Oljeministeren avviser FT-redaktørens forslag om å kutte i gassprisen til Europa

– Det er på tide at Europa ber Norge kutte gassprisene, skriver Sheppard i en kommentar i Financial Times torsdag.

Dagsvisen har spurt olje- og energiministeren om regjeringen har vurdert å gjøre det Sheppard tar til orde for. Men ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er det uaktuelt.

Utgangspunktet til Sheppard er de skyhøye prisene på gass. Siden Russland reduserte eksporten i juni, har prisene mer enn doblet seg.

Redaktøren skriver i sin kommentar at det er mange innenfor industrien i Europa som er opptatt av det han tar opp, men han nevner ikke navn.

– De antyder at det er på tide å be Norge om å gjøre mer, selv noe som en gang kunne virket utenkelig: Norge bør gå med på å kutte gassprisene, skriver Sheppard.

Redaktøren roser Norge for å ha vært med på å sikre stabil energiforsyning til Europa, blant annet ved å øke produksjonen, og han vil ikke kalle Norge for en profitør. Men når prisen er så høy som den er i dag, er han bekymret for konsekvensene.

– Argumentet er som følger: Europa, enten man vil innrømme det eller ikke, er involvert i en økonomisk krig som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Gassprisene er ikke lenger bare høye, men blir raskt økonomiske våpen, skriver han.

Langsiktige kontrakter

Han mener det også er i Norges interesse at landene i Europa ikke havner i et økonomisk uføre. Sheppard viser til at mesteparten av gassen Norge leverer går i rørledning til Europa og at den utgjør omtrent en fjerdedel av kontinentets forsyninger.

Tidligere i år anslo regjeringen at inntektene fra olje og gass ville nærme seg 1.000 milliarder kroner i år. Til sammenligning var inntektene på rundt 300 milliarder kroner i fjor.

Siden anslaget ble gitt i mai, har gassprisene doblet seg. Omregnet til oljepris tilsvarer prisen på gass i dag nesten 400 dollar fatet.

– Dersom Norge skulle gå med på å kutte gassprisen til noe sånt som tilsvarende 150 til 200 dollar fatet olje, vil det fortsatt være smertefullt, men håndterbart for europeiske økonomier, skriver Sheppard.

I kommentaren siterer han den norske økonomen Aslak Berg, som sier at enhver prisreduksjon er politisk vanskelig, men at Norge har interesse av å bidra til en stabil europeisk økonomi og støtte Ukraina.

Berg mener et fornuftig alternativ for begge parter kan være å forplikte seg til langsiktige kontrakter til priser som er betydelig lavere enn dagens spotpris, men godt over det historiske gjennomsnittet.

[ MDG vil gi 400 oljemilliarder til Ukraina og sultrammede i verden ]

Ikke aktuelt for regjeringen

Dagsavisen har spurt olje- og energiministeren om regjeringen har vurdert å redusere prisen på gass til Europa. Ministeren har også fått spørsmål om hva han mener om det konkrete forslaget til økonom Berg som det vises til FT-kommentaren.

Olje- og energiminister Terje Aasland har sendt dette svaret via departementets kommunikasjonsavdeling:

– Dagens høye gasspriser har oppstått på grunn av knapphet og flaskehalser i infrastrukturen i de landene som vi eksporterer til. Prismekanismen er en effektiv måte å balansere tilbud og etterspørsel på: Den gir produsenter interesse av å levere mer til områdene med høyest priser; den stimulerer til fjerning av flaskehalser i gasstransportsystemet globalt, regionalt og nasjonalt; og den bidrar til å begrense forbruket, skriver Aasland og legger til:

– Et pristak på den gassen produsentene på norsk sokkel leverer er derfor ikke noe regjeringen har vurdert.

Heller ikke Høyres Nikolai Astrup mener Norge bør tilby billigere gass til Europa.

– Norge produserer og eksporterer det vi kan av gass i dag, slik også artikkelforfatteren påpeker. Grunnen til at prisene er såpass høye, er at Putin og Russland holder igjen og eksporterer mindre gass til Europa. Det er med andre ord knapphet i markedet som bidrar til å presse prisene opp. Selv om Norge er en stor gassaktør i Europa, er vi ikke i posisjon til å påvirke prisene i et globalt gassmarked, skriver han.

Astrup skriver at ingen ønsker gasspriser på det nivået som er i dag, og legger til:

– Det er dessverre Putin som sitter med både ansvaret og nøkkelen for å få løst denne krisen, på kort sikt. Da er det viktig å ha gode støtteordninger for husholdninger og bedrifter, og så må vi bygge ut mer fornybar energi på lang sikt.

Dagsavisen har også spurt hva SV mener om forslaget til FT-redaktøren.

– Når Europa opplever den tørreste sommeren på 500 år og opplever klimakrisen på nært hold, kan vi ikke gjøre fossil energi billigere, skriver SVs Lars Haltbrekken i en e-post.

Samtidig mener han Norge må dele det enorme overskuddet.

– De store inntektene forplikter Norge til å stille opp for Europa og Ukraina, og for andre og mer fattige deler av verden som merker de dramatiske konsekvensene av økte drivstoff- og matpriser, skriver han.

[ Den mektige olje-alliansen som folk knapt har hørt om ]

Vil ha solidaritetsfond

Sheppard i Financial Times er ikke den eneste som har tatt til orde for at Norge bør vise solidaritet med andre land i Europa.

Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, uttalte i slutten av mai at Norge bør dele av overskuddet fra olje- og gasseksporten. På en ungdomskonferanse i Warszawa henvendte den polske statsministeren seg direkte til nordmenn:

– Kjære norske venner. Det er ikke normalt, det er ikke rettferdig. Dere drar indirekte nytte av krigen forårsaket av Putin. Tilfeldig, selvfølgelig, for krigen i Ukraina er ikke Norges feil, men dere tjener indirekte på krigen, sa Morawiecki.

Regjeringen svarte på kritikken ved å vise til at verdien på oljefondet har falt og at norsk økonomi og norske forbrukere også blir rammet av økte priser på strøm og bensin.

I Norge har partiet MDG foreslått at det enorme overskuddet må settes i et solidaritetsfond, der pengene skal gå til å støtte Ukraina humanitært og bygge opp landet, men også til andre kriserammede områder i verden.

– Når det fosser ekstra milliarder inn til Norge, må vi tenke lenger enn til vår egen sparegris. Dette er penger som andre betaler ut og som knekker andre menneskers og lands økonomi, uttalte MDGs Rasmus Hansson til Dagsavisen før sommeren.

MDG fikk liten støtte for forslaget.

– Bare Venstre støttet MDGs forslag, men vi håper at den svært kritiske situasjonen i verden nå gjør at stortingsflertallet innser hvorfor et slikt fond ikke bare er nødvendig, men også den eneste rettferdige måten å sikre at Norge ikke går ned i historiebøkene som en krigsprofitør, sa Hansson.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen