Nyheter

Vil ikke omtale Gud som «hen»: – Sært og tullete

Teolog vil bruke «hen» om Gud, etter at Språkrådet i juni førte det inn som et eget ord. – Vi bør være opptatt av helt andre spørsmål, mener sogneprest Einar Gelius.

– Å blande debatten om kjønnsmangfold og kjønnsidentitet inn i forståelsen og tolkningen av gudsbegrepet blir ganske sært og tullete, skriver sogneprest og sexolog Einar Gelius i en e-post til Dagsavisen.

I juni ble «hen» et eget ord i Nynorskordboka og Bokmålsordboka, etter at Språkrådet førte det inn. Teolog og professor Jorunn Økland har nå foreslått å bruke kjønnspronomenet «hen» om Gud i liturgien.

– Når språket forandrer seg, må språket om Gud også endre seg, sa Økland til Vårt Land.

Ikke enig

Gelius er ikke enig med Økland, og mener man bør være opptatt av helt andre spørsmål enn kjønnspronomer.

– Jeg mener både skrivebordsteologer og prester i praksis bør være opptatt av helt andre ting enn å omtale Gud som «hen». Stadig flere oppgir at de ikke tror på Gud og oppslutningen om kirken faller dramatisk. Jeg lurer på hva skrivebordsteologene og kirkens folk tenker om dette, skriver Gelius.

Mer inkluderende

Språkrådets ordbokoppføring oppgir at pronomet «hen» har to bruksområder:

«Brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult», lyder den første definisjonen. «Brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’», lyder den andre

– Vi har fått et pronomen som ivaretar det at Gud er hinsides mann og kvinne på en mer presis måte. Om man omtaler Gud som hen, vil det oppfattes mer inkluderende, sa Økland til Vårt Land.

– Forvirrende og uforståelig

Gelius mener man ikke skal blande kjønnsmangfold og kjønnsidentitet inn i forståelsen av gudsbegrepet.

– Gud omtales i Bibelen med en rekke bilder – både som frigjører, livsgiver, skaper, mor og far. Dette er bilder som er både forståelige og gjenkjennelige – og de beskriver Guds mangfold. Å bruke ordet «hen» om Gud blir både forvirrende og uforståelig for mange, skriver Gelius.

– Som sagt – vi bør bruke tiden og kreftene våre på langt viktigere spørsmål, som hvorfor færre tror på Gud og hvorfor flere vender kirken ryggen, avslutter han.

– En del av «woke»-bevegelsen

Heller ikke kulturpolitisk talskvinne i FrP Silje Hjemdal, er positiv til å bruke «hen» om Gud.

– Jeg tenker denne type debatter ikke er hva Kirkerådet burde fokusere på, sett i lys av hvordan medlemstallene i Den norske kirke tynnes ut hvert eneste år. Ingen i menighetene har etterlyst denne debatten, bortsett fra en kjønnsaktivist som tilfeldigvis også er teolog, skriver Hjemdal i en e-post.

Kulturpolitisk talskvinne i FrP, Silje Hjemdal.

Hun mener det er en privatsak hva man kaller sin Gud.

– Men dette framstøtet er en del av «woke»-bevegelsen sin agenda om å dekonstruere tradisjonene, ritualene og historien som utgjør samfunnslimet i det vi kaller Norge.

– Norske progressive prester og teologer har beveget seg vekk fra menighetene de opprinnelig er ment til å tjene, ved å politisere Bibelens budskap med sine personlige meninger om samfunnsutviklingen, skriver Hjemdal.

Økland svarer

– Det er akademisk, ikke aktivistisk, merittliste, som gir ansettelse på universitetet. Så her tror jeg Hjemdal har misforstått min bakgrunn, skriver Økland i en e-post til Dagsavisen.

– Jeg lurer videre på hvor i utspillet hun finner woke-bevegelsen og mitt syn på samfunnsutviklingen. Min argumentasjon er rent teologisk og språklig, basert på gjeldende, normert bokmål og nynorsk, samt gjeldende luthersk teologi som for eksempel den norske kirke bygger på. Det er faktisk hele poenget: å vise hva som er mulig innenfor gjeldende språklige og teologiske rammer, skriver Økland.

Tar ikke standpunkt

Språkrådet tar ikke standpunkt i liturgiske spørsmål, opplyste seksjonssjef Daniel Ims til Vårt Land.

– Men det er forståelig at en kan tenke seg å bruke hen-pronomenet om Gud, med en tanke om at det nettopp ikke uttrykker at Gud er mann eller kvinne, sa han.

Foreløpig, forteller Ims, brukes alternativer som «vedkommende» og «hun/han» hyppigst når målet er å uttrykke at kjønn er uvesentlig eller uvisst.

Krever lange, grundige prosesser

Ifølge seksjonsleder Inger Anne Naterstad i Kirkerådet i Den norske kirke (DNK) er det ikke igangsatt et nytt arbeid etter at Språkrådet vedtok å ta pronomenet «hen» inn i ordboka, skriver NTB.

Naterstad understreker at utvikling av liturgi krever lange, grundige prosesser, og involverer biskoper, folkevalgte og andre teologer.

– Vi i Kirkerådet hilser alle samtaler om liturgiene våre velkommen, og vil følge med på samtalen, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen