Erna er populær i krisetider. Hvorfor er ikke Jonas det?

Inflasjon og dyrtid, renteøkninger, drivstoffkrise, høye strømpriser og utsikter til et stramt statsbudsjett. Samtidig vokser Høyre mens Ap stuper på meningsmålingene. Nesten halvparten av befolkningen mener Erna Solberg er best skikket som statsminister i krisetider, mens bare 31 prosent holder en knapp på Jonas Gahr Støre, viste en undersøkelse gjort for NRK. Sist det var krise, vant Erna Solberg på det. Jonas Gahr Støre, derimot, mister oppslutning og støtte dag for dag. Hva er det som skjer?

– Dette handler nok om at Erna Solberg og Jonas Gahr Støre styrer under ulike typer kriser. Da Solberg styrte Norge under pandemien, handlet det om en krise som kom som utenfra og truet oss alle. Strømkrisen blir nok mer sett på som en krise som Norge har ramla inn i sjøl, selv om både Støre og Solberg forsøker å endre tolkningsrammen rundt krisen til krigen i Ukraina og solidaritet med våre europeiske naboer, sier professor Rune Karlsen ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Noe som truer nasjonen

Karlsens forskningsområder omfatter blant annet politisk kommunikasjon, valgkamp, politiske partier, politiske eliter og mediepåvirkning. Han tror altså at Jonas Gahr Støre og regjeringens mangel på popularitet i krisetider handler om ulike typer kriser. Han trekker fram daværende statsminister Erna Solbergs lederskap under pandemiens første år, 2020.

– Da handlet det om en type krise der det er noe som kommer utenfra og som truer nasjonen som fellesskap. Vi har ikke noe godt norsk begrep for den samlingen som skjer bak en politisk leder i en slik situasjon, men i USA kaller de det «rally around the flag», sier Karlsen.

– Der måler man jo presidentens popularitet hele tiden, og under utenrikspolitiske kriser, for eksempel under kriger, øker populariteten til presidenten voldsomt. Når Solberg styrte, fikk hun god hjelp av denne effekten. Pandemien kom som en trussel utenfra, og folk samlet seg bak Solberg. I en slik situasjon blir lederen nærmest en legemliggjøringen av nasjonen. Hun gjorde jo i tillegg også en god jobb, og hadde sittet en god stund som statsminister da pandemien kom, så mange hadde kanskje allerede fått en slags «landsmoderfølelse» for henne, mener forskeren.

[ Hvis Erna var statsminister - ville hun klart å fikse strømkrisen? ]

Vant til uenighet

Karlsen trekker også fram at opposisjonen også støttet regjeringen i denne perioden, det var mindre uenighet i den politiske eliten, og journalistene hadde derfor få uenigheter å rapportere om. Nå, derimot, midt i strømkrise og dyrtid, har de mer enn nok uenighet å skrive om. Karlsen mener man likevel kunne ventet en «rally» rundt Jonas Gahr Støre etter at krigen brøt ut i Ukraina og Europa ble rammet av krigsfrykt.

– Da kunne man godt tenke seg at det oppsto en «rally around the flag»-effekt. Det har det i liten grad gjort. Jeg tror det er fordi krigsfaren ikke lenger sees på som så akutt, og at man tenker at Ukraina, som selv om de er en del av Europa, tross alt ligger et stykke unna Norge. Så førte krigen i sin tur til strømkrisen, og der er man ikke er fornøyd med regjeringens håndtering. Da blir det hele mer «vanlig» innenrikspolitikk, som vi er vant til å være uenige om, tror Karlsen.

– Folk i Norge er ikke lenger vant til dyrtid, inflasjon og økonomisk motgang. Nå handler det handler om folks lommebøker og vann i magasinene. Alt dette overskygger følelsen av en potensiell trussel fra Russland, mener forskeren.

[ Raymonds MDG-oppgjør ]

Bruken av ordet «krise»

I en tid med inflasjon, mener forsker Jostein Askim at vi nå lever i et samfunn der det også har gått inflasjon i bruken av ordet «krise». Askim er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har lenge observert at enkelte medier og politikere har fått en for lav terskel for å rope «krise». Han syns det er stor forskjell på den krisen Norge gikk igjennom under pandemien, og den strøm- og dyrtidskrisen vi opplever nå.

– Dette er jo en krise av en fullstendig annen dimensjon. Det er jo ikke slik at samfunnet nå står og vakler på grunn av 10 prosent inflasjon, sier Askim.

– Etter min oppfatning har visse medier fått Tourettes på ordet «krise». For en ukes tid siden var det «sædkrise». Sædbankene var tomme! Så gikk alarmen om «sennepskrise». Skal vi ikke vise litt magamål i bruken av ordet «krise»? spør Askim, og legger til:

– Noen opplever nå en økonomisk krise i familien og i bedriften sin. Men det er ikke slik nå at absolutt hele samfunnet, fra høy til lav, er så preget av strømkrisen. Det er dyrtid, og det er jo et sjokk for oss nordmenn som knapt har opplevd annet enn velstandsøkning. Klart det er ubehagelig, men det er ikke slik at alle må holde seg hjemme og at dette berører alle, slik det var under pandemien, sier Askim, og fortsetter:

– For langt de fleste, så er ikke det som skjer nå noen «krise».

[ Gro Harlem Brundtland: – Jeg har vanskelig for å forstå hva Høyre og Erna Solberg har gjort for å stige på meningsmålingene ]

Krisepopulisme

Askim mener at Erna Solberg fikk en mye hardere test på politisk lederskap, både innad i regjeringen og utad mot befolkningen, enn det Støre-regjeringen nå står i.

– Det som i det hele tatt gjør dette sammenlignbart, er at summen av problemer som kalles kriser begynner å bli så stor. Sånn sett står regjeringen nå daglig konfrontert med forventningen om å skulle omtale og respondere på problemene som om de var kriser, sier Askim.

– Det er nesten som om mediene fortviler fordi Støre ikke bruker større ord. Han vil jo ikke engang stenge disse overføringskablene. Han er på godt og vondt en anti-populist. Det kan man også si om Erna Solberg, også hun fremstår som en flegmatisk politisk leder, sier Askim, som ellers mener at verken Solberg eller Støre bidrar til å hausse opp krisestemningen.

– Det er det andre partier som gjør, Rødt, Frp og SV – og dels Senterpartiet. Jeg syns disse partiene nå representerer en opportunistisk, lemfeldig omgang med krisebegrepet. Dette er krisepopulisme, mener forskeren, som trekker fram «hastemøtet» om strøm i Stortinget 19. september som eksempel på det.

– «Nå vi samle Stortinget, selv om alle vet at vi lander der regjeringen har bestemt!» Det er krisepopulisme.

[ Ekspert om svensk valgthriller: – Dette er Anderssons store fordel ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen