Oslo-byråden om Pride-markering: – Derfor er signalet vi sender ekstremt viktig

Natt til 25. juni ble to drept og minst 21 skadet etter et terrorangrep på utestedene Per på Hjørnet og London Pub, som har tilknytning til LHBT+-miljøet.

Masseskytingen førte til at Oslo Pride sin parade, som skulle finne sted 25. juni, ble avlyst etter anbefaling fra politiet.

Dermed ble årets regnbuetog og solidaritetsmarkering flyttet til lørdag 10. september. Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslos kommune, Rina Mariann Hansen (Ap), skal gå i spissen av toget.

– Jeg har gått i den vanlige Pride-paraden i mange år. Et av de første årene jeg gikk, var da en av mine aller beste venninner hadde kommet ut rett før. Det var veldig spesielt for meg, og det var viktig for meg å være der for henne, sier Hansen til Dagsavisen i forkant av lørdagens markering.

– Det har for så vidt alltid vært viktig for meg å gå, både som privatperson sammen med Arbeiderpartiet, og etter hvert som byråd. Det er viktig at i i Oslo har styrket vår deltakelse de siste årene. Jeg har pleid å si at for lenge siden, da det var Skeive dager, gikk kommunen fra først å være tilskuer, til å gi støtte, for så - da det ble Oslo Pride - å bli en partner. Kommunen deltar i større grad de siste årene, utenom pandemiårene selvsagt, og deltar med en egen Oslo kommune-seksjon i paraden. I år skulle vi ha en egen flåte, som var planlagt nå som pandemien endelig var over. Men så ble jo paraden avlyst. Derfor har vi også oppfordret kommunens ansatte internt nå, til å delta i regnbuetoget i morgen, for å vise at byen er for alle, og at vi er en arbeidsplass for alle.

– En politisk kamp

I år har Oslo fått to plasser som markerer rettighetene til skeive.

– I år har vi fått både regnbuegate, og den 21. april fikk vi en regnbueplass, i Spikersuppa. Den ble åpnet på 50-årsdagen for avkriminalisering av homofili. Det er et tankekors at man for bare 50 år siden faktisk kunne bli dømt etter den loven. Det gjorde spesielt inntrykk på meg i Pride-uka før skytingen på London Pub, da det var mange arrangement, å møte folk som hadde levd under trussel om straffeforfølgelse for hvem de er. For meg er det vanskelig å begripe hvordan det må ha vært.

Denne uka fikk også Oslo sin egen regnbuegate.

– Det er litt «bitter sweet». Den ligger jo der, fordi det er der hendelsen skjedde. Det er som lederen av Fri Oslo og Viken sa, da vi åpnet Pride house; vi må huske at dette ikke bare er en fest. Det er også en politisk kamp. Og det er helt sant. Derfor er det også viktig med regnbuemarkeringen i morgen, det er en politisk kamp for at mennesker skal få leve det livet de ønsker uten å være redd. Det er ingen tvil om at det er mye vi må gjøre som samfunn. Derfor er det ekstremt viktig det signalet vi sender i morgen, at det kommer mange som går, også statsministeren og stortingspresidenten. Det viser et tverrpolitisk ønske om å reetablere tryggheten til folk. Det er en kamp vi alle skal ta.

[ Slik blir regnbuetoget og solidaritetsmarkeringen i Oslo ]

– Vi måtte alle være der

Om det å være byråd i en by der mennesker ble skutt og drept på bakgrunn av sin seksuelle legning, sier hun at det ikke handlet om henne selv direkte.

– Det er ikke jeg som hadde det vanskelig i de dagene, det var ikke jeg som ble berørt direkte. Det er ikke jeg som skutt på, og jeg har ikke sett noen bli skutt. Jeg hadde ikke den frykten som mange skeive hadde, for å gå ut. I situasjoner som det, påhviler det oss andre å være der, og sørge for å ha god kontakt med miljøene som er berørt, og for det offentlige å stille opp med de riktige ressursene.

I Oslo kommune har de en ekstra ressurs å spille på, sammenlignet med resten av landet.

– Vi er så heldige å ha Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold. I tiden etter sommerferien tenkte og snakket jeg med mange om det, at vi den enste kommunen i landet som har et slikt råd. Dette var en åpenbar styrke for oss, fordi vi hadde ett sted der vi kunne føre dialog hele miljøet, og som kunne utfylle vår kompetanse. Det tror jeg mange andre offentlige etater kan lære av. Det gir mer innsikt enn bare de vanlige byråkratiske kanalene. Det er også de som ga tydelige råd allerede uka etter skytingen, for de var opptatt av at vi måtte få ut et tydelig budskap om at kommunens krisetelefon og – tjeneste var åpen gjennom sommeren. Vi fikk også på plass ordninger der vi kunne bistå organisasjonene selv, ed å opprette møtesteder, og allerede etter sommeren fikk vi tildelt midler til flere lavterskel møteplasser.

Disse tilbudene blir også viktige etter lørdagens arrangement, tror hun.

– Mange vil gå, men noen er bekymret, kvier seg og er redde. En slik markering kan reaktivere redsel og traumer etter hendelsen i juni. Da må vi i det offentlige spille på lag med sivilsamfunnet.

– Hvilke tanker gjør du deg om sikkerheten på årets markering?

– Jeg er veldig betrygget av det politiet har sagt, at de stiller opp. Fredag var vi i møte med politirådet hvor byrådet har fått informasjon om dette, så jeg frykter ikke for sikkerheten. Men på dette området, som med alt, kan man ikke garantere noe. Jeg opplever det likevel som en trygghet at politiet som avlyste den opprinnelige paraden på grunn av sikkerhetshensyn, tillater det nå. Da må vi stole på deres vurderinger.

[ Stor politiinnsats skal trygge Oslo Pride ]

– Helt greit å ikke komme

Oppmøte for deltakelse i Regnbuetoget i Oslo blir i Kongens gate, fra sjøsiden. Oppmøtetid er fra klokken 11.00, og avmarsjtid er klokken 13.00. Ruten går forbi Domkirken, nedover Grensen, og deretter nedover de nye regnbuefargene i Rosenkrantz’ gate, utenfor London Pub, før toget ender opp på Kontraskjæret. Første DJ går på scenen på Kontraskjæret klokken 14.00, og solidaritetsmarkeringen begynner klokken 15.00 og avsluttes 18.45. Det er gratis adgang.

Byråden skal holde tale på Kontraskjæret. En tale for de skeive. For de som ikke er skeive. For Oslo kommune og alle kommunens innbyggere.

– Det som er viktigst for meg i morgen, blir å si at vi – hele Oslo – er tilbake. At vi viser at vi står sammen med alle som ønsker en by som er åpen og tolerant, der man kan leve sitt liv uansett kjønn, seksualitet eller kjønnsuttrykk. At vi er en by for alle, sier hun.

– Til slutt, vil du si noe til dem som vegrer seg for å gå på markeringen?

– Da er jeg opptatt av å si at det er helt greit ikke komme. Ikke ha dårlig samvittighet. Det kommer nye parader og markeringer. Man må ta hensyn til seg selv, først og fremst. Krisetelefonene er også åpne fortsatt. Det er klart at slike markeringer kan trigge – bare ved at man leser eller hører om det. Hvis du kjenner at du ikke kan gå, er det greit. Det kan være du ønsker å være med på litt, eller det er greit å markere det på andre måter. Også vil jeg oppfordre alle som kjenner at det er viktig, og som ikke har gått før, som nå tenker at de vil støtte de skeive, om å være med. Jeg har hørt mange si at i år vil de komme. Vi trenger å vise at vi er mange som nå står sammen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen