Verden

Hva kan skje med Donald Trump? USA-ekspert svarer

Ekspresidenten er i hardt vær om dagen. Mandag ble eiendommen hans ransaket, og onsdag nektet han å forklare seg i retten. – Dette vil polarisere amerikansk politikk ytterligere, ifølge USA-ekspert.

Mandag ble Florida-hjemmet hans, Mar-a-Lago, ransaket av FBI og føderale agenter. Onsdag nektet den tidligere presidenten å forklare seg under ed da han møtte fram hos New Yorks øverste justismyndighet for å avgi vitneforklaring.

– Dette har aldri skjedd med noen tidligere president, men så har da også president Trump vært noe for seg selv, skriver USA-ekspert Torbjørn Lindstrøm Knutsen til Dagsavisen.

Hvorfor er Trump under søkelyset?

Ifølge New York Times skjedde ransakelsen i forbindelse med etterforskningen av esker med gradert materiale Donald Trump skal ha tatt med seg til eiendommen etter at han gikk av som president i fjor. Disse skulle egentlig ha vært overlevert til nasjonalarkivet da han forlot Det hvite hus.

– FBI sier at operasjonen gjaldt dokumenter med høy sikkerhetsklaring. Trump har tidligere vært uvøren med ømtålig sikkerhetspolitisk informasjon – han skal ha røpet en god del hemmeligheter for Putin, skriver Knutsen.

Det graderte materialet kan blant annet ha inkludert korrespondanse mellom Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un, sammen med et brev adressert til Trump skrevet av avtroppende president Barack Obama, ifølge den amerikanske nyhetsorganisasjonen NPR.

USA-ekspert Hilmar Mjelde tror derimot ikke at det kun var brudd på oppbevaring av dokumenter, som gjorde at FBI gikk så hardt til verks.

– Det virker sannsynlig at FBI i realiteten så etter bevismateriale relatert til kongresstormingen, noe de har anledning til. Når de går til et så drastisk steg som å gjennomsøke ekspresidentens residens, må det trolig stå mer på spill. Det blir litt som å skulle ta El Chapo for skattesnusk, skriver Mjelde til Dagsavisen.

Stormingen av kongressen 6. januar i fjor er den mest alvorlige saken Trump har vært involvert i.

– Det er mulig å slå to fluer i en smekk etterforskningsmessig, selv om sakene er formelt uavhengig av hverandre, skriver Mjelde.

Både Knutsen og Mjelde tror ransakelsen har blitt klarert fra høyeste hold.

– Jeg vil tro at operasjoner av denne typen har vært klarert av justisministeren selv, Merrick Garland, skriver Knutsen.

BIldet viser politiet utenfor Donald Trumps hus i Florida i USA. Mandag gjorde spesialpolitiet FBI en ransaking der. Foto: Terry Renna / AP / NTB

Onsdag skulle Trump forklare seg under ed hos New Yorks øverste justismyndighet i et sivilt søksmål, som omhandler hans forretningsvirksomhet. Dette nektet han å forklare seg om, og påberopte seg det femte grunnlovstillegget, som innebærer at man ikke kan tvinges til å vitne mot seg selv.

– Det er mange etterforskninger på gang mot Trump. Kongressen etterforsker ham for hans rolle i 6-januaropptøyene og for mulig valgfusk – skjønt dette er ikke en kriminell etterforskning, enn så lenge. Han etterforskes også for mistanker om skattesnyteri, vekselrytteri og finanssvindel – av rettsinstansene i New York. Én av dem gjelder en anklage fra Trumps niese, som hevder Trump har snytt henne for en stor arv. Også er det minst én anklage på gang om seksuell trakassering, skriver Knutsen.

Kan Trump faktisk bli dømt?

Som sittende president hadde Trump i praksis politisk beskyttelse, men det finnes ingen spesielle lover som beskytter ekspresidenter. Trump er nå en privatperson, og i USA er loven lik for alle.

Men kan han faktisk bli dømt? Kanskje, men mest sannsynlig ikke, ifølge ekspertene.

– I teorien kan han nok bli dømt for å ha underslått sikkerhetsklarerte dokumenter. Vil han bli dømt? Det tviler jeg sterkt på, skriver Knutsen.

– Jeg har generelt mine tvil at Trump vil bli tiltalt eller dømt for noe annet enn eventuelt kongresstormingen, fordi det vil fremstå som «overkill». Og skal man klare det, må man kunne bevise at Trump har handlet med forsett. Jeg tror oddsene er høye for at de ikke vil klare det, gitt at kongresstormingen var en politisk hendelse. Så nei, jeg tror ikke Trump blir dømt, skriver Mjelde.

Hva blir konsekvensene?

Uansett hva som blir utfallet, vil dette påvirke politikken i USA.

– Dette vil polarisere amerikansk politikk ytterligere. Trumps tilhengere vil bli styrket i sin tro på at demokratene er ute etter å ta Trump. Og det har de trolig rett i: Demokratene vil bruke det FBI måtte finne til å underbygge påstanden om at Trump er uskikket til å være president; de vil søke å svekke/hindre hans kandidatur til presidentvalget i 2024, skriver Knutsen.

Om dette vil svekke Trumps stilling i Det republikanske partiet, er vanskelig å si, ifølge Knutsen.

– Men Kongresskomiteen som har etterforsket Trumps rolle i opptøyene 6. januar i fjor, har fått enkelte republikanere til å tvile på om det klokt å stille Trump i 2024. Men partiet har ingen andre med Trumps pondus.

Mange Republikanere slår nå ring rundt Trump. Kan han risikere å miste støtten av sine egne, eller kan dette faktisk øke populariteten?

– Han har nå fått martyrstatus. Trump personifiserer nasjonen eller i alle fall de som stemte på ham, slik tilhengerne ser ham. Det er et definerende trekk ved populistiske ledere som Trump, og partiet slutter rekkene om ham, skriver Mjelde.

Donald Trump vinket til fotografene før han forlot Trump Tower for å avgi en vitneforklaring under ed til New Yorks øverste justismyndighet. Foto: Julia Nikhinson / AP / NTB

Kan Trump bli president igjen i 2024?

Ja, ingen lov kan stoppe Trump fra å stille igjen – men det er komplisert, mener ekspertene.

– Det finnes til syvende og sist ikke noe klart svar på dette fordi problemstillingen aldri har vært aktuell før. For selv om grunnloven lister opp en rekke betingelser for den som skal stille som presidentkandidat, så er kandidatens rulleblad ikke nevnt blant disse betingelsene. Følgelig skulle «tidligere straffet» ikke være diskvalifiserende. Skjønt det kan finnes unntak, fra uavhengighetskrigens tid, for personer som er dømt for landsforræderi. Hvis vi unntar disse, og hvis Trump blir stilt for retten for kriminelle handlinger, da er det så vidt jeg vet ingen lov som hindrer ham i å stille som presidentkandidat – selv om han er involvert i en rettssak mens valgkampen pågår, skriver Knutsen.

Dersom Trump blir dømt til fengselsstraff, tror ikke Knutsen det er noe i veien for at han kan drive valgkamp mens han soner straff. Han tror likevel at om dette skulle skje, så vil høyesterett bli bedt om å tolke og klargjøre grunnloven.

– Men rettens kvern maler langsomt og valgkampen kan være over før denne tolkningen er klar. Det er dermed en mulighet – en fjern og ganske teoretisk mulighet, riktignok – for at USA kan få en president som må styre landet fra cella, avslutter Knutsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen