– Det er ikke rart at du blir deppa, for det er ganske mye tungt som skjer nå

Hvem: Aksel Inge Sinding (36).

Hva: Psykolog og forfatter av blant annet boka Selvkritisk og Klok på følelser.

Hvorfor: Det er både klimakrise og hetebølge, strømkrise, inflasjon og stigende priser på (nesten) alt, skyting i Norge, Danmark og Sverige, krig i Ukraina, koronapandemi, nye virus, flykaos, monsterflått og parasittveps.

Hvor mye vanskelig og forferdelig kan egentlig en person klare å forholde seg til på en gang?

– Jeg blir deppa selv når du sier det. Jeg må jo si at jeg som psykolog er ganske imponert over hvor mye forferdelig mennesker klarer å forholde seg til, og bearbeide. Mennesker er ganske utrolige der, med tanke på alt det vonde vi kan oppleve, og likevel komme gjennom og over. Tyskerne har et veldig relevant begrep: «Weltschmerz», altså verdenssmerte. Det er når man kjenner på hvor mye smerte det er i verden, og blir deppa og fortvila av det. Det føles ut som det er lite eller ingenting man kan gjøre for å påvirke det. Det som er spesielt de siste 10–20 årene, er hvor mye vi kontinuerlig er eksponert for vansker og ting som vi ikke kan gjøre så mye med. I alle fall ikke føle det. Det er vanskelig å føle at man har en innvirkning på krigen i Ukraina for eksempel.

Hva gjør dette med oss?

– Man kan gjerne bli deppa og motløs, føle en slags fortvilelse og nedstemt tilstand der vi ikke finner like mye mening i ting, som vi kanskje gjorde ellers. Man går nærmest inn i en resignasjon, for å spare krefter. Det er ikke rart at du blir deppa, for det er ganske mye tungt som skjer nå. Det kan fort bli en følelse av at det er for mye.

Ja. Sliter folk ekstra med angst, frykt for framtiden, økonomien og miljøet nå?

– Vi vet jo at spesielt mange unge blir deppa og engstelige for framtiden, og strever med det. Det er ikke unaturlig å reagere på det som skjer. Det er bare menneskelig. Når det er en stor krig gående, miljøkatastrofer, klima forverrer seg, det er elendighet, det blir dyrere i framtiden, og du vet du vil ha dårligere råd neste vinter enn du har nå. Alt det er ting du skal reagere på, det er følelsene ment for. Det som er uvanlig er at det er så mange ting å uroe seg for på en gang. Og så eksponeres vi jo for så mange påminnelser på det hele tiden.

Gjør media det verre enn det hadde trengt å være?

– Jeg tror måten vi utsettes for nyheter om negative ting i dag, er ganske unaturlig, egentlig. Ingen andre arter i hele verden har så stor pågang på negative nyheter, som mennesker har. Noen ting må vi vite om, som klima- og miljø, og hvis noe truer rikets sikkerhet. Men vi får til og med vite om forferdelige enkeltskjebner i andre land, som egentlig ikke angår oss. Vi blir jo utsatt for ekstremt mange negative nyheter kontinuerlig. Det er ikke mange tiår siden vi ikke visste alt som foregikk i Vietnam eller i Afrika for eksempel. Det er en holdning i Vesten om at vi skal være opplyst, vi skal vite om alt som skjer, både for å kunne sette pris på det vi har og fordi vi har et ansvar for å hjelpe de som har det dårligere. Det er fint, men bare vit at med nyhetene kommer det en pris.

[ Psykiske lidelser er en stor sykdomsbyrde for skoleungdom ]

Hvordan påvirker dette de yngre generasjonene, og de som skal vokse opp i denne verden?

– Vi mennesker trenger noen grunnleggende ting for å føle oss bra: å føle oss trygge, mening og at vi kan påvirke omgivelsene våre. Men hvis det er mange vonde ting som formidles på en gang, og man føler lite påvirkning og mulighet til å kunne påvirke verden, så vil det føles vondt. Da kan man bli engstelig for framtiden, deppa og føle seg fastlåst.

Har du noen tips til hvordan man kan takle dette?

– Snakk med folk om det. Anerkjenn at disse følelsene er naturlige å ha. Det er lov å ta seg pauser, og ha litt fri fra media- og sosiale medier. Gjør ting du liker, og lev litt i nuet og vær til stede der du er. Du trenger ikke alltid være så tilgjengelig. Trening kan også være veldig behjelpelig, bøker og god musikk.

Er det mulig å forberede seg psykisk på alt som kan skje?

– Man kan forberede seg for mye, og det er derfor vi bekymrer oss. Bekymring er nemlig et forsøk på å skaffe kontroll over framtiden. Det er et forsøk på å døyve sin egen frykt og skape oversikt, ved å se for seg ting som kan skje. Men det kan ofte gjøre oss mer vondt enn det hjelper.

Man mister jo litt troen på at ting vil bedre seg. Hva tror du er viktig å huske på?

– Jeg er ikke så glad i å muntre opp, egentlig. Så lenge folk får føle det de føler, så klarer de å muntre seg selv opp.

[ Myggstikk, magesjau og manko på solkrem ]

Da går vi over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Shame and pride av Donald L. Nathanson. Den er helt fantastisk, og lærte meg veldig mye om hvordan mennesker fungerer.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å få gjøre ting som gir meg et blaff av iver, kick og engasjement. Når jeg finner noe jeg virkelig brenner for og kan jobbe med kreativt, skrive eller lage noe av, da blir jeg lykkelig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Er det lov å svare flere ting? Miljø, like rettigheter, at alle skal ha retten til å elske den man vil, og krig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg smågodt, hehe.

Er det noe du angrer på? Eller angrer psykologer, egentlig?

– Jo, vi angrer masse vi. Kanskje ekstra mye til og med. Jeg angrer på måter jeg har behandlet folk og ting jeg har sagt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Marc Rebillet, fordi han er en fantastisk og kreativ musiker. Jeg er fascinert av han for tiden.

[ – Pride er ikke unntatt kritikk ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen