Nyheter

Behov for regelmessige lurer kan være tegn på dårlig helse, viser studie

Behovet for flere lurer om dagen kan skyldes dårlig nattesøvn, som igjen kan skyldes dårlig allmennhelse.

Har du ofte behov for å legge deg nedpå midt på dagen? Det kan være tegn på søvnproblemer som igjen kan være forårsaket av alvorlige helseproblemer, viser en ny studie CNN har omtalt.

Ifølge studien, som først ble publisert i tidsskriftet Hypertension, har deltakere som pleier å ta en lur på dagen 12 prosent høyere risiko til å få høyt blodtrykk og 24 prosent høyere risiko for å utvikle hjerneslag, sammenlignet med de som aldri sover på dagen. Studien inkluderer ikke mennesker med allerede forhøyet risiko for høyt blodtrykk, som de med diabetes type 2, søvnforstyrrelser og de som jobber nattevakt.

For de som er under 60 år øker daglige lurer sjansen for høyt blodtrykk med 20 prosent.

– Å ta en lur i seg selv er ikke farlig, men mange gjør det fordi de sover dårlig om natten. Dårlig nattesøvn forbindes med dårligere helse, noe en lur ikke kan gjøre opp for, sier klinisk psykolog Michael Grandner i en uttalelse. Han er ikke involvert i studien.

Eksperter oppfordrer også helsepersonell til å følge med på pasientenes sovevaner oftere.

– Fra et klinisk synspunkt tror jeg dette fremhever hvor viktig det er for helsepersonell å rutinemessig spørre pasienter om deres sovevaner og søvnighet på dagtid, og se etter andre medvirkende forhold slik at de potensielt kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier Phyllis Zee til CNN. Hun er direktør av senter for døgnrytme- og søvnmedisin ved Northwestern University Feinberg School of Medicine i Chicago, og var heller ikke involvert i studien.

Tegn på underliggende sykdom

Studien brukte data fra 360 000 deltakere som rapporterte sine sovevaner til UK Biobank, en biomedisinsk database som fulgte britiske innbyggere fra 2006 til 2010. Personer som deltok ga blod-, urin- og spyttprøver regelmessig, og svarte på spørsmål fire ganger i løpet av den fire års lange studien.

Studien baserte seg imidlertid kun på selvrapportering, som gir unøyaktigheter. Deltakere rapporterte hver gang de tok en lur, men ikke hvor lenge den varte, for eksempel.

De fleste som svarte at de tok regelmessige lurer i studien røykte, drakk alkohol hver dag, snorket, hadde insomnia og betegnet seg som kveldspersoner.

Disse faktorene kan påvirke hvor ofte de sover, og kvaliteten på søvnen. Det sier søvnspesialist Raj Dasgupta, som også er førsteamanuensis i klinisk medisin ved Keck School of Medicine ved University of Southern California.

– Dårlig søvn fører til overdreven tretthet på dagtid, som kan resultere i at man tar overdrevent mange lurer i løpet av dagen, sier Dasgupta til CNN.

Han tror at det å ta seg en lur kan være en tegn på underliggende søvnforstyrrelser.

– Søvnforstyrrelser er knyttet til en økning i stress- og vektreguleringshormoner, som kan igjen føre til fedme, høyt blodtrykk og type 2 diabetes. Dette er alle risikofaktorer for hjertesykdom, sier han til avisen.

Ungdommer sover lite

Det er de unge som trenger mer søvn enn de voksne. Likevel viser mye forskning at de ikke sover nok.

En norsk studie fra i fjor undersøkte sovevanene til over 4 000 norske videregående elever. Det kom fram at ungdommene sov i snitt kun 6 timer og 43 minutter på skoledager. Dette er under anbefalingen på minst åtte timer om dagen.

Åtte av ti fikk mindre enn åtte timers søvn på hverdager, og nesten halvparten fikk mindre enn sju timers søvn på hverdager.

I en annen studie fra 2018 kom det fram at én av tre studenter lider av søvnproblemer. Studien tok utgangspunkt i insomni, den vanligste søvnforstyrrelsen. Insomni kjennetegnes av dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning.

Ifølge studien sover studenter uten insomni i snitt 7 timer og 24 minutter i ukedagene. Studenter med insomni sov derimot i snitt 6 timer og 50 minutter på ukedagene. Én av fem studenter med insomni sov mindre enn seks timer i snitt.

At studenter sover lite kan skyldes mange faktorer. Psykiske problemer som angst og depresjon, eller at studentene alltid er pålogget, kan være to av dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen