Nyheter

Styringsrenta settes opp til 2,25 prosent – det høyeste nivået siden 2011

For tredje gang på rad kommer Norges Bank med en dobbel renteøkning. Styringsrenta er nå på 2,25 prosent, det høyeste nivået siden 2011.

Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet er stramt, men det er nå tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar, skriver Norges Bank.

– Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Trolig ny økning i november

– Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt samtidig som renten settes opp. Men ved å heve renten raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renten mye opp senere, sier hun.

Sannsynligvis kommer det en ny renteheving i november, opplyser sentralbanken.

– I løpet av det siste året er styringsrenten satt opp fra null til 2,25 prosent. Pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen fremover. I prognosene er det lagt til grunn at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren.

Ber Norges Bank vente

Det videre løpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt, understreker Wolden Bache.

– Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne sier det er viktig å få kunnskap om virkningen av rentehevingene og mener Norges Bank må vente med nye renteøkninger.

– Et vanlig lån på to millioner kroner øker 7.800 kroner i året med denne renteøkningen. Men denne økningen kommer på toppen av fem renteøkninger på ett år, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.

Pihl sier det er viktig at vi nå får kunnskap om hvordan virkningen av renteøkningene er for husholdningene.

– Det vil vi ikke ha før det nærmer seg jul. Derfor mener vi at Norges Bank nå må vente med nye renteøkninger i de nærmeste månedene. Hvis ikke, kan man risikere en meget hard vinter og vår 2023 for husholdningene, sier han.

Torsdagens økning på 0,5 prosentpoeng er i tråd med det økonomene spådde på forhånd. Fredag er det ett år siden sentralbanken satt opp renta første gang fra det historiske nullnivået under koronapandemien.

Ber Wolden Bache roe ned

Nestleder i Rødt Marie Sneve Martinussen er kritisk til rentehevingen og sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache må bremse opp.

– Ida Wolden Bache må roe ned. Det er tydelige tegn på at norsk økonomi bremser opp, og likevel blir renta satt opp i rekordfart. Det tar tid før økte renter påvirker økonomien fullt ut, og jeg frykter at Norges Bank ikke tar nok hensyn til sysselsetting, sier Sneve Martinussen.

Torsdag satt Norges Bank opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng, dermed er den på sitt høyeste nivå siden 2011.

– Jeg frykter rente-baksmell for norsk økonomi. Når renta økes så mye så fort, bidrar det til høyere arbeidsledighet, sier Sneve Martinussen.

Eiendomsmeglere bekymret

Norges Eiendomsmeglerforbund frykter at gjentatte rentehopp vil føre til et kraftig fall i boligsalg og boligbygging. I en pressemelding skriver forbundet at de er alvorlig bekymret for virkningen av det de betegner som «Norges Banks aggressive pengepolitikk».

– Dersom renten heves for raskt og for mye, kan arbeidsledigheten bli så høy og kjøpekraften så svekket at det utløser en boligresesjon i form av kraftig fall i boligsalg og boligbygging, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Han mener det får store konsekvenser for husholdningenes økonomi og samfunnsøkonomien som sådan dersom boligprisene faller mye.

– Rentevåpenet er sterkt fordi nordmenn har det meste av sine verdier i eiendom, mange har høy gjeldsgrad og de fleste har flytende rente. Derfor frykter vi for ringvirkningene av den rådende pengepolitikken, sier Geving.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen