Nyheter

I fjor var Nato i full krise. Ett år etter står Nato sterkere enn på mange år

For et år siden haglet det med kritikk mot et Nato i krise etter kollapsen i Afghanistan. Etter krigen i Ukraina står Nato sterkere enn på lenge, mener eksperter.

– Det var ingen vellykket militær operasjon, den uttrekningen fra Afghanistan. Nato står sterkere nå enn på lang tid, det er det ingen tvil om. Sverige og Finlands søknader er kanskje den beste indikasjonen på det. Der har folk snudd helt i sitt syn på Nato, og det er nok en generell trend også i resten av Europa, sier Nupi-forsker Karsten Friis til Dagsavisen.

Krisemøter om Afghanistan

Kritikken mot Nato, og særlig USA, kom fra alle hold etter at Talibans rekordraske maktovertakelse i Afghanistan, som kulminerte med at Kabul falt 15. august i fjor. 20 års militær og politisk tilstedeværelse i landet endte i noe som ble omtalt som et ydmykende militært og politisk havari. Det ble også skrevet at dette var Nato-sjef Jens Stoltenbergs største krise så langt, og det ble innkalt til krisemøter i Nato.

– Kollapsen i Afghanistan rokker ved Natos og vestlige aktørers troverdighet. Det som har skjedd i Afghanistan etter at Nato trakk seg ut, er et prestisjenederlag og omdømmetap for Nato, uttalte Friis til Dagbladet den gangen. Nå, ett år senere, kan Friis bare konstatere at Natos omdømme i Europa og USA nå står sterkere enn på mange tiår, ikke minst etter at krigen i Ukraina brøt ut 24. februar.

Karsten Friis leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Nytt fokus etter Krim

Men Friis forklarer ikke Natos styrkede stilling bare med Russlands krig mot Ukraina, og at det førte til at Nato-landene dermed samlet seg og slo ring om den opprinnelige forsvarsalliansen fra 1949.

– Det vi ser nå, er at Nato igjen fokuserer på sitt eget kollektive forsvar som bygger opp styrker for å forsvare sitt eget territorium. Det oppleves åpenbart som relevant i Europa. Engasjementet i Afghanistan var et resultat av det såkalte «Out of area»-fokuset, som man begynte man å gå mer og mer bort fra allerede fra 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya. Etter Krim i 2014 har man vært i en omstilling bort fra Afghanistan, og mot eget territorium, sier Friis, og legger til:

– Faktisk kan noe av grunnen til at det gikk dårlig i Afghanistan, var at man ble så opptatt av det kollektive forsvaret av Europa. Etter Krim dreide Natos fokus seg mer og mer bort fra internasjonale operasjoner og mot det å bygge opp igjen det kollektive forsvaret, som hadde blitt neglisjert etter den kalde krigen, mener han.

– Nå bygges det opp store styrker, og det går fort fordi man har allerede har holdt på med dette noen år. Man ser at Nato får gjort ting, og det som skjer i Nato oppfattes som viktig. Men det som også gjør at Nato fungerer så bra nå, er jo også at Donald Trump er byttet ut med Joe Biden. Samarbeidet over Atlanterhavet har blitt tettere og bedre enn noensinne. Før krigen i Ukraina var det amerikanerne som advarte og amerikanerne som koordinerte sanksjonene internt i Nato.

Kate Hansen Bundt

Enighet om Nato

Friis konstaterer også at Nato nå står veldig sterkt i norsk politikk, både i Stortinget og blant velgerne. Rødt fikk mye kritikk da de ikke ville stemme for en ratifisering av Sverige og Finlands Nato-søknader.

– Kritikken mot Nato har mye vært basert på USA-skepsis, krigen mot terror og operasjonene i Afghanistan, Libya og Irak. Men slike «out of area»-operasjoner er det jo langt færre av i dag. Nå handler Nato om konvensjonelt forsvar og det felles forsvaret av Europa, sier Friis til Dagsavisen.

Virket samlende

Kate Hansen Bundt, generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité, er også enig i at Natos omdømme har forbedret seg kraftig i løpet av det året som har gått siden Afghanistan falt.

– Da Afghanistan falt for Taliban satt vi jo der og nærmest og måpte. Det gikk så veldig fort. Det var Natos mest fremtredende utenlandsoperasjon gjennom 20 år, og det endte så dårlig, sier Bundt.

– Siden har Natos posisjon i Europa blitt veldig styrket, sier Bundt, som i likhet med Friis minner om at Nato endret sitt fokus fra utenlandsoperasjoner mot kollektivt forsvar av eget territorium allerede etter Krim i 2014.

Denne prosessen virket i seg selv samlende på de 30 medlemsstatene, og skjørt fart for alvor like før jul i fjor, da Vladimir Putin kom med sine krav til en ny sikkerhetsorden i Europa.

– Formålet var å redusere amerikansk innflytelse i Europa. Samtidig hadde Putin satt i gang en oppbygging av styrker rundt Ukraina. Utpå nyåret økte antall nye russiske styrker, og så kom krigen 24. februar, der Russland invaderte Ukraina. Da ble det med ett så klart at det er Nato som er garantisten både for vår sikkerhet i Norge, og for alle 30 Nato-medlemmers sikkerhet. Man så at det er behov for en forsvarsallianse, mener Bundt.

Gode skussmål

Siden har altså Sverige og Finland søkt Nato-medlemskap, og Nato har styrket sin militære tilstedeværelse på østflanken. Bundt gir gode skussmål til generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Det står respekt av den jobben Stoltenberg og staben hans har gjort dette siste året. Det er selvsagt ikke lett å holde en allianse på 30 forskjellige land sammen, for ikke alle Nato-land grenser til Russland. Det har blitt tatt mange og kloke beslutninger som har ført til at USA nå har et større militært avtrykk i Europa enn det hadde før Putin kom med sine krav før jul. Nato har også klart den unike oppgaven det er å balansere støtte til Ukraina og fordømmelse av Russland med å ikke bli direkte involvert i krigen, sier Bundt til Dagsavisen.

– Det som også har gitt Nato enda mer legitimitet, etter at de fikk reist kjerringa etter den forsmedelige tapet i Afghanistan, er at Putin har satt i gang en regelrett erobringskrig. Han skal ha ukrainsk territorium! Noe slikt har vi ikke sett siden 2. verdenskrig, sier hun.

– Selv om Nato selv tidligere har bombet Libya og Serbia, og gått inn i Afghanistan og Irak, har dette vært for å fjerne diktatorer eller bekjempe terrorisme. Det har aldri vært snakk om erobringskrig. Mens Putin, han vil vinne territorium, han fornekter Ukrainas eksistens! Det er en vesensforskjell der, som understreker Natos legitimitet, sier Bundt, og trekker til slutt fram Natos Madrid-toppmøtet i juni.

– Det var jo også vellykket. Man fikk vedtatt et nytt strategisk konsept hvor de endrer omtalen av Russland og for første gang nevner Kina som en utfordring. Man klarte å enes om både ordlyd, innhold, veikart, trusler, virkemåter og oppgaver for de neste ti årene. Også dette gjør at Nato står sterkere enn på veldig lenge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen