I sommer er strømprisene rekordhøye flere steder i landet. Tirsdag markerte de høyeste prisene som er registrert hittil i år, og dessuten de høyeste sommerprisene noensinne, ifølge Europower.
Rekordprisene vil vare utover høsten, ifølge kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt hos Volue Insight. Hva som skjer til høsten vil avgjøre hvordan prisene blir til vinteren, sier han. Likevel:
– Det kan bli en temmelig brutal vinter for mange. Det kan virke som at det bare gjelder å komme seg gjennom.
Onsdag falt prisen noe, til under 3 kroner/kWh i Sørvest-Norge. Denne prisen er før nettleie, avgifter og strømstøtte til forbrukerne.
Høsten blir avgjørende
De rekordhøye prisene er hovedsakelig et resultat av to ting, ifølge Tor Reier Lilleholt hos Volue Insight: krigen i Ukraina og lite vann i vannmagasinene til kraftverkene.
I Norge kommer 90 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft, og vi er fullstendig avhengige av nok vann i magasinene for at prisene ikke skal stige til himmels.
Den lave vannstanden i magasinene har vært vedvarende siden i fjor. Så tørt som det er i Sør-Norge nå har det ikke vært på 140 år, ifølge Lilleholt. Høsten er den årstiden med mest nedbør. Om regnet innfrir, vil strømprisene kunne gå litt ned på nyåret:
– Vi er fullstendig avhengig av regn i Sør-Norge. Med normale nedbørsmengder til høsten vil vi kunne få priser på rundt 2,5 til 3 kroner per kWh mellom januar og mars 2023, anslår kraftanalytikeren.
Dersom vi derimot får enda mer tørt vær, vil vi få strømpriser vi aldri har sett før, 1 krone over dagens priser, altså rundt 4 kroner per kWh, mener Lilleholt.
[ Ekstraordinært møte om gasskrisen i EU ]
Må spare på vannet
Mange av de største kraftverkene i landet ligger i Sør-Norge. Onsdag viste målinger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at fyllingsgraden i vannmagasinene i snitt lå på 62,2 prosent. Det er en oppgang på 2,8 prosent fra sist uke, men vannstanden er fremdeles svært lav for årstiden, skriver NVE på sine sider.
Samtidig kommer signaler om at kraftverkene nå prioriterer å spare på vannet, framfor å produsere mer strøm. Tall fra NVE viser at kraftproduksjonen i sørlige Norge gikk ned med 20 prosent forrige uke, sammenlignet med uka før.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ba onsdag de store vannkraftprodusentene i Sør-Norge om å rapportere ukentlig om hvordan de bruker vannmagasinene.
– Vi trenger bedre oversikt over produksjonen av regulerbar kraft, slik at vi fortløpende kan vurdere ytterligere tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i Sør-Norge den kommende vinteren og våren, sa Aasland i en pressemelding onsdag.
[ Rødt og SV krever nye strømtiltak fra regjeringen ]
– De som ikke omfattes av støtteordningen kan være ille ute
Regjeringen kunngjorde i april at de øker strømstøtten for vanlige husholdninger fra 80 til 90 prosent i perioden oktober til desember i år. Det gjelder når strømmen kommer over 70 øre per kWt. Regjeringen har varslet at de forlenger strømstøtteordningen til mars 2023.
Ifølge kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt er det likevel lite regjeringen kan gjøre for å bøte på de høye strømprisene.
Selv om vanlige husholdninger «bare» vil måtte forholde seg til 10 prosent av de høye strømkostnadene fra oktober, vil prisene fortsatt være svært høye. Lilleholt peker særlig på de som har lite fra før og pensjonister.
De som ikke omfattes av regjeringens støtteordninger, som bedrifter, vil kunne være ille ute, sier Lilleholt. Industri og arbeidsplasser kan være i fare. Derfor er det viktig å føre en politikk som oppmuntrer folk til å spare på strømmen, mener Lilleholt. En slags strømspare-dugnad, om du vil.
– Regjeringen går en kjempevanskelig høst i møte. Det beste de kan gjøre er omfordelingspolitikk, slik de allerede gjør. Samtidig har regjeringen også enorme inntekter nå, blant annet fordi strømprisene er så høye. Kraftprodusentene er ofte knyttet opp mot stat eller kommunene, og betaler høye moms- og skattekostnader.
Men det går an å håpe på bedringer, mener Lilleholt. For å få lavere priser på nyåret er vi avhengige av vannmagasiner som fylles, og at eventuelt at krigen tar slutt. Mye kan skje på tre til seks måneder, sier han.
Hvorfor ikke legge kabel fra Nord-Norge?
Mens Sør-Norge sliter med rekordhøye strømpriser, har altså Nord-Norge det stikk motsatte. Tirsdag denne uka var spotprisen i Sørvest-Norge på 3,07 kroner/kWh. Det var hele 165 ganger dyrere enn prisene i nord, hvor de ligger under 2 øre per kWh.
Forklaringen bak de store prisforskjellene mellom nord og sør, er at Nord-Norge har hatt mer nedbør og vind over tid, og dermed produsert mer strøm. Den får de ikke sendt sørover på grunn av manglende kabelforbindelser. Samtidig er Sør-Norge tettere koblet til Europa, og eksporterer mer strøm enn det Nord-Norge gjør.
– Hvorfor ikke bygge en strømkabel fra nord til sør?
Å sette opp «monstermaster» for å få til en overføring av strøm, krever konsesjon for arealbruken, svarer Lilleholt. Det har normalt lang behandlingstid, og lang tid å bygge. Normalt ville det da mellom 7 og 10 år, i beste fall 5 til 6 år, dersom behandlingstiden for å få konsesjon gikk ned.
– En slik kabel burde vært bygd for 5 år siden i forbindelse med omleggingen til fornybar energi, mener kraftanalytikeren.
Det grønne skiftet er for øvrig en del av hele kraftsituasjonen. Utfasingen av kullkraft og kjernekraft over hele Europa er med på å drive opp prisene.
[ Økonomiekspert: - Juli blir trolig enda verre ]
Eksport til Storbritannia og Tyskland
Fagbevegelsens kunnskapssenter De Facto hevdet i en rapport fra mai at kraftkablene til Tyskland og England er den viktigste årsaken til høye strømpriser i Sør-Norge.
– Det blir ikke mer eksport, men de norske kundene blir tvunget til å betale det samme som en potensiell britisk kunde ville betalt, sa Isak Lekve, en av utrederne bak rapporten, til Klassekampen.
Både Statnett og Energi Norge var sterkt kritiske til rapporten og mente at den tok feil. Kablene til England og Tyskland, som ble tatt i bruk i 2021, utgjorde kun 10 prosent av de høye strømprisene, ifølge Statnetts analyser.
– Mange tror at det å stoppe eksport av strøm vil gi fallende priser. Men når vi sparer på vannet og begrenser eksporten av strøm, vil det også presse prisene opp, mener kraftanalytiker Lilleholt.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har sagt at han er i dialog med energiministeren i Storbritannia, og har varslet at Norge er veldig avhengig av reguleringer i eksportavtalene.
[ Dårlig strømoverføring fører til store prisforskjeller ]
Krigen i Ukraina
Russland står vanligvis for enorme energiforsyninger til Europa. I takt med at stadig flere EU-land stanser import av russisk gass, stiger også energiprisene her hjemme.
Flere europeiske land har den siste tiden gjort flere tiltak for å forberede seg på mulig stans i russisk gass til vinteren. Mandag denne uka ble gassrørledningen Nord Stream 1 stengt i ti dager for vedlikeholdsarbeid, noe som førte til redusert gasstilførsel til flere europeiske land, deriblant Tyskland og Italia. Dette påvirker også markedsprisene i Norge.
– Frykten er at Nord Stream 1 ikke vil starte igjen etter det planlagte vedlikeholdsarbeidet, men at Russland vil holde tilbake gassleveransene her som en restriksjon mot Europas våpenleveranser til Ukraina, sier Lilleholt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
