I Norge er Høyre på topp mens Ap sliter. I Sverige er det helt omvendt

Socialdemokraterna i Sverige får målinger rundt 30 prosent nå like før søndagens riksdagsvalg, noe de bare er sånn passelig fornøyd med selv, for de har gått litt ned siden i vår. Dette er likevel et tall som trolig ville gitt Arbeiderpartiet partisekretær Kjersti Stenseng i Norge gledessjokk, med tanke på den siste begredelige NRK-målingen der Ap bare fikk 19,6 prosent. Det norske Høyre kan derimot glede seg over 32, 4 prosent på den samme målingen, mens deres søsterparti Moderaterna sliter tungt nede på 17 prosent.

Søstre og bestevenner

Socialdemokraterna og Arbeiderpartiet står hverandre svært nær og samarbeider tett, ifølge Aps partisekretær Kjersti Stenseng. De to partiene ligner hverandre, har samme ideologiske opphav og har ganske lik historie som mektige styringspartier som i flere tiår var så store at de hadde regjeringsmakten helt alene. Begge sitter nå med makten i koalisjonsregjeringer i hvert sitt land, i Sverige kanskje bare noen dager til - hvis de taper på søndag.

– Vi samarbeider nært med alle sosialdemokratiske partier i Norden, men Socialdemokraterna er nok det partiet som står oss aller nærmest. Vi lærer av hverandre og inspirerer hverandre i måten å jobbe på, og deltar gjerne i hverandres valgkampanjer, sier Stenseng, som selv skal til Stockholm og Sverige i valghelga for å følge innspurten sammen med sin svenske partisekretær-kollega.

Også Høyre og Moderaterna står hverandre nær. De er søsterpartier og dessuten «bestevenner», bekrefter Høyres 1. nestleder Henrik Asheim.

– Ja, jeg vil si vi er bestevenner. Vi har et veldig nært forhold og har hatt det i mange år, rett og slett fordi vi er ganske like partier, selv om vi kan befinne oss i ulike politiske situasjoner. Vi ligner på hverandre på mange viktige områder og vi lærer og utveksler erfaringer med hverandre hele tiden, sier Asheim.

[ Sverigedemokraterna i sentrum  ]

– Dette svinger veldig

Han syns likevel det er litt vanskelig å svare på hvorfor bestevennen i Sverige kjemper i motvind akkurat nå, og at det er så stor forskjell på de to søsterpartienes oppslutning.

– For dette svinger jo så veldig! Jeg husker godt da Fredrik Reinfeldt var statsminister i Sverige og Moderaterna hadde resultater på 30 prosent, mens det var det norske Høyre som var nede på 17 prosent. Vi har nok vekslet på hvem som er lengst til høyre av oss, og det er gjerne den som er mest moderat som gjør det best! Da Rheinfeldt vant valg, var det nok fordi han bredte partiet ut, fornyet det og laget en god politikk på mange velferdsområder. Det lærte Høyre ganske mye av, sier Asheim.

– Nå er det annerledes i Sverige, valgkampen handler nesten utelukkende om kriminalitet og integrering, og nå i det siste: Strøm og energi, mener han.

– Det blir et smalere spekter å spille på for Moderaterna, og veldig mye handler om Sverigedemokraterna. Moderaterna sliter fordi de står i en skvis, de har Sverigedemokraterna som gjør det bra til høyre for seg, samtidig som den alliansen de styrte med i åtte år har gått i oppløsning. Så får vi se, da, om det skjer det samme som for fire år siden: Kanskje de i siste liten likevel blir større enn Sverigedemokraterna, håper Asheim, som drømmer om at Moderaterna blir det største borgerlige partiet, og får styre i en koalisjon med Kristdemokraterna og Liberalerna. Han ønsker seg ikke et stort Sverigedemokraterna, som nå ligger på rundt 20 prosent.

[ Slik påvirker høyrepopulister og ytre høyre andre partier ]

– Socialdemokraterna gjorde dessuten noe som som var veldig smart: De byttet statsminister i rett tid. Magdalena Andersson har vist seg å være en pragmatisk, handlekraftig sosialdemokrat i en krevende situasjon, som endret Sveriges Nato-standpunkt. Det er også en utfordring for Moderaterna, for de og de borgerlige partiene har stått alene om å være for Nato-medlemskap.

– Store forskjeller

Aps partisekretær Kjersti Stenseng understreker overfor Dagsavisen at selv om de to sosialdemokratiske partiene i Norge og Sverige ligner hverandre og er gode venner, er det også store forskjeller på norsk og svensk politikk.

– En av årsakene til at Socialdemokraterna nå har ligget på over 30 prosent er er at da statsminister Magdalena Andersson kom inn som ny leder i fjor, fikk hun veldig fort veldig høy tillit. Hun viste et veldig sterkt lederskap gjennom en krevende vinter med Nato-debatten og den sikkerhetspolitiske kursendringen i Sverige. Det tror jeg har mye å si, mener Stenseng.

– Så har de også gjort noen strategiske grep som jeg tror har vært helt avgjørende: De har løftet en av de mest betente og vanskelige sakene i svensk politikk fram som en av sine hovedsaker: Det å stoppe kriminaliteten og segregeringen. Diskusjonene om gjengkriminalitet og innvandring er nå mye skarpere og annerledes i Sverige enn i Norge, sier partisekretæren.

– Det er nytt for det svenske sosialdemokratiske partiet, at de tar en så tøff posisjon i den saken. Da vi snakket med dem før sommeren, sa de: «Vi skal si det som det er, og vi skal gjøre det som trengs». Det tror jeg de har tjent mye på i Sverige, og dette ble jo også den store saken i valgkampen, mener Stenseng, som poengterer at det ikke er sammenlignbart med situasjonen i Norge. Hun roser sine svenske partifeller for at de har tatt tak i gode «lommebok-saker», som pensjon og velferd, saker Stenseng mener er viktige for vanlige folk.

[ DNB-sjefen advarer kundene om tøffe tider. Bytt bank, folkens! ]

– Urolige og frustrerte

Apropos «vanlige folk». Stenseng hevder at Aps slagord og kampanje før stortingsvalget i fjor, «Nå er det vanlige folks tur», har inspirert Socialdemokraterna i årets valgkamp.

– De gjør det ikke helt direkte med akkurat samme slagord, men de gjør det helt tydelig at de skal være et interesseparti for helt vanlige folk i Sverige.

– Dere vant valget i fjor, men hvorfor går det ikke bedre med dere nå? Dere har bare 19 prosent?

– Da vi tok over regjeringsmakten i oktober i fjor, hadde vi også målinger som var annerledes enn de vi har nå. Vi tok over og har styrt i en periode der mange kriser har kommet oppå hverandre, som pandemien, krigen, strømkrise, matvarepriser – alt det som skjer nå, og som gjør folk urolige og frustrerte, sier Stenseng, og sammenligner med Sverige:

– De har hatt mange av disse problemene i Sverige også, men de har også hatt et valgkamp-år der Nato-debatten har gjort at statsminister Magdalena Andersson fått vise seg fram som en sterk leder. Så har de som sagt løftet fram kriminalitet og innvandring som viktige saker, og tjent på det. Når vi gjør det dårligere her i Norge, mener jeg det handler om at vi har hatt vår første regjeringsår fylt med kriser som merkes i folks hverdag. Det er ingen kvikk fiks-løsninger her, og da blir folk utålmodige. Når det er krevende tider og du ikke er fornøyd med regjeringspartiet, er det ikke uvanlig at det største opposisjonspartiet tjener på det, slår Stenseng fast.

– Vår viktigste jobb nå er å vise at vanlige folk at vi skal komme oss gjennom denne krisen sammen. Selv om vi må stramme inn, så skal vanlige folk skjermes og prioriteres, og være trygge på at de har en jobb å gå til og at de kan betale regningene sine. Og så håper jeg at Socialdemokraterna vinner!

[ Forskere: Disse arbeidstakerne kan få det tøffest i vinter ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen