Nyheter

– Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret i situasjonen

Høyre er kritiske til strømstøtteordningen til næringslivet og mener det er altfor tidlig å avslutte den ved nyttår.

– Det er for tidlig å avslutte ordningen allerede ved nyttår. Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret i situasjonen, sier Nikolai Astrup, energipolitisk talsperson for Høyre.

Fredag la regjeringen fram strømstøttetiltakene til næringslivet. Regjeringen har jobbet tett opp mot hovedorganisasjonene LO, NHO og Virke for å få på plass ordninger til bedriftene som er spesielt hardt rammet av de høye strømprisene.

Her kan du lese om de viktigste punktene i strømpakken.

– Mange måneder med usikkerhet

– Vi vet allerede nå at mange bedrifter går en svært krevende vinter i møte, og det vil nok også være tilfellet i januar og februar. Bedriftene trenger forutsigbarhet, etter mange måneder med usikkerhet. Det vil i tillegg ta tid å etablere et velfungerende marked for fastprisavtaler og få på plass ENØK-tiltak, så antakelig vil det være behov for støtte fram mot neste sommer, sier Astrup.

Han understreker samtidig at han er glad for at regjeringen nå har landet på en strømstøtteordning for bedriftene. Astrup sier også at hovedlinjene i modellen er i tråd med det Høyre foreslo i august.

– Regjeringen er bakpå, og det skyldes at de har brukt mer tid på å se i bakspeilet enn å se den krisen som ligger foran oss. At mange bedrifter har klart seg godt så langt, betyr ikke at de vil klare å bære strømkostnader som er ti ganger høyere enn normalt over tid. Det er svært viktig at de nå får en avklaring på hva de kan forvente at staten skal stille opp med.

Bekymret for de små

– Vi mener regjeringen har lyttet for mye til de store aktørene i næringslivet når de har satt sammen denne pakken, sier Venstres leder Guri Melby til Dagsavisen. Hun er bekymret for de små og mellomstore bedriftene som hun mener ikke helt blir truffet av ordningen.

– Jeg er også redd for at denne ordningen blir altfor byråkratisk og komplisert å søke på. Den stiller ganske mange krav til den som skal få tilskudd. Du må kunne gjennomføre ENØK-tiltak, noe vi i Venstre i utgangspunktet syns er bra. Men det vil være mange bedrifter som i utgangspunktet dermed ikke blir truffet av denne ordningen. Jeg er bekymret for en god del mindre bedrifter, og bedrifter som har en virksomhet som gjør at de har faste, høye energikostnader som de ikke kan få ned. Hvis du ser for deg den lille pizzasjappa på Grønland i Oslo, så har de gjerne et par-tre ansatte og en ovn. Hva skal de kunne gjøre? spør Melby.


– Løser ikke strømkrisa

Rødt-leder Bjørnar Moxnes uttaler at strømstøtteordningen ved første øyekast virker som «greie nok tiltak i seg selv».

– Det er helt nødvendig med strenge utbytteforbud og andre grep som sørger for at strømstøtte til bedriftene nå sikrer arbeidsplassene og ikke gir ekstra profitt til de som ikke trenger støtten. Vi er også glad for at regjeringen endelig ser behovet for en utrulling av energisparetiltak og solenergi, slik Rødt har etterspurt, selv om det nok blir behov for mye mer, sier han og legger til:

– Samtidig løser ikke forslagene den grunnleggende strømpriskrisa for folk og næringsliv. Det trengs en makspris på strøm, som Rødt lenge har tatt til orde for, og vil stille forslag om i mandagens stortingsmøte.

Moxnes uttaler videre at han frykter et konkursras på grunn av høye strømpriser.

– Vi frykter fortsatt et ras av permitteringer og konkurser for seriøse bedrifter, spesielt i næringer som har basert seg på at tilgangen på rimelig energi fra norsk vannkraft er en konkurransefordel og et fellesgode i Norge.

Han mener altså at mange bedrifter fortsatt vil slite selv om regjeringen nå kommer med en rekke støtteordninger.

– Det foreslåtte kortsiktige energitilskuddet slår først inn over 70 øre og begrenser seg til en andel av prisen, som fortsatt blir svært dyrt i forhold til hva som har vært normalt i Norge. En kortsiktig støtte, med utsikt til å tegne fastprisavtaler til markedspris rundt nyttår, gir ikke den sikkerheten som trengs, sier Moxnes.

Kritisk til generell støtteordning

– Vi er kritiske til en generell støtteordning til næringslivet, fordi det vil overføre penger til store bedrifter som ikke sliter. Derfor har vi ønsket en lånebasert ordning. Vi ser at regjeringen har kommet fram til en kombinasjon av låneordning og generell støtte, som vi nå skal vurdere konsekvensen av, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes og legger til:

– Det er viktig at ordningen hjelper de bedriftene som sliter mest. Det skytes inn store summer i denne strømstøttepakken, da må den treffe. Vi vet av erfaring med koronastøtten at det er vanskelig å lage en treffsikker ordning, så det kommer vi til å følge med på.

SV mener det viktigste er at bedriftene sparer strøm og bidrar til grønn omstilling på sikt.

– Derfor er ENØK-krav til næringslivet et viktig krav som bidrar til et grønnere næringsliv, det håper jeg regjeringen sørger for.

Listhaug: Ufattelig svakt

Mange av tiltakene i regjeringens strømpakke til bedriftene vil ikke gi umiddelbar effekt for de som sliter, advarer Frp-leder Sylvi Listhaug.

Hun mener at Støre og Vedum gambler med norske arbeidsplasser i frykt for å gi et svært lite antall bedrifter noen kroner for mye.

– Dette er et ufattelig høyt spill med norske arbeidsplasser. Jeg syns at det er ufattelig at NHO og LO har gitt sin tilslutning. Det er å svikte norske bedrifter og arbeidsplasser, sier Listhaug.

Hun er spesielt kritisk til lånegarantiordningen i strømpakka.

– Det henger ikke på greip at Ap og Sp tilbyr bedrifter som sliter, enda mer gjeld. Det er ingen av bedriftene jeg har møtt som er positive til en statlig låneordning. Å låne penger til forbruk vil sende dem rett til luksusfellen, sier Listhaug.

Frp har tidligere foreslått en modell med makspris på 50 øre, også for næringslivet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen