Nyheter

«Laura» ble forfulgt av eksen via AirTag

Britiske «Laura» opplevde at eksen hennes stalket henne ved å bruke Apple-produktet AirTag. - Det kan skje i Norge også, sier Gry Stordahl i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

En AirTag er en dings på størrelse med et kronestykke, som ble laget for å hjelpe folk med å finne nøklene sine. I stedet har den ført til en boom i skremmende oppførsel fra stalkere. Det skriver The Guardian.

De forteller historien til «Laura», som var ute og kjørte bil da et varsel dukket opp på telefonen hennes: En Apple AirTag hadde blitt oppdaget i nærheten.

– Jeg visste ikke hva det var eller hva det betydde. Jeg følte meg ganske panisk, sier hun til avisa.

– Jeg kjørte inn til siden og stoppet, men skjønte fortsatt ikke hva det var jeg så på. På telefonen min var det et kart som viste hvor jeg var, med et spor av røde prikker som viste ruten jeg nettopp hadde tatt. Jeg tror jeg var i sjokk. Jeg kjørte rett hjem til en venn.

Sammen ransaket de bilen. Tømte hanskerommet, åpnet panseret, sjekket under og bak nummerskiltet.

– Til slutt fant vi den under teppet bak framsetene - en liten dings på størrelse med et kronestykke. Jeg ville ikke ha den i nærheten av meg.

«Laura» var sikker på at hun visste hvordan AirTagen hadde havnet der: Hun var nylig skilt fra partneren sin, som hadde tilbrakt gårsdagen sammen med parets unge sønn. Da han returnerte med barnet, hadde han flyttet barnesetet fra sin bil over til baksetet i hennes bil.

Gry Stordahl i Dinutvei.no oppfordrer alle som opplever stalking å dokumentere alle forsøk på kontakt og hendelser der du opplever deg forfulgt, plaget eller overvåket.

Kan skje også i Norge

Gry Stordahl jobber i Dinutvei.no, som driftes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Hun sier de jevnlig mottar henvendelser om forfølgelse, men ikke har fått noen om AirTag ennå. Det overrasker henne ikke om det også er brukt i Norge.

– De som absolutt vil forfølge noen, finner dessverre fram til nye og ulike måter å gjøre det på, sier hun til Dagsavisen.

Hun understreker at gjentatt uønsket oppmerksomhet, uansett om den skjer fysisk, via sosiale medier, en app eller AirTag, kan oppleves som svært ubehagelig.

– Etter at Vipps ble opprettet, fikk vi henvendelser fra folk som ikke fikk hindret personer de hadde brutt all kontakt med, i å sende dem meldinger på Vipps. Siden har Vipps opprettet muligheter for blokkering. Apple har også «anti stalking features», forteller hun.

Det er nettopp Apple sin sikkerhetsfunksjon som gjorde at det poppet opp et varsel på «Laura» sin telefon: iPhone sender et varsel hvis en AirTag som ikke er registrert på deg, beveger seg sammen med deg over tid. Dette varslingssystemet fungerer imidlertid bare hvis offeret har en iPhone. Så i desember 2021, åtte måneder etter at AirTags ble lansert, lanserte Apple «Tracker Detect», en app som vil varsle deg på en Android-enhet – så lenge du er tilstrekkelig informert og fremsynt til å installere appen og selv holde den aktiv.

---

Hva er stalking?

Personforfølgelse, eller stalking, er en eller flere typer handlinger som i seg selv kan være mindre alvorlige, men som gjentas systematisk og over noe tid og dermed innebærer en alvorlig krenkelse av den som rammes.

Mange ulike handlinger kan inngå i atferd som beskrives som «stalking». Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en person som ikke ønsker denne oppmerksomheten. I Kjersti Naruds bok «Vold mot kvinner» (2014) vises det til at «stalking» kan defineres slik: «En partskonstellasjon der en person utsetter en annen for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon.» «Personforfølgelse» er i loven brukt som det norske begrep for «stalking».

Bakgrunnen for et eget straffebud var at Norge hadde sluttet seg til Europarådets ministerkomités konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner av 7. april 2011. Det var uenighet om norsk lov deretter oppfylte konvensjonens krav. Justisdepartementet foreslo en lovendring for ytterligere å styrke vernet mot personforfølgelse.

Kilde: Snl.no

---

Ser sammenheng med partnervold

Stordahl forteller at de som blir forfulgt, enten det er av ukjente, bekjente eller ekskjærester, kan bli så skremt at de slutter å gjøre aktiviteter de ellers ville gjort.

– Det er fryktelig ubehagelig å ikke ha kontroll. Å få en anonym kjærlighetserklæring med for eksempel en blomst på døren, kan virke uskyldig i begynnelsen. Men over tid, når det gjentar seg, skjer på visse dager og kanskje over flere år, kan det skape utrygghet. Hvis en du knapt kjenner ikke slutter å ta kontakt, og stadig dukker opp der du er, kan det gi følelse av å bli overvåket og at noen er ute etter å skade deg. Mange forteller de har isolert seg helt og er livredde.

Ofte er offeret for personforfølgelse en ekspartner eller annen bekjent.

Kan forfølgelse i denne sammenhengen lede til mer alvorlige hendelser, som partnervold eller til og med drap?

– Ja, i ytterste konsekvens. Å bli forfulgt kan være en del av volden som skjer i en relasjon. Vi vet at partnervold igjen kan lede til drap. Stalking gjort av en eks er den vanligste, og ofte den farligste formen for personforfølgelse, ifølge Svein Øverland, psykolog og forfatter av boken «Stalking - forståelse, risiko, håndtering». Mange av de som skriver til dinutvei.no, forteller nettopp om en voldelig eks som ikke slutter å ta kontakt. De spør blant annet om besøksforbud og voldsalarm, forteller Stordahl.

Hun tror usikkerheten for hva som kan skje og redselen for mulig å komme til skade, er verst for mange.

– Hvis du til og med har flyttet til en annen by, hvor vedkommende ikke fysisk kan følge deg, men likevel kontakter jobben din, får e-posten din, og klarer å nå deg uansett. Eller om det er en eks som ikke lar deg eller din nye samboer være i fred, som stadig kjører forbi, parkerer i svingen oppe i gata eller står i nærheten når du kommer hjem med barna fra barnehagen … Noen beskriver det som psykisk terror.

Viktig å dokumentere hendelser

Stordahl sier stalking er et landskap som tar mange former og varianter, og som kan oppleves både psykisk, økonomisk og sosialt belastende.

– Man kan ikke se på en person at de har eller vil utvikle en slik atferd, derfor er det kanskje vanskelig å ta forholdsregler. Fra våre henvendelser synes det som om «alle» kan bli utsatt, oftest kvinner, men også menn. Det er heller ikke bare unge, det er også godt voksne som opplever uønsket kontakt og forfølgelse. Mange spør oss hva de kan gjøre. Er du redd for at du er i fare, ring politiets nødnummer 112.

Andre generelle råd de gir, er å gi tydelig beskjed om at du ikke ønsker kontakt.

– Blokker vedkommende fra å kontakte deg på telefon, e-post og sosiale medier. Ikke svar på eventuelle kontaktforsøk. Dokumenter alle forsøk på kontakt og hendelser der du opplever deg forfulgt, plaget eller overvåket. Det kan være nyttig å vise til politiet ved en eventuell anmeldelse. Og informere venner og familie slik at du kan få støtte og de kjenner til situasjonen dersom stalkeren også kontakter dem.

Se også faktaboks lenger nede i saken.

Et stort problem

The Guardian skriver at AirTag-forfølgelser har blitt et stort problem i England. AirTag ble lansert i april i fjor, og er en trådløs Bluetooth-enhet designet for å holde styr på gjenstander som nøkler, vesker, biler eller annet som risikerer å bli mistet eller stjålet. Men det har også vært en gave til personforfølgere / stalkere.

– Vi ser at det er ganske et stort problem, sier Violet Alvarez fra Suzy Lamplugh Trust, en organisasjon som støtter ofre for personforfølgelse.

– AirTag er liten, den er umerkelig, og den er veldig brukervennlig. Den krever ingen tekniske ferdigheter overhodet, og den er relativt billig, sier hun.

AirTags er også allment tilgjengelig. Mens et forbløffende utvalg av spionprogrammer er tilgjengelig på eBay eller Amazon, er Apple-merket allestedsnærværende, en del av hverdagen.

– Jeg så AirTags til salgs i mitt lokale supermarked, forteller Emma Pickering, senior driftsleder for teknologisk misbruk ved veldedighetsorganisasjonen Refuge.

– Folk ser dem, og tenker oftere på å spore ting. Konseptet med sporing blir mer etablert. Vi normaliserer det, kommenterer hun til avisa.

---

Lov mot «stalking»

§ 266. Hensynsløs atferd

«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»

§ 266a. Alvorlig personforfølgelse

«Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.»

Kilde: NRK.no

---

Forfølgelse er straffbart

I 2016 ble det innført en lov mot personforfølgelse i Norge. Men ifølge NRK fungerer loven dårlig, og gir sjelden beskyttelse til dem som rammes. I juli i fjor skrev de i sammenheng med såkalte «Thea»-saken, at det i Oslo politidistrikt eksisterte 12 anmeldelser for alvorlig personforfølgelse, men alle sakene var henlagt. I Vest politidistrikt eksisterte også null tiltaler på det tidspunktet. Agder politidistrikt hadde registrert tre forelegg, tre tiltaler, i tillegg til én påtaleunnlatelse, mens Troms politidistrikt er et av distriktene som ikke sorterer på paragrafnivå.

– Et fritekstsøk gir ingen treff på personforfølgelse i dette materialet, og påtaleleder har ikke kjennskap til saker etter 266a, så antallet er svært lavt, sannsynligvis null, skriver Asbjørn Ivar Bartnes i kommunikasjonsstaben i politidistriktet til riksmediet.

Stordahl reagerer på den lave andelen tiltaler på feltet.

– Ut fra henvendelsene vi får, tenker vi det er svært alvorlig. Vi ser mennesker som opplever utstrakt grad av personforfølgelse, og synes det er merkelig at så mange saker henlegges. Det blir spekulasjon, men kanskje det handler om kunnskap, hvordan politiet vurderer forholdet og graden av alvorlighet.

---

Råd mot personforfølgelse

  • Er du redd for at du er i fare, ring politiets nødnummer 112.
  • Gi tydelig beskjed om at du ikke ønsker kontakt.
  • Blokker personen(e) fra å kontakte deg på telefon, e-post og sosiale medier.
  • Ikke svar på eventuelle kontaktforsøk.
  • Dokumenter alle forsøk på kontakt og hendelser der du opplever deg forfulgt, plaget eller overvåket. Det kan være nyttig å vise til politiet ved en eventuell anmeldelse.
  • Informere venner og familie slik at du kan få støtte og de er kjent med situasjonen dersom stalkeren også kontakter dem.

Kilde: Dinutvei.no

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen