Nyheter

Byrådet trosser Groruddals-beboere: – Oppleves som en overkjøring

«Ingen» vil ha sirkelblokka i Groruddalen, men byrådet sier ja. – En tragisk nyhet, sier Kari Margrethe Bjørklund, leder av Nabogruppa.

De har kjempet mot sirkelblokka i fire år. Siden 2018 har Nabogruppa på Grorud jobbet for å forhindre at den utskjelte sirkelformede blokka blir bygget. Nå har de tapt kampen. Byrådet anbefaler planforslaget, og sier ja til Obos’ byggeplaner på den gamle industritomta på Rødtvet i Grorud bydel.

– Hele prosessen er tragisk. Det er massiv motstand mot denne kjempeblokka, både fra et samlet nærmiljø, bydelspolitikerne og byrådets egen fagetat. Det oppleves som en overkjøring, forteller Kari Margrethe Bjørklund.

Leder av Nabogruppa

Forsøksprosjekt

Den sirkelformede blokka med 140 nye leiligheter har møtt motstand i lokalområdet helt siden Obos lanserte det innovative boligprosjektet for fire år siden.

En bomaskin. Et fotballstadion. Avvisende og lukket arkitektur. Som å bo i en megafon. Kritikken fra lokalmiljøet har haglet. Arkitekturkritiker Audun Engh i Arkitekturopprøret har kalt sirkelblokka for en «frastøtende, rund kasse».

– Et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel, sa Kari Margrethe Bjørklund til Dagsavisen den gang. Det mener hun fremdeles.

– Det passer ikke inn her. Sirkelblokka vil ruve 16 meter, tett inntil lille Rødtvet kirke. Gjennom de store glassvinduene i kirken, vil man se rett inn i høyblokka. Det vi trenger her er lavere bebyggelse. Obos har lansert dette runde forsøksprosjektet uten at de har snakket med noen. Det er null medvirkning.

Sirkelblokka


Frykter ustabilt bomiljø

Bydel Grorud etterlyser mer medvirkning fra nærmiljøet, og frykter at det lukkede bygget vil skape et skille mellom beboerne i sirkelbygget, og øvrige bomiljøer utenfor. De frykter også at et stort antall 2-romsleiligheter kan skape et ustabilt bomiljø.

Kommunikasjonsdirektør i Obos, Åge Pettersen, har tidligere uttalt til Dagsavisen at Obos har tatt hensyn til innspill fra nabolag og planmyndigheter, og at noen av de viktigste endringene som er gjort er at flertallet av leilighetene er omgjort til 3- og 4- roms.

Skeptisk til vifteform

Men heller ikke Plan- og bygningsetaten (PBE) støtter planforslaget. De skriver i sin redegjørelse at tomta trenger et helt annet type plangrep, med vesentlig lavere utnyttelse og med oppbrutt småskala-bebyggelse. Det betyr eneboliger, rekkehus, flermannsboliger og lavblokker.

Videre mener PBE at bygget er for dårlig tilpasset og massivt i forhold til tomten det er plassert på: O-en gjør at de fleste leilighetene og innvendige balkongene vender mot hverandre, og selv om det er lange avstander, er PBE usikre på hvor attraktivt det vil bli å oppholde seg på de private balkongene som vender mot hverandre i vifteform. Etaten er usikker på hvor stabilt bomiljø det vil kunne bli i denne bygningen på sikt.

Nyskapende og spennende, eller en rund kakeboks? Meningene om Obos byggeplaner på Rødtvet er mange.

Minner om klassisk gårdsrom

Byrådet, på sin side, skriver i redegjørelsen at prosjektet er både innovativt og nyskapende, og at det store felles gårdsrommet er et trekk som minner om gårdsrom i klassisk kvartalsbebyggelse, slik vi ser for eksempel på Torshov.

– Byrådet landet på å anbefale sirkelblokka først og fremst fordi vi mener dette er et godt miljørettet pilotprosjekt med nyskapende arkitektur og høye klimaambisjoner. Oslo trenger boliger og Obos varsler at de vil bygge en høy andel «tredje boligsektor», noe som er viktig for å få flere inn på boligmarkedet, skriver byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) i en e-post til Dagsavisen.

Tredje boligsektor er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og det kommunale tilbudet, for eksempel leie til eie og deleie.

– Et løft

Både naboer og PBE har ønsket seg oppbrutt småskala-bebyggelse i området. Hvorfor er ikke de blitt hørt?

– Det ble etter høringsrunden sikret flere store leiligheter som vil tilrettelegge for både eldre og barnefamilier, i tillegg til mindre leiligheter for unge. Det vil bidra til et godt stabilt bomiljø. Både materialbruk, gode uteområder og fellesarealer vil kunne gjøre dette til et bra sted å bo. Det er viktig med variasjon i det som bygges i byen vår, og dette prosjektet er innovativt. Nå får vi en transformasjon av en gammel næringstomt, noe som vil løfte hele området, svarer byutviklingsbyråd Marcussen.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen