Nyheter

FN frykter ny trend: – Gjør folk utrygge

Årene med pandemi og økonomisk nedgang har ført den demokratiske utviklingen i feil retning − også i vesten. Nå frykter FN at den negative trenden er kommet for å bli.

– Vi er bekymra for at dette ikke bare er en liten fartsdump, men en 180-graders sving. Det gjør både verden og folk utrygge på sikt, sier Arvinn Eikeland Gadgil.

Han er direktør for FNs utviklingsprogram Oslo Governance Center, Arvinn Eikeland Gadgil. Dagsavisen møter ham under demokratifestivalen Arendalsuka. Han er kommet til Sørlandet med et dystert budskap. Arvinn Eikeland Gadgil har tidligere vært statssekretær for Sosialistisk Venstreparti.

Pandemiårene har ikke vært bra for utviklingen av frie land. Under halvparten av verdens befolkning lever nå i demokratiske land, ifølge Economist Intelligence Unit sin rapport for 2021. Etter deres kriterier lever bare 6.4 prosent av verdens befolkning i et fullverdig demokrati. Andre målinger er hakket verre – ifølge 2021-rapporten til Civicus Monitor lever bare 3.1 prosent av verdens befolkning i frie land.

– Det store bildet er at folkestyret er i fare. Vi ser at folk får mindre mulighet til å påvirke gjennom organisasjoner. Idealet om demokrati er fortsatt sterkt i alle land og regioner i verden, men det er kommet en slags feilplassert pragmatisme om at vi må utsette det litt, fordi det viktigste nå er å håndtere en krise, sier Eikeland Gadgil.

Hva er det som svikter?

Samleorganisasjonen Civicus Monitor overvåker og analyserer i sine rapporter om landene har lover og praksis som gir disse grunnleggende rettighetene:

1. Organisasjonsfrihet: Muligheten til å melde seg inn i en fagforening, eller andre organisasjoner – og i tillegg kunne påvirke disse som medlem.

2. Forsamlingsfrihet: Retten til å komme sammen for å drøfte eller gi uttrykk for fellesinteresser. Det kan være å bare møtes eller å delta i en demonstrasjon.

3. Ytringsfrihet: Er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

Ut ifra rapporter fra ulike organisasjoner deler Civicus Monitor landene inn i demokratier som er frie, begrenset, forhindret, undertrykt og lukket. Economist Intelligence Unit deler landene inn i fullverdige og mangelfulle demokratier, og hybrid-regimer og autoritære regimer.

På den globale målingen til Economist Intelligence Unit faller verden fra en score på 5.37 av 10, til 5.28 på ett år. Sist det skjedde var i 2010 etter finanskrisen.

Det betyr at 21 land har fullverdige demokratier og 53 har mangelfulle. 34 land styres av hybrid-regimer og 59 av verdens land styres av autoritære regimer.

FILE PHOTO: Pro-Trump protesters storm into the U.S. Capitol during clashes with police, during a rally to contest the certification of the 2020 U.S. presidential election results by the U.S. Congress, in Washington, U.S, January 6, 2021. REUTERS/Shannon Stapleton/File Photo

De mangelfulle

Hvordan står det til med dem som bor i mangelfulle demokratier? Både Frankrike, Spania, Italia, Storbritannia og Tsjekkia regnes som begrenset av Civicus Monitor.

En rapport fra det amerikanske forskningssenteret Pew viser at den spurte befolkningen i flere europeiske land mener landet trenger store politiske endringer – og flere av dem har ikke troen på at det kommer til å skje. Så mange som 89 prosent av den spurte befolkningen i Italia mener politikken må endres, og det samme mener 86 prosent i Spania, 80 prosent i Hellas, 73 prosent i Frankrike og 72 prosent i Belgia.

Belgia har i 2021 gått fra å være ansett som et fritt demokrati til et begrenset/mangelfullt ett av både Economist Intelligence Unit og Civicus Monitor. Hva innebærer det? I Belgia har det vært flere tilfeller av politivold under demonstrasjoner og opprør knyttet til klasse- og rasismespørsmål i landet. Ofrene for politivolden har vært minoriteter og ungdommer. Det bekymrer Civicus Monitor.

I Belgia er organisasjoner bekymret for politiets håndtering av demonstranter. Her fra en anti-rasistisk demonstrasjon i mars 2021.

Politivold

De er også bekymret for rettighetene til papirløse migranter som jobber i landet. Papirløse som har bodd i landet i en årrekke har flere ganger sultestreiket, og under de fredelige demonstrasjonene skal politiet ha brukt tåregass.

Belgia har også slitt med å få demokratiet til å fungere – og har de siste årene slitt med å forme en regjering. Etter valget i 2020 brukte de 652 dager på å forme en regjering, mens landet ble ledet av et forretningsministerium. Resultatet ble en regjering ledet av sju ulike partier.

Arvinn Eikeland Gadgil i Oslo Governance Center er bekymret for konsekvensene av at demokratiske rettigheter ikke innfris.

– Det handler om vanlige folks liv, følelser og makt over egen hverdag. Vi må ikke skape en fortelling om at du enten kan få økonomisk utvikling eller demokrati – og at du ikke får begge deler samtidig. Det er veldig farlig, sier Arvinn Eikeland Gadgil i FN.

Civicus Monitor skriver i årets rapport at pandemien har gitt flere land muligheten til å stramme inn lovverket, og de er bekymret for at flere fortsetter å ta i bruk disse lovene i forsøk på å stanse aktivisme og kritiske stemmer.

– Utvikling i enkelte land er viktig å følge med på, men det som er vår bekymring nå, er at dette er en universell trend. Vi i FN mener det krever et helt annet nivå av internasjonalt samarbeid for å stoppe det, sier Eikeland Gadgil.

Norge får kritikk

Selv om Norge troner på toppen over Economist Intelligence Unit oversikt over frie demokratier, har Civicus Monitor merket seg en rekke hendelser de mener går negativt ut over den norske befolkningen.

Rasistiske hatkriminalitet hendelser er notert på lista, og dårlig håndtering av ytringsfriheten. De viser til at artisten Kamelen ble dømt til 8.000 kroner i bot eller 16 dager fengsel for forulemping av offentlig tjenestemann, fordi han ropte «Fuck the police» fra scenen under en konsert i Kristiansand i 2018. Han anket og ble senere frikjent av hensyn til ytringsfriheten.

De er også kritiske til politiets håndtering av aksjonsgruppen Extinction Rebellion Norway – som ofte har ført til arrestasjoner og bøter på opptil 20.000 kroner hver.

Arvinn Eikeland Gadgil mener Norge har en svært viktig rolle, og selv om pilene peker i feil retning i verden mener han det er mulig å komme tilbake på rett spor.

Han har tre punkter for hva han mener Norge konkret kan bidra med for å styrke demokratiet i andre land:

  • Nummer 1: Aldri vær fornøyd med eget hus. Innsatser som ytringsfrihetskommisjonen, ekstremismekommisjonen og andre gode forslag for en bedre offentlig samtale er veldig verdifullt for Norge, men det er også viktig for verden. Norge må fortsette å kjempe hver dag for at det norske demokratiet blir bedre, for ingen demokratier er perfekte.
  • Nummer 2: – Gå foran, men vær villig til å forstå. I dag trenger vi internasjonale spillere som viser hvordan samfunn kan virke, og som bidrar til å påvirke andre land. Men, vær villig til å forstå at styreformer og demokrati vil se forskjellig ut fra land til land. Vi må ikke gjøre det perfekte til det bestes fiende. Vi må fortsette å søke raske fremskritt, og investere der vi fort kan få snudd trenden. Men det er ikke realistisk å innføre demokrati i andre land, det er realistisk å ta ett steg av gangen. Norge må jobbe for at de offentlige tjenestene i andre land kan jobbe litt bedre, for at nasjonalforsamlingen lytter litt mer til befolkningen og for at regjeringsmedlemmene tar litt mer ansvar for sine handlinger. Det er dette som er å snu en trend, og det haster.
  • Nummer 3: – Vi må bruke bistand til ting som gir langsiktige resultater, selv om det ikke nødvendigvis kan skrives om i neste årsrapport for Norad. Av og til er det bedre å hjelpe til å oppdatere valglovgivningen i ett land, enn å bygge en ny barneskole. For du kan telle oppslutning ved valg, men du kan ikke telle kvaliteten på demokratiet. Det tar tid å bygge bedre institusjoner og offentlig forvaltning. Vi kan ikke kreve umiddelbare resultater, for da får vi ikke noen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen