Klarer EU-landene å enes om tiltak mot høye gass- og strømpriser?

Gazproms stans i gasstilførselen gjennom Nord Stream 1 på ubestemt tid, sendte gassprisen mandag morgen opp med 30 prosent til 272 euro/MWh. Det er fortsatt lavere enn vel 300 euro/MWh som var rekorden for to uker siden. Børsene i hele Europa åpnet med fall.

Økt gasspris vil drive strømprisen opp. Det kan bety rasjonering av energi i EU-landene til vinteren. Signalene fra Kreml mandag er at Nord Stream 1 ikke kommer i drift før Vesten har opphevet sanksjonene.

Det eneste positive signalet er at EU-landenes gasslagre samlet er over 80 prosent to måneder før tidsfristen.

[ Regjeringen varsler kraftig enøksatsing i statsbudsjettet ]

Krisemøte eller lyttemøte

EUs energiministre møtes fredag 9. september. Dette møtet kan bli helt avgjørende for hvordan gass- og strømprisene utvikler seg frem mot vinteren. Dette er et krisemøte, men som nok en gang kan ende i et nytt «lyttemøte».

Mindre russisk gass inn i Europa øker presset på å importere mer flytende nedkjølt gass (LNG). Men også i Asia øker etterspørselen etter LNG, noe som også bidrar til økte gasspriser.

I tillegg vedtok Opec mandag et produksjonskutt på 100.000 fat som sendte oljeprisen opp.

Kravet om tiltak fra EU som monner, øker.

I helgen marsjerte 70 000 mennesker i Praha i en «Tsjekkia først»- demonstrasjon. Kravene var gassavtale med Russland og stans i våpeneksport til Ukraina. Mandag falt euroen til sitt laveste nivå mot dollar på 20 år.

På energiministrenes bord ligger det forslag om en rekke tiltak, flere av dem diskutert på tidligere møter og avvist. Ministrene får et notat fra Kommisjonen og et notat fra det tsjekkiske formannskapet. De to notatene har ulike perspektiver på krisen.

[ Nå bruker nordmenn mindre strøm ]

Kommisjonens tanker

EU-kommisjonen lekket nylig et utkast til sitt dokument, der det foretrukne alternativet er å sette en grense for strømpris fra fornybar og atomenergi. Dette vil gi medlemsstatene penger som kan distribueres til forbrukerne. Tanken om en slik inndragning av energiselskapenes superprofitt, vinner oppslutning. I helgen signaliserte den tyske regjeringen at den kunne tenke seg reformer etter disse linjene. Den lanserte et forslag om å inndra energiselskapenes superprofitt som vil gi 650 milliarder kroner til støtteordninger til industri og forbrukere.

Dersom medlemslandene gir Kommisjonen tilslutning til å jobbe videre med en slik reform, vil den kunne komme med forslag ganske raskt. Denne vil ikke bare inneholde pristak på gass, men også tiltak for å spare strøm. Et slikt krisetiltak, kan vedtas av Rådet (medlemslandene) uten å gå veien om Europaparlamentet, slik sparetiltakene for gass ble vedtatt i juli.

Men det store spørsmålet er om dette er nok og om det vil virke etter hensikten.

[ – Vi gjør ikke det vi kan for å hjelpe oss å spare strøm ]

Nei til alt annet

I det samme lekkede dokumentet argumenterer Kommisjonen imot andre tiltak som er på bordet. Det gjelder pristak på gass, også det greske forslaget om å dele strømmarkedet i en fornybar og en ikke fornybar del, eller den ordningen som Spania og Portugal har fått lov til å innføre. Der subsidieres gass som brukes til elektrisitet.

Alle disse ordningene har, ifølge Kommisjonens notat, store negative virkninger for markedet. Det kan blant annet føre til økt bruk av gass.

Men alle disse forslagene finnes i det notatet som det tsjekkiske presidentskapet har lagt frem, og som er lekket til flere medier. Det vil ha drøftet pristak på gass og subsidier av gass til strøm etter den spansk/portugisiske modellen.

I tillegg ønsker formannskapet at EU skal frigjøre kvoter som er inndratt fra kvotehandelssystemet for å senke kvoteprisen. Det siste er meget omstridt blant medlemslandene. Land i øst har ønsket det lenge, mens vestlige EU-land er skeptiske. Et forslag om å bruke den såkalte markedsstabiliseringsreserven (MSR) på denne måten, fikk ikke tilslutning på et toppmøt tidligere i år. Men det ligger på Rådets bord som en del av Repower EU pakken.

Von der Leyens tale

Nærmere detaljer om Kommisjonens tiltak er ventet når Kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin årstale til Europaparlamentet 14. september. Her er det også ventet at hun presenterer en ny nødlov, der EU skal kunne gripe inn overfor industrien for å sikre seg strategisk viktige varer. Et forslag som i følge FT.com vil være omstridt.

[ Sverige med grep mot energikrisen – spytter inn milliarder i europeiske strømselskap ]

Kommisjonen får kritikk

Kommisjonen får nå kritikk fordi den ikke har kommet opp med konkrete tiltak. Kritikken kommer ikke bare fra enkelte medlemsland, men fra presidenten i Det europeiske råd, Charles Michel. Han sa lørdag at Kommisjonen ikke kan vente til von der Leyens tale med å vise kortene. Michel viste til at EU-toppmøter flere ganger har bedt Kommisjonen komme opp med konkrete forslag.

– Vi har ikke en dag å miste, sa han ifølge Politico.

På Kommisjonen briefing mandag understreket pressetalsmann Eric Mamer at Kommisjonen har jobbet med disse spørsmålene i lang tid. Men la til at dette er kompliserte spørsmål, ikke minst det som har med gassmarkedet å gjøre. Han avviste å kommentere direkte Michels kritikk.

Makspris på russisk olje og gass

G7-landene har vedtatt en makspris på russisk olje, men ikke blitt enige om detaljene og hvordan. Forslag om å sette pristak på russisk gass er også på bordet i EU. Et notat om dette skal diskuteres på et møte av EU-landenes energieksperter onsdag, skriver Euractive. Dette er et formøte før energiministermøtet. Von der Leyen skal onsdag også møte EU-landenes ambassadører for å diskutere energipolitikk før ministermøtet og hennes årstale.

Men makspris på russisk gass vil ha liten virkning om eksporten går mot null.

Angriper finansmarkedene

I helgen ble det kjent at Sverige og Finland har stilt likviditetsgarantier tilsvarende flere hundre milliarder kroner til nordiske og baltiske energiselskap. Dette for å hindre en ny finanskrise.

Høye og volatile kraftpriser fører til at kraftprodusenter og andre som prissikrer seg i det finansielle kraftmarkedet må stille mer sikkerhet. Finansdepartementet i Norge har ennå ikke gjort noe lignende, men følger situasjonen nøye, heter det i en melding.

[ #Kommentar: DNB-sjefen advarer kundene om tøffe tider og understreker alvoret med å kjøpe kåk til 41 millioner ]

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen