Bønn til Støre: – Norge må bidra med mer våpen

Hvem: Natalia Ravn-Christensen, presseansvarlig i Den ukrainske forening i Norge.

Hvorfor: På onsdag er det Ukrainas nasjonaldag og et halvt år siden invasjonen.

På onsdag er det Ukrainas nasjonaldag og et halvt år siden invasjonen. Hvordan skal dere markere dagen?

– Vi starter med et sykkelløp for Ukraina. Det skjer før selve demonstrasjonen foran Stortinget, som vi håper blir stor. Flere kjente politikere har takket ja til å være med. Vi håper også at andre organisasjoner og representanter fra Tsjetsjenia, Belarus, Polen, Georgia, Latvia og Litauen vil være med å støtte oss denne dagen, slik de pleier å gjøre. Fra Stortinget går vi til den russiske ambassaden og demonstrerer der, som vi har gjort hver eneste dag siden krigen startet 24. februar.

Hvordan tror du det blir å feire uavhengighetsdagen nå som dere står midt i en blodig krig?

– Vår nasjonaldag skal jo være en gledens dag. Nå har vi ikke så mye å glede oss over, men vi har fortsatt mye å feire. Hele verden trodde vi skulle overgi oss etter noen dager, det har ikke skjedd. 90 prosent av alle ukrainere tror fortsatt at Ukraina vinner. For mange vil årets nasjonaldag bety mer enn noen gang tidligere. Nå vet vi hvor viktig selvstendigheten er og at vi må kjempe for den.

Dere har arrangert demonstrasjoner utenfor Stortinget hver dag siden invasjonen i februar, møter folk fortsatt opp?

– Ja, uansett vær, folk møter opp. De fleste som deltar er folk som har bodd her en stund, men det kommer også mange flyktninger. For flyktningene blir disse demonstrasjonene også et slags norskkurs. De lærer seg slogans som «Russland ut av Ukraina» og «Støtt Ukrainas kamp for demokrati og frihet» før de lærer seg å si hva de heter på norsk.

[ Venter nye, brutale angrep på Ukraina: – Det er slik fienden er  ]

Hvordan vil du beskrive situasjonen i Ukraina nå?

– Folk er redde for sine liv og sine familier. Det går fortsatt flyalarmer hver eneste dag. Selv om folk forbereder seg på det verste og millioner av mennesker har fått livet sitt ødelagt, så greier folk å være positive, og de står mer samlet enn noen gang tidligere. Det gjelder også politikerne.

Hvor lenge tror du denne krigen vil vare?

– Det kommer til å bli en blodig kamp for hver meter av vår jord, dessverre. I starten av krigen hadde vi et lite håp om at russerne ville stå opp mot Putin, at de ville nekte å drepe uskyldige ukrainere, men vi ser at de støtter Putin og de som ikke gjør det, tør ikke å gjøre noe – så det er en risiko for at krigen kan bli langvarig. Det eneste som hjelper, er å slå tilbake militært. Samtidig håper jeg at det kan skje noe som gjør at det blir en rask slutt på krigen, som at noen greier å fjerne Putin likevel.

Hva mener du er det viktigste den norske regjeringen kan bidra med?

– Vi trenger mer tunge våpen, det er det viktigste. Det hjelper ikke å snakke, politikerne i Norge må handle – ofre mer. Norge har både råd og muligheten til å levere mer våpen. Politikerne må stå for sine verdier, hjelpe de svake og støtte demokratiet. Det er også viktig at Norge innfører strengere sanksjoner, at de for eksempel ikke lar russiske skip få slippe inn til norske havner.

Hvordan holder du motet oppe når du ser alt det grusomme som skjer i ditt hjemland?

– Da krigen startet, fikk vi alle adrenalinsjokk. Jeg klarte nesten ikke å trekke pusten dypt, og i en lang periode snakket jeg bare om krigen og tenkte på den. Men mennesker venner seg dessverre etter hvert til at det er krig. Det hjelper å snakke med andre, og det er viktig å vite at man kan bidra med noe, selv om jeg, som de fleste andre, føler at jeg gjør for lite.

Hva gjør dere i den ukrainske foreningen for å hjelpe folk i Ukraina fra Norge?

– Jeg var med å starte foreningen i 2004 og vi har aldri bedt om støtte. Men da krigen startet, var det mange som ga oss penger og annen humanitær hjelp. Vi bruker ingenting på administrasjon. Det aller meste av det vi har fått inn av penger, har vi brukt på medisiner. Vi har gode forbindelser i departementene og blant frivillige i Ukraina, som har gjort at vi får medisinene raskt fram til fronten. Vi er supertakknemlige for alle donasjonene og prøver å bruke hver eneste krone optimalt.

[ Skal rydde i udetonerte eksplosiver i Ukraina ]

Vi har også noen faste spørsmål. Du er oppvokst i Lviv i Ukraina, hvem var din barndomshelt?

– Min historielærer. Vi hadde veldig gode samtaler. Han fortalte oss deler av den ukrainske historien som jeg ikke visste om. Jeg har tenkt mye på ham etter at krigen brøt ut. Han viste oss hvordan verden fungerer, forklarte hva desinformasjon er og hvor viktig det er å tenke selv.

Hva gjør deg lykkelig?

– Mine verdier har nok endret seg litt etter at krigen startet. Nå setter jeg veldig pris på helt enkle ting – som å ha en rolig frokost med familien i helgene. Det har også blitt enda viktigere for meg å tilbringe tid med venner. Vi har lagt mange planer for hva vi skal gjøre når krigen er over.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Statsminister Jonas Gahr Støre. Jeg har en del jeg gjerne skulle sagt til ham. Om han gjør ting rett, kan han gå inn i historiebøkene som en som virkelig stilte opp. Men da må Norge bidra med mer våpen og innføre tøffere sanksjoner mot Russland. Våpen og sanksjoner det eneste som kan få stoppet denne krigen.

[ – I løpet av én natt ble våre liv snudd på hodet – alt på grunn av en gal mann ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen