Nyheter

Immunitet mot koronaviruset: – Ser ut til å ta lengre tid enn vi håpet

Verdens helseorganisasjon tror nå at pandemien går mot slutten, men understreker samtidig at helsemyndighetene ikke kan slappe av ennå.

– Jeg håper at vi i løpet av det neste året kommer i en situasjon der koronaviruset hovedsakelig spres globalt i vintermånedene, omtrent som et influensavirus. Da vil SARS-CoV-2 ikke lenger være et «pandemivirus» som skaper bølger av sykdom og innleggelser, men et «sesongvirus» på linje med andre luftveisvirus, skriver Espen Rostrup Nakstad, i en e-post til Dagsavisen.

I den siste ukesrapporten til Folkehelseinstituttet (FHI) står det at smittespredningen i Norge har vært nedadgående over tid. Antallet sykehusinnleggelser har også vært stabilt de siste ukene, men det understrekes at situasjonen er uforutsigbar.

FHI skriver at det er mulig at «covid-19-epidemien vil vokse igjen utover senhøsten og vinteren og at nye varianter med økt spredningsevne kan gi nye bølger».

Anbefalingen fra FHI er fortsatt at helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innleggelser, nye utbrudd og større sykefravær. Men per i dag er det ingen virusvarianter som truer situasjonsbildet, heter det i rapporten.

På spørsmål om hva slags scenarioer helsemyndighetene ser for seg i tida framover, svarer Nakstad:

– Vi vet ikke ennå hvilke virusvarianter som vil spres det neste halvåret og hvor godt vaksinene demper konsekvensene av nye smittebølger. Det mest sannsynlige er nok at vi blir smittet flere ganger, men at de fleste vil være godt beskyttet mot alvorlig sykdom. På sikt får vi nok som befolkning også stadig sterkere immunitet mot koronaviruset, men det ser ut til å ta lengre tid enn vi håpet.

Tilbud om nye vaksiner

Helsemyndighetene er fortsatt usikre på hvor raskt de rapporterte nye omikronvariantene vil spre seg.

– Vi er usikre på om BA. 2.75-varianter evner å spre seg raskt i en befolkning som har hatt mye BA. 5-smitte, slik som Norge. Men omikronvariantene endrer seg stadig, så det vil fortsatt være den mest smittsomme varianten som vinner fram på sikt. Hvilken variant som dominerer vinteren 2023, vet vi ennå ikke, men det følger blant annet FHI nøye med på gjennom laboratorieanalyser, skriver Nakstad.

Rundt 75 prosent av befolkningen i Norge er i dag fullvaksinert med to vaksinedoser. 55 prosent er vaksinert med tre doser, mens 8,4 prosent har fått en fjerde vaksinedose.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyste nylig at personer mellom 18 og 64 får tilbud om en fjerde oppfriskningsdose av koronavaksinen. Det er tidligere anbefalt at alle personer over 65 år får en slik oppfriskningsdose.

Nå kommer det også nye vaksiner fra både Moderna (Spikevax) og Pfizer (Comirnaty), som EU har godkjent. Norske kommuner vil få den nye vaksinen til Pfizer fra uke 37 og 38. De nye vaksine skal gi bedre effekt mot omikronvarianten BA. 5, som er dominerende i Norge.

– Vi kan se målstreken

Under en digital pressekonferanse tirsdag uttalte Tedros Adhanom Ghebreyesus, direktør for Verdens helseorganisasjon (WHO), at «koronapandemien går mot slutten».

– Vi har aldri vært i en bedre posisjon til å få slutt på pandemien, sa Ghebreyesus.

Han viste til at antallet koronarelaterte dødsfall forrige uke var på sitt laveste siden pandemien brøt ut i mars 2020. Selv om Verdens helseorganisasjon nå ser lysere på situasjonen, understreket WHO-direktøren at det er for tidlig å slappe av.

– En maratonløper stopper ikke når målstreken kommer til syne. Hun løper hardere, med all energien hun har igjen. Det må vi også. Vi kan se målstreken. Vi er i en vinnerposisjon. Men dette er den verste tiden å slutte å løpe på, sa Ghebreyesus.

Tedros Adhanom Ghebreyesus, direktør i Verdens helseorganisasjon, mener de nå kan se slutten av pandemien, men understreker samtidig at verdens regjeringer ikke kan slappe av ennå.

Han advarte også mot at det fortsatt er risiko for nye mutasjoner som kan føre til en økning i koronarelaterte dødsfall.

Ghebreyesus viste til at WHO har utarbeidet flere nøkkeltiltak som de mener alle regjeringer må gjennomføre for å fullføre løpet. Disse tiltakene inkluderer blant annet anbefalinger om vaksinering av risikogrupper, fortsatt testing og sekvensering og effektiv behandling av covid-19-pasienter i helsevesenet.

WHO oppfordrer også myndighetene i alle verdens land til ha gode planer for fremtidige kriser, inkludert å sikre forsyninger, utstyr og ekstra helsearbeidere.

– Vi kan avslutte denne pandemien sammen, men bare hvis alle land, produsenter, lokalsamfunn og enkeltpersoner går foran og griper denne muligheten, sa Ghebreyesus.

– En dyp tragedie

NTB skriver onsdag om en rapport om den globale pandemihåndteringen som er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Bak rapporten står en kommisjon som har jobbet i to år med å undersøke hvordan verden har håndtert koronaviruset.

– Det svimlende tapet av liv i de to første årene av covid-19-pandemien er en dyp tragedie og en massiv samfunnssvikt på flere nivåer, sier Jeffery Sachs, som er professor og leder for kommisjonen.

Rapporten retter blant annet kritikk mot skjevfordelingen av vaksiner, uforberedte regjeringer og at WHO ventet for lenge med å slå alarm.

Kommisjonen anbefaler at WHO styrkes og at verdens regjeringer blir mer delaktige i organisasjonen.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, skriver i en e-post til NTB at verden har «noen alvorlige lekser» å lære:

– Selv om det er lyspunkter, tegner rapporten et dystert bilde. Den viser at verden har noen alvorlige lekser å lære av hvordan pandemien har vært håndtert. Verdens helseorganisasjon må få langt sterkere fullmakter gjennom en global helseavtale.

Høybråten mener de fattige er dømt til å tape hvis verdens land ikke forplikter seg til en mer rettferdig vaksinefordeling.

– Verdens helsesystemer er ikke sterkere enn det svakeste ledd i kjeden.

Millioner med langtidssymptomer

Verdens helseorganisasjon anslår at 17 millioner mennesker i Europa har hatt såkalt long covid under pandemiens to første år. Studien er gjennomført av helseorganisasjonens Europa-avdeling og tar for seg koronatilfeller i 53 europeiske land.

Kriteriene for long covid er at man har symptomer i minst tre måneder. Studien viser at det er dobbelt så stor fare at kvinner får senfølger enn menn, og at risikoen for long covid er langt større for dem som har vært innlagt på sykehus.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


---

Koronasituasjonen i Norge

  • 1.461.261 nordmenn har fått registrert koronasmitte siden februar 2020. Registrerte selvtester etter 24. januar 2022 er ikke inkludert.
  • 27. desember 2020 ble første koronavaksine satt i Norge. Siden har 74,7 prosent av befolkningen blitt fullvaksinert med to vaksinedoser. 55,1 prosent er vaksinert med tre doser, mens 8,4 prosent har fått en fjerde vaksinedose.
  • 4.038 koronarelaterte dødsfall er meldt inn til Folkehelseinstituttet (FHI) siden pandemien startet.
  • Det er for tiden omikronvarianten av koronaviruset som er den dominerende i Norge. Kilde: FHI

---