er under sterkt press i Russland.

– Det høres ikke ut som at Putin ikke ville likt deg?

– Heldigvis kjenner han meg ikke, smiler han.

Rømte landet

Selv forlot han landet 4. mars, da ryktene om mobilisering i Russland begynte å murre etter krigens utbrudd. Selv om han på papiret ikke passer kriteriene til å bli mobilisert, anslo han at muligheten for å bli kalt stadig var der.

Han og ektemannen valgte å dra til Frankrike. Der fortsetter han å jobbe for Radio Free Europe.

Samtidig som flere, spesielt menn, forsøker å komme seg ut av Russland, har flere og flere land valgt å stenge grensene for russere, blant annet Finland. I Norge har det også blitt vanskeligere for russere å få visum.

Det mener han er en dårlig idé.

– Disse folka trenger hjelp. De ønsker å ikke bli drept. Dette byråkratiske tullet, om visa og turistvisa … man må hjelpe folk, det er poenget, sier han, og påpeker at en russisk immigrant i pluss gir en russisk soldat i minus.

– Russere som ønsker å rømme er ikke fienden. Den russiske hæren og Putin er fienden, sier han, og legger til at han mener de vestlige land også har gjort feil i krigen som nå utspiller seg i Ukraina.

– Jeg sier ikke at det ikke er Putins skyld. Men de harde sanksjonene vi ser nå, skulle kommet da Krim ble annektert. Putin så at den vestlige verden ikke gjorde noe, de tillot det. Da tenkte han nok at vesten ikke ville gjøre noe om han tok Kyiv og endret regimet der, sier han.

– Og nå stenger de grensene for russere som prøver å rømme fra krigen. Det er ikke logisk.

Sergey Khazov-Cassia, russisk journalist og forfatter. Her under Barents Pride i Kirkenes.

– Slutten på Russland

Khazov-Cassia sier han har fulgt nøye med på Russlands utvikling de seneste årene, og mener man må se på det som skjer nå med et historisk bakteppe. Han tror den militære mobiliseringen er vendepunktet for landet, og at det er på vei til å gå i oppløsning, og maler et dystert bilde over Russlands fremtid.

– Før mobiliseringen kunne de reddet landet og regimet, og stoppet krigen. De kunne sagt: “vi stopper nå, vi har nådd våre mål. Vi annekterte Donetsk”. Men når de annonserte mobiliseringen, tror jeg det var den siste dråpen, sier han, og påpeker at Russland er et stort land med mange nasjonaliteter og separatistbevegelser. Han legger også til at man ikke vet hvem som vil ta over hvis Putin ikke skulle sitte med makten lengre.

– Nå har man én gal president, med atomvåpen, som angrep et land. Men når landet går i oppløsning, vil man ha flere antall gale ledere med atomvåpen. For våpnene forsvinner ikke, sier han, og sier man ikke vet hvem som ville fått kontrollen over atomvåpnene om Putin ikke skulle regjere mer.

– Jeg tror vi ville regnet Putin som en engel, sammenlignet med de som kan komme etter ham.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen