Nyheter

Advarer Aasland om vindkraft: – Må ikke gjenta Solberg-regjeringens feil

Naturvernforbundet krever at Støre-regjeringen nå begynner med blanke ark, og ikke gjøre som Solberg-regjeringen da de satset på vindkraft på land.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ga tydelig beskjed da han nylig la fram strømstøtten til næringslivet: Norge trenger mer fornybar energi. Det er på tide å bygge ut vindkraft på land igjen. Vi må tåle «noe inngrep» i naturen. Og denne gangen vil de ha norske kommuner med på laget. En rekke kontroversielle vindkraftprosjekter, som Fosen-utbyggingen, og massiv folkelig motstand, førte til at Solberg-regjeringen stanset all konsesjonsbehandling av vindkraft på land i 2019.

– Regjeringen må ikke gjenta Solberg-regjeringens feil. Dersom vindkraftprosessene på land skal gjenopptas, som Aasland tydeligvis vil, må han gjøre dette på en helt ny måte, innenfor nye rammer. Det bør bli nye kriterier og nye konsesjonsrunder, der hensynet til viktige naturområder veier tyngst. De bør holde seg langt unna naturområder der det ikke engang er lov til å bygge hytter, advarer Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

– Utbygging av vindkraft på land må skje med minst mulig naturinngrep. Man må spare de områdene som har mest sårbar natur, som der det er høye forekomster av rødlistede dyrearter, eller samiske interesser i reindriftsområder, sier også Astrid Hoem, leder i Aps ungdomsorganisasjon AUF.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– En helt annen respekt

Naturvernforbundets leder mener en ny satsing på vindkraft på land må skje på en helt ny måte, og ikke som han mener det ble gjort under Solberg-regjeringen.

– De tillot at en vindkraftutbygging primært skjedde i naturområder. Vindturbiner er et stort inngrep i naturen. Det reagerte det norske folk mot. Det var riktig av Solberg å stanse vindkraftutbyggingen på land, sier Gulowsen til Dagsavisen.

– Regjeringen har jo signalisert i lengre tid at de ønsker å satse på vindkraft på land igjen. Det som er viktig for oss, er at det blir en helt ny prosess. De må få på plass et konsesjonssystem som ivaretar naturhensyn på en helt annen og mer skånsom måte enn tidligere. Vindkraft-selskapene har jo selv sagt det, at nå skal det bli en helt annen type vindkraftutbygging. Vi har jo ikke sett dette i praksis, så det kan bli spennende å se. Men det som er helt sikkert, er at vi fra vår side mener det er helt uaktuelt å gjenoppta den typen vindkraftutbygging med den typen prosess som skapte alle problemene fram til 2019, og som tar utgangspunkt i de gamle konsesjonene, mener Gulowsen.

– Vår oppfordring til regjeringen og til kraftselskapene, hvis dere mener alvor med at dere vil ha en respektfull, miljøvennlig vindkraftutbygging, så må dere trekke de gamle konsesjonene, kvitte dere med problemprosjektene og begynne helt på nytt. For de kan ikke bare starte opp et nytt Solberg-prosjekt. De må starte et nytt, skånsomt Aasland-prosjekt, med en helt annen respekt for natur- og miljøkonsekvenser.

Ikke bare maks vind

Gulowsen erkjenner at det blåser mye god og kraftig vind på fjelltoppene og langs norskekysten. Men han mener likevel at regjeringen må sørge for at vindturbinene holdes seg unna viktige naturområder, og ikke bare gå etter maks vindforhold.

– Det som har kjennetegnet norsk vindkraftutbygging på land fram til nå, er at Norge er i en særklasse av kraftland som har bygd ut fjelltopper og kystknauser i en helt annen grad enn de har gjort i andre land, mener Gulowsen.

– I andre land har de bygd i jordbrukslandskap, industriområder, havnebassenger, de har bygget på hogstflater og langs motorveier. Det er en mye mindre naturødeleggende utbygging. Man har bygd ut vindkraft i Norge i områder der man aldri hadde fått tillatelse til å bygge hytte en gang. Det er det som har gjort vindkraft så problematisk i Norge. Utbyggerne har gått etter maks vind som eneste faktor, sier Gulowsen til Dagsavisen.

Astrid Hoem foran folkeliv i Arendal

– Minst mulig naturinngrep

AUF-leder Astrid Hoem har også sine forbehold om regjeringen nå går mot en ny satsing på vindkraft på land. Hun mener at en av årsakene til at vindkraftutbyggingen tidligere ble så kontroversiell og konfliktfylt, var dårlig demokratisk kontroll og forankring i lokalsamfunnene.

– Vi er helt avhengig av mer fornybar energi, så i utgangspunktet er vi positivt innstilt til all ny grønn energi, inkludert vindkraft på land. Men: Vi må unngå å komme i samme situasjon som sist vi hadde vindkraftdebatt. Det ble bygd i for sårbar natur og konsesjonsrundene var ikke heldige. Utbyggingen må forankres bedre i lokalsamfunnene. Den må skje under demokratisk kontroll, der kommunepolitikerne i de berørte områdene er involvert, sier Hoem til Dagsavisen.

– Lokalsamfunnene må dessuten føle de får noe tilbake. Vi er opptatt av at utbyggingen må gi noe tilbake til de berørte samfunnene, for eksempel i form av grunnrentebeskatning på vindenergi, slik at man ser at det kommer midler tilbake til lokalsamfunnet. Det bør også være hjemfallsrett på vindkraft slik at ingen kan eie vinden vår, på samme måte som at ingen kan eie vannkraften vår. Det bør dessuten innføres en egen naturrettsbeskatning som også kan komme kommunene til gode, sier Hoem, som også er opptatt av å velge utbyggingsområder med omhu.

– Utbygging av vindkraft på land må også skje med minst mulig naturinngrep, sier hun.

– Man må spare de områdene som har mest sårbar natur, som der det er høye forekomster av rødlistede dyrearter, eller samiske interesser i reindriftsområder. Det bør lages en helhetlig plan der man ser kraftutbygging der man ser vind, vann og sol i sammenheng. Skal vi komme gjennom klimakrisen, må vi elektrifisere alt som elektrifiseres kan, så vi kommer til å trenge enorme mengder kraft i årene som kommer

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen