Nyheter

EU-kommisjonen jakter på olje og gass-selskapenes superprofitt

EU-kommisjonen kommer ikke til å foreslå et tak på gassprisen. Derimot foreslår den at olje, gass og kullindustri skal ilegges en egen «solidaritetsavgift».

Onsdag legger EU-kommisjonen fram sine forslag til tiltak mot energikrisen. Energi og Klima har sett et utkast som viser at EU-kommisjonen vil gå svært langt i sin inngripen, både når det gjelder kraftproduksjon og i den fossile energisektoren.

Hovedgrepet ser ut til å være å dra inn den ekstraordinære profitten de høye prisene skaper, for så å redistribuere inntektene til husholdninger og næringsliv. Samtidig skal det spares der man kan.

EU-kommisjonen vil ifølge utkastet foreslå en slags solidaritetsavgift for å få tak i superprofitten som olje-, gass- og kullselskaper nå har. Pengene som dras inn skal sendes tilbake til husholdninger og næringsliv.

Kommisjonen vil at hvert medlemsland innfører en slik solidaritetsavgift. I utkastet, som skal behandles i Kommisjonen tirsdag og presenteres onsdag, legges det opp til at denne skal komme i tillegg til de skatter og avgifter som disse selskapene allerede betaler. Ordningen skal være tidsbegrenset og innføres fra 31. desember 2022. Den skal basere seg på de ekstra inntektene som selskapene har hatt utover et gjennomsnitt fra 2019.

Det tas forbehold om at dette er et utkast og at ting kan endres i sluttspurten. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skal presentere hele pakken når hun holder sin årstale onsdag 14. september.

Det forslaget som presenteres av von der Leyen på onsdag, skal så behandles av medlemslandene (Rådet). Det er ventet at de vil behandle dette raskt og at det blir et ekstra energiministermøte i slutten av september eller begynnelsen av oktober.

Øker press på Norge

Forslaget kommer mens det pågår en debatt om hvordan Norge kan eller bør bidra ettersom de høye olje og gassprisene fyller Norges pengebinge. Norge er ikke i utgangspunktet bundet av vedtak i EU, men dette vil øke presset på Norge om å dele med seg av superprofitten som både den norske stat og ikke minst Equinor henter ut av sokkelen.

Skal dele med seg

I utkastet fra Kommisjonen slås det fast at de ekstra inntektene som medlemslandene får skal brukes til å støtte forbrukere som rammes av høye energipriser. Pengene skal ikke bare brukes til krisestøtte, men også til energiøkonomisering, investeringer i energieffektivisering, hjelpe energiintensiv industri med energieffektivisering eller overgang til fornybar. I tillegg å investere i prosjekter som også kan hjelpe andre EU-land for å nå mål om for eksempel energieffektivisering og redusere de skadelige virkningene av energikrisen.

Ikke pristak på gass

EUs energiministermøte fredag kom med en henstilling til EU-kommisjonen om å utrede og legge fram et forslag om pristak på gass. Et slikt generelt pristak har Kommisjonen advart imot.

I det sakspapiret som er lekket fra Kommisjonens interne arbeid, kommer det ikke et slikt forslag nå.

Sel om EU-ministrene ønsket pristak, klarte de ikke å enes om hva slags. Noen ville, som Kommisjonen, ha pristak på russisk gass. Land som Bulgaria og Ungarn motsatte seg dette. De er helt avhengig av russisk gass. Andre ønsket et generelt pristak, men det krever ytterligere juridiske utredninger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Energiselskapenes superprofitt

Kommisjonen jakter ikke bare oljeselskapenes superprofitt. Krisepakken inneholder også et tak på prisen for strøm som produseres av fornybar, atomkraft og vannkraft, men ikke vannkraft som kommer fra magasiner. Det som kalles «inframarginale teknologier.» Kommisjonen foreslår at det settes en grense for hva disse produsentene kan tjene pr. Mwh. Det som er forskjellen mellom markedspris og den fastsatte prisen, trekker medlemslandene inn og fordeler på forbrukerne etter fastsatte regler.

I utkastet har ikke Kommisjonen angitt noe eksakt nivå for denne grensen. De har foreløpig blanket dette ut, men notatet beskriver hvilke prinsipper en legger til grunn. Kommisjonen er opptatt av at et slikt tak på fortjenesten ikke må undergrave de lønnsomhetsvurderinger som ble gjort da investeringsbeslutningene ble tatt. Det er derfor gjennomsnittet av prisen i de timene da den var høyest i perioden før invasjonen av Ukraina, som skal legges til grunn. Det skal legges inn en sikkerhetsmargin, fordi en ikke ønsker at dette pristaket skal føre til at det investeres mindre iblant annet fornybar energi.

Noen medlemsland har allerede innført tiltak som kutter energiselskapenes superprofitt. Disse selskapene kan bli unntatt for den ordningen som EU nå vil innføre. I forslaget unntar en også små kraftprodusenter, under 20 kw.

Ikke gå utover investeringene

Kommisjonen argumenterer for at et slikt tak bør begrenses til markedsinntekter i stedet for å omfatte alle inntekter. Dette for å unngå betydelig innvirkning på den opprinnelige forventede lønnsomheten til et prosjekt. For å opprettholde konkurransen mellom strømprodusenter basert på ulike teknologier, er det viktig med et system som favner hele EU. I notatet understrekes det at dette ikke minst er viktig for fornybarprodusentene.

Kutte strømforbruk

Kombinert med alt dette skal EU-borgere spare strøm. EU retter særlig oppmerksomheten mot forbrukstoppene av strøm. Ifølge utkastet, som Energi og Klima har sett, regner en med at en strømsparepakke kan bidra til kutt i gassforbruket på 1,2 milliarder kubikkmeter. Men det er ikke anslått noe prosentvist mål for hvor mye strøm som skal spares til sammen. EU har fra før vedtatt et mål om å kutte 15 prosent av gassforbruket fra nå og fram til utgangen av mars. Det alene vil kutte gassforbruket med omtrent 45 milliarder kubikkmeter.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.