Nyheter

Oddmund har jobbet med plast i 44 år. Han tror ikke vi kan bli plastfrie på generasjoner

Hva skal vi gjøre uten plast? Tillitsvalgte Oddmund på plastfabrikken i Moss tror det vil ta generasjoner, og en rekke kloke hoder, før vi kan ha mulighet til å være plastfrie. Inntil det er mulig, jobbes det kontinuerlig med å gjøre plasten grønnere.

Saken ble først publisert på FriFagbevegelse.no

Av Kai Hovden, LO Media

Helt nord i Moss, på Kambo, ligger det som er bygget videre på gammel storhet i det som var en industriby. For all del, det er fremdeles industri i Moss, men lukta, som for alvor satte byen på kartet, er en saga blott. Det samme gjelder Moss Glassverk, som i 110 år produserte blant annet små brune flasker hvis innhold har lesket mang en strupe.

Folkene på glassverket var fremsynte nok til å satse på plast. Det gjorde de allerede i 1954, og etter diverse eierskifter, er MG-plast nå blitt en del av Berry Global.

Plast til alle

Uten noe som helst statistisk grunnlag kan man allikevel tippe at de fleste nordmenn en eller annen gang har vært i kontakt med produktene fra Berry.

– Vi leverer for eksempel 40 millioner yoghurtbegre hvert år, forteller Oddmund Karlsen.

Berry


Han er leder av FLT-klubben hos Berry i Moss, og Karlsen har vært i plastbransjen siden 1978 da fabrikken var ny.

Sammen med Stein Ivar Skogvoll utgjør han per i dag hele FLT-klubben, men de to herrene ser absolutt muligheten for å rekruttere flere.

Skogvoll har fagbrev innen kjemisk teknisk industri – plast. Han jobber i dag som industrivernleder og bidrar en del med kjøretekniske utfordringer og omstillinger i PET-avdelingen (sprøyte-strekkblåsing).

– Det handler mye om helse, miljø og sikkerhet (HMS), og etter at vi fikk amerikanske eiere, har dette blitt løftet til et nytt nivå, sier Skogvoll.

I løpet av 44 år har det selvsagt skjedd mye, både når det gjelder produkter og produksjonsmåter. Og ikke minst er spørsmålet nå hvor mange ansatte man trenger for å nå produksjonsmålene.

– Tidligere produserte vi stort sett småflasker, mens nå går det mye i større volumer helt opp til 30 liters stablekanner, forteller Karlsen.

Berry

Han jobber som prosesstekniker, noe som innebærer at det er Karlsen som kommer til unnsetning når det oppstår problemer i maskinparken.

– I tillegg bidrar jeg ved godkjenning og oppstart av nye maskiner når de hentes inn, sier han.

Pasjon for plast

De to FLTerne er lidenskapelig opptatte av plast. Noe annet ville vært merkelig etter så mange år i bransjen.

– Her hos oss har vi også vært gode til å tilpasse oss tiden. Effektivisering av produksjonen har vært helt avgjørende for å kunne holde det gående i et høykostland som Norge. På 80-tallet var det 240 ansatte her, mens vi i dag er 110. Allikevel er vi mer effektive enn noen gang nå, forteller de.

Berry

Samtidig innebærer utviklingen at det er færre arbeidsoppgaver som kan passe for de som kommer rett fra gaten uten annen kompetanse enn arbeidslyst.

Utviklingen er også i ferd med å endre maskinparken Karlsen sørger for at er operativ.

– Hydraulikk er på vei ut, mens elektriske maskiner er på vei inn, forteller han.

Maskiner og støpeformer har blitt hentet til Kambo fra både Italia, Tyskland, Polen, Kina, Sveits og Japan.

Berry


– Vi har vært så heldige å få reise til noen av disse landene hver for oss, og sammen, når vi har hentet nye maskiner eller nytt utstyr til maskinene, sier Karlsen og Skogvoll.

Grønn satsing koster

Plast er som kjent et oljebasert produkt. Det er selvsagt en utfordring når både Industri-Norge og verden før øvrig skal gjennom det grønne skiftet. Hos Berry forsikrer de to FLTerne at det jobbes hardt for å levere så grønne produkter som mulig.

– Vi har klare krav vi forholder oss til og jobber blant annet mye med resirkulert materiale. Men det koster, forteller Karlsen.

Berry

Ifølge ham er det dyrere for bedriften å bruke resirkulert enn nytt, rent råmateriale i produktene.

– Resirkulert materiale har høyere innkjøpskostnad enn virgin-materiale på grunn av kostnader ved innsamling og sortering av de forskjellige brukte materialtypene, sier Karlsen.

Berry mottar resirkulert materiale fra både inn- og utland.

Berry

– Resirkulert plast deles inn i sju forskjellige typer i tillegg til blandingsprodukter. Slik det forholder seg i dag, går 90 prosent av dette til forbrenning. Vi har krav på oss om å blande 30 prosent resirkulert materiale i våre produkter. Når vi vet at både resirkulert PET og polyetylen kan inneholde enten hundre eller femti prosent resirkulert råvare, må det regnes ganske nøyaktig når vi produserer, sier Karlsen.

Berry

Skogvoll og Karlsen forsikrer at hos Berry jobbes det med miljø både lokalt og globalt.

– Samtidig er det avgjørende at folk og beslutningstakere evner å tenke helhetlig når det gjelder plast. Plastemballasje, som mange vil til livs, sikrer faktisk at vi får mindre matsvinn. En agurk pakket i plast kan vare i flere uker. Tar du av plasten er det bare snakk om dager før den er uspiselig, illustrerer Skogvoll og Karlsen.

– Skal vi klare oss helt uten plast trenger vi flere generasjoner med kloke hoder, sier Karlsen.

Samfunnskritisk produksjon

Under vårt besøk hos Berry var det tydelig å se at femliterskanner i plast er i vinden om dagen.

– Det skyldes nok at folk har blitt redde for at krigen i Ukraina skal utvikle seg. Mange flykter at det skal tas i bruk atomvåpen, og dermed vil mange nå ha et kriselager av mat og vann i huset, sier Karlsen.

Berry

Mange av varehusene som selger slike kanner har vært utsolgt, og hos Berry produserer de det de kan for å møte etterspørselen.

– Heldigvis har vi en produksjon som kan snus raskt etter behovene i samfunnet, sier Skogvoll og Karlsen.

Berry

Det gjorde de også under Koronapandemien.

– Da ble det produsert mye til Antibac, og vi ble definert som samfunnskritisk produksjon, sier Karlsen.

Men produksjonen på Kambo blir også påvirket av hendelsene rundt om i verden. Nå merker man at det er vanskelig å få tak i råmaterialer som følge av krigen i Ukraina.

– Det fører også til prisstigning på råvarene, sier Karlsen.

En god arbeidsgiver

Både Skogvoll og Karlsen har fått gode utviklingsmuligheter gjennom bedriften.

Berry

– Det handler jo litt om å tørre å prøve. Jeg liker å stikke nesa litt fram, vedgår Karlsen.

Han er i tillegg fagprøvesensor, og veldig glad i mekanikk og teknikk.

Berry

Begge understreker at Berry på Kambo er en flott bedrift.

– Det er derfor så mange av oss har jobbet her så lenge. Vi har en fin ledelse med gode holdninger til oss medarbeidere, sier Karlsen.

Dette viser seg også i HMS-arbeidet som Skogvoll bidrar til i kraft av vervet som industrivernleder.

Berry

– For å si det slik: Det blir mye dokumentasjon og oppfølging dersom noen skader seg på jobb hos oss. Skader skal, i tillegg til å behandles lokalt, presenteres for øverste sikkerhetsansvarlig i konsernet, forteller Skogvoll.

Han har merket at HMS-skruen er strammet noen hakk etter at fabrikken fikk amerikansk eierskap.

– Amerikanerne har en helt annen mentalitet når det kommer til HMS. Det kan kanskje skyldes at man er svært sårbare for søksmål i USA. Vi har brukt mange hundre tusen kroner på å utbedre arbeidsforholdene, men det forekommer fremdeles skader, sier Skogvoll.

Berry

Det handler om en kombinasjon av menneskelig svikt, rutiner og oppfølging, ifølge Skogvoll.

Karlsen har selv vært en del av skadestatistikken og vet hvor fort det kan gå gant når du «skal bare». Men med med-FLTer Skogvoll til å passe på, og nye rutiner på plass, er man ett skritt nærmere et skadefritt arbeidsmiljø på Kambo.

Berry

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Berry Global

  • Globalt har Berry om lag 48.000 ansatte i 34 land. Salgene er på svimlende 13 milliarder USD.
  • Hos Berry på Kambo har man spesialisert seg på formblåsing til mat- og drikkeemballasje, husholdningsprodukter og industriprodukter. Fabrikken har 23 formblåsemaskiner, ni sprøytestøpmaskiner, seks sprøytestrekk-blåsemaskiner og tre dekoreringsmaskiner.
  • Omsetningen er på 280 millioner NOK.
  • Fabrikken bruker 7.800 tonn råmaterialer i året.

Kilde: Berry

Moss Glassverk

  • A/S Moss Glassværk ble grunnlagt i 1898 og overtatt av svenske PLM i 1989. Moss Glassverk ble nedlagt i 1999, og tomten er nå utviklet til boligområde.
  • Melkeflasker og Norgesglass er bare to klassikere som denne hjørnesteinsbedriften i Moss forsynte landet med.
  • Etter en serie fusjoner på 1920-tallet, ble Moss Glassverk monopolbedrift for produksjon av glassemballasje i Norge. I toppåret 1972 ble det produsert 187 millioner enheter av ulike glass og flasker.

Kilde: industrimuseum.no

---