Nyheter

Slår alarm etter nye funn om røyking hos menn: – Kan få svært langvarige konsekvenser

Røyking og passiv røyking kan skade helsen til både barn og barnebarn i enda større grad enn man har trodd tidligere, advarer forskere.

– Funnene i denne studien bekrefter langt på vei det man har sett tidligere, at både røyking og passiv røyking kan få svært langvarige konsekvenser – også i kroppens arvemateriale. Det er derfor svært viktig at norsk tobakkslovgivning i enda større grad sikrer at våre barn ikke utsettes for tobakksrøyk, samt at vi fortsetter arbeidet med å beskytte befolkningen generelt mot passiv røyking, skriver Hogne Skogesal, assisterende generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund, i en e-post til Dagsavisen.

Det er mer sannsynlig at et barn får astma hvis barnets far ble utsatt for tobakksrøyk da han vokste opp, viser en fersk undersøkelse publisert i European Respiratory Journal. Enda mer sannsynlig er astmarisikoen hvis faren selv har vært en røyker, ifølge det internasjonale forskerteamet. Funnene gir ytterligere bevis for mulig eksistens av en såkalt «transgenerasjonseffekt», der røyking kan skade helsen til personer født to generasjoner senere, skriver storavisen The Guardian.

Assisterende generalsekretær i Norges Astma- og allergiforbund, Hodne Skogedal.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Konklusjon: unngå røyking

Funnene er basert på forskernes analyse av detaljert data om helsen til 1.689 fedre og deres avkom. Dette er samlet inn som en av «Tasmanian Longitudinal Health Study» i Australia.

– Vi fant ut at risikoen for såkalt ikke-allergisk astma hos barn øker med 59 prosent hvis fedrene deres ble utsatt for passiv røyking i barndommen, sammenlignet med barn av fedre som ikke ble utsatt. Risikoen var enda høyere, på 72 prosent, hvis fedrene ble utsatt for passiv røyking og røykte selv, sier Jiacheng Liu fra Melbourne University, til The Guardian. Han er en av forfatterne av undersøkelsen, som ble utført av et team av australske, britiske og srilankiske forskere.

– Funnene våre viser hvordan skade forårsaket av røyking kan ha innvirkning ikke bare på røykerne selv, men altså også på deres barn og barnebarn, sier en av de andre forskerne, Dr. Dinh Bui, som legger til at deres konklusjon er at menn kort og godt bør prøve å unngå røyking for å redusere helserisikoen.

Ikke-allergisk astma er en type astma som ikke er relatert til en allergiutløser som pollen eller støv, og som er mindre vanlig enn allergisk astma. Ikke-allergisk astma er klart vanligst hos spedbarn og småbarn som får symptomer i forbindelse med infeksjoner, og hos voksne som får astma senere i livet. Det kan være mer alvorlig enn allergisk astma.

– Epigenetiske endringer kan være forårsaket av at man har blitt eksponert for røyk, og de kan være arvelige for neste generasjoner. Nærmere bestemt, når en gutt blir utsatt for tobakksrøyk, kan det forårsake epigenetiske endringer i kjønnscellene hans. Dette er cellene som fortsetter å produsere sædceller. Senere vil disse endringene arves av barna hans, som igjen kan skade helsen deres, inkludert en høyere risiko for å utvikle astma. Hos gutter fortsetter kjønnsceller å utvikle seg fram til puberteten, og dette er en sårbar periode når eksponering for tobakksrøyk kan påvirke cellene og forårsake epigenetiske endringer, sier Bui.

Røykfritt miljø for barn

I Norge har barn rett til et røykfritt miljø. Tobakksskadelovens paragraf 28 sier at barn har en lovfestet rett til et røykfritt miljø, og at de skal skjermes mot passiv røyking. Bestemmelsen er for øvrig normativ, forklarer Skogesal.

– Det betyr at det ikke medfører strafferettslige reaksjoner dersom ansvaret ikke følges opp, og det er heller ikke presisert hvilke områder dette gjelder. Regelen må for øvrig forstås å gjelde overalt hvor barn befinner seg, både innendørs og utendørs, og i offentlige og private rom. I tillegg har tobakksskadeloven regler som presiserer at tobakksbruk er forbudt i alle barnehager og skoler, både inne og ute, skriver han i en SMS til Dagsavisen.

Hvorfor er det viktig for barn å ikke utsettes for røyk?

– Barn er ekstra sårbare for passiv røyking, fordi kroppene deres fortsatt er under utvikling. Ikke minst gjelder dette lungene, som fortsatt vokser. Barn puster i tillegg raskere enn voksne. Vi vet at barn som utsettes for passiv røyking oftere utvikler astma enn andre barn. De får i tillegg hyppigere og sterkere astmaanfall og blir oftere innlagt på sykehus, svarer Skogedal.

Norsk studie

Alle som puster inn tobakksrøyk har økt risiko for å utvikle sykdom, skriver Skogedal videre. På spørsmål om vi ser tilfeller av at sønner arver astma av fedres røyking i Norge, svarer han følgende:

– Vi kjenner til at man har sett at røyking, eller det å bli utsatt for passiv røyking, kan gi arvelige genetiske forandringer. Det finnes blant annet en norsk doktorgradsavhandling som har funnet at dersom bestemor røykte under sitt svangerskap, så hadde barnebarnet økt risiko for astma både ved tre og sju år, selv om deres mor ikke røykte.

Resultatene fra studien Skogedal referer til, viste at bestemorens røyking økte risikoen for astma hos barnebarnet med rundt 20 prosent.

– Har dere inntrykk av at voksne er klar over konsekvensene det kan ha for barn at de røyker?

– Vårt inntrykk er at de fleste i dag er klare over at passiv røyking er skadelig for barn, men det er nok ikke alle som fullt ut har forstått hvilke langvarige effekter det kan medføre. Dessverre vet vi at den gruppen som i dag er mest utsatt for passiv røyking, er barn som bor i hjem der det røykes inne, eller som er passasjer i biler der det røykes, selv om dette altså per definisjon er forbudt. Det er derfor fortsatt en vei å gå for å sikre barnas rett til et røykfritt oppvekstmiljø, også her i Norge.