Nyheter

Nå koster strømregninga en månedslønn i 16 land i Europa

Den gjennomsnittlige årlige strømregninga er nå større enn månedslønnen for lavtlønnede arbeidere i flertallet av EUs medlemsland.

Det viser en analyse utført av European Trade Union Institute, et uavhengig forskningssenter for ETUC (European Trade Union Confederation) – hvor blant annet LO, Unio og YS er medlemmer.

Analysen er utført i forbindelse med fredagens krisemøte i EUs Energiråd.

Nesten 40 prosent

Rundt 9,5 millioner arbeidstakere hadde allerede problemer med å betale strømregninga før levekostnadskrisen begynte. Allerede i juli i år hadde kostnadene for gass og strøm økt med 38 prosent over hele Europa, sammenlignet med samme måned i fjor.

Og kostnadene fortsetter å øke.

Det har ført til at arbeidstakere som tjener minstelønn i 16 av EUs medlemsland må sette av en hel månedslønn eller mer for lys og varme i hjemmet sitt. I 2021 var det tilfellet i bare åtte medlemsland.

Tsjekkia verst

Antall dager en person som tjener minstelønn må jobbe for å betale energiregningen har økt dramatisk i noen land sammenlignet med i fjor: Estland (+26 dager), Nederland (+20 dager), Tsjekkia (+17 dager), Latvia (+16 dager).

I fire land – Slovakia, Hellas, Tsjekkia og Italia – er den gjennomsnittlige årlige energiregningen i tillegg mer enn en månedslønn for en arbeider som tjener gjennomsnittslønnen.

I Tsjekkia må arbeidstakere med brutto minstelønn jobbe 65 dager for å betale den årlige strømregninga. I Estland og Hellas gjelder det tilsvarende 54 dager.

Det bør legges til at disse dataene refererer til energikostnadene i juli 2022. Krisen er nå enda større og økningene i kostnadene for energi og andre nødvendigheter, som mat har eskalert.

Oversikt: Dette er den vanligste månedslønna i Norge


Ingen sparetriks

Visegeneralsekretær i ETUC, Esther Lynch, poengterer at millioner av arbeidstakere allerede slet med å betale regningene sine allerede før strømkrisen.

– Når regningen din koster over en månedslønn, er det ingen smarte sparetriks som vil gjøre en forskjell. Strømprisene er rett og slett uoverkommelige for millioner av mennesker, sier hun i en pressemelding.

– Bak disse tallene står mennesker som må ta tøffe valg i forhold til om de virkelig har råd til å sette på varme eller lage varme måltider til barna sine. I mellomtiden nyter administrerende direktører og aksjonærer i energiselskaper rekordfortjeneste på deres bekostning, hevder hun.

– Det er umoralsk. Politikere må ta grep om denne krisen før den koster liv i vinter. Det er på tide med rettferdige lønnsøkninger, et tak på energipriser, skatt på fortjenesten og nødutbetalinger til de fattigste husholdningene, mener Ester Lynch.

Mye lest: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar

Avgjørende grep

Den europeiske fagbevegelsen oppfordrer EU om å ta avgjørende grep for å få slutt på Europas uholdbare prisøkninger innenfor energisektoren.

Kravene er blant annet:

• Lønnsøkninger for å møte økningen i levekostnadene, gjennom å støtte kollektive forhandlinger.

• Økning av minstelønn for å sikre tilstrekkelige og målrettede nødbetalinger for lavtlønnede personer som sliter med å ha råd til strømregningene sine, sammen med et forbud mot frakobling av strøm ved manglende betaling.

• Tak på kostnadene for energiregninger for folk og en skatt på fortjenesten fra energiselskaper.

Har tett kontakt

Statssekretær i olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen legger til grunn at det kommer mer informasjon om forslagene fra EU etter fredagens møte.

– Vi har tett kontakt med EU om dette, sier han i en kommentar til FriFagbevegelse.

– Europa er i meget vanskelig situasjon med svært høye energipriser og knapphet i tilbudet. Vi har full forståelse for at EU og EU- landene ser behov for å iverksette tiltak for å avhjelpe situasjonen. Vi vil sette oss grundig inn i forslagene når det konkrete innholdet i disse blir kjent og vurdere mulige virkninger av disse, legger han til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: