Finner sammen på nett: – Mange unge menn går med en følelse av at samfunnet ønsker dem vekk

– Det er litt sånn, hvis du ikke er god i fotball eller god på skolen, hvem er du da? Mange unge menn føler seg misforstått av samfunnet, og sliter med å leve opp til et utdatert mannsideal. De har det vondt.

Det sier Cathrine Thorleifsson, forsker ved C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

I juni oppnevnte regjeringen en egen ekstremismekommisjon, som skal se på hvordan samfunnet som helhet kan forebygge ekstremisme. Thorleifsson skal lede arbeidet. Kommisjonen har lenge vært et uttalt ønske etter terrorangrepet 22. juli.

Radikalisering på nett vil være et sentralt tema for arbeidet. Internett strekker seg over landegrenser og skaper transnasjonale fiendebilder. Aktører i Norge blir inspirert av ekstremister i andre land, sier Thorleifsson.

I ytterste konsekvens kan ekstreme nettsamfunn produsere en motvilje mot storsamfunnet som normaliserer og oppfordrer til vold. Samtidig kan enkelte subkulturer på nett også ha positive sider, mener hun.

– På nett skaper unge brukere små samfunn utenfor storsamfunnet, eller utenfor trange lokalsamfunn. Brukerne gir hverandre emosjonell støtte i hverdagen. Noen subkulturer på nett kan ha en livreddende funksjon, sier Thorleifsson, og fortsetter:

– Å skjønne de digitale livene til unge kan virke forebyggende på radikalisering.

[ Et avgjørende viktig arbeid ]

Flere soloangrep mot sivile

Unge menn har stått bak flere masseskytinger i USA den siste tiden, blant annet i Uvalde i Texas i mai og i en Chicago-forstad under feiringen av den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. Nye debatter om landets våpenlover har fulgt, blant annet har flere tatt til orde for å heve aldersgrensen for kjøp av halvautomatiske våpen.

USA har hatt en tydelig oppgang i masseskytinger de siste årene, og president Joe Biden har lovet å kjempe mot det han kaller våpenvold-epidemien i landet.

Den 21 år gamle mannen som er pågrepet for Chicago-angrepet, hadde vært svært aktiv på sosiale medier, og la blant annet ut Youtube-videoer med skyte-animasjoner. Onkelen beskrev ham som en «stille gutt som satt alene på PC-en».

Kort tid før angrepet i USA 4. juli, ble flere mennesker drept i to masseskytinger i Oslo og København. I Oslo gikk en 42 år gammel mann til angrep på sivile utenfor pubene London og Per på Hjørnet i Oslo sentrum. Angrepet skjedde natten før Pride-paraden. I Danmark gikk en 22-årig mann til angrep med gevær på et kjøpesenter i København. Han hadde tidligere fått diagnosen paranoid schizofren, men opplevd at hjelpen han fikk var utilstrekkelig. I flere videoer på Youtube poserte han med skytevåpen.

– Målrettet vold oppstår ikke i et vakuum. I Danmark var angrepet rettet mot et såkalt mykt mål, sivile på et kjøpesenter. I USA ser vi flere skoleskytinger. Det er helt åpenbart at angriperne inspireres av hverandre, sier Thorleifsson.

Mannen bak masseskytingen i Oslo har så langt ikke latt seg avhøre av politiet og motivet bak angrepet er ikke kjent.

[ Mann over bord ]

Det eneste å se fram til

Ifølge Thorleifsson er nettet en av de viktigste arenaene hvor radikalisering skjer i dag. Fiendebilder produseres, og det er også her videoer av angrep deles og spres, som i sin tur kan inspirere nye angripere.

Lasse Josephsen er journalist og skriver særlig om «nettets aller mørkeste kroker». Han er ofte innom de beryktede «chan-foraene», 4chan, 8chan og EndChan. 4chan er det største forumet, forteller Josephsen. Her finnes mange underfora, om alt fra litteratur og trening, til politisk ukorrekthet, nazisme og videoopptak av ekte drap.

Mange av brukerne betegner seg som såkalte «incels». De er del av en subkultur bestående av menn som hevder seg avvist av kvinner, og som savner romantiske eller seksuelle forhold.

Josephsen mener at slike fora kan fungere som en slags brorskap som til dels kan være positive for deltakerne, men ikke så mye for andre.

– For noen av deltakerne kan foraene være det eneste de har å se fram til i hverdagen. Det er mye humor, og mange liker også å spøke om seg sjøl og sin egen situasjon, som ofte er utenfor arbeid eller utdanning. De kaller seg «NEETs», Not in Education, Employment or Training.

I nettforaene finner de unge mennene støtte i hverandre, men de kan også dra hverandre ned, sier Josephsen. Psykisk helse er et gjennomgående tema.

– Mange er åpne om at de sliter mentalt. Å ha en psykisk lidelse kan være en hedersbetegnelse. Det er en balanse mellom å drive selvhjelp og ting som er skadelig for en selv. Å delta i slike fora er ikke nødvendigvis sunt.

Josephsen viser til uttrykket «Weaponized autism» som brukes i foraene om en slags ekstra avansert «trolling». «Trolling» er posting av lite konstruktive kommentarer i nettsamfunn med hensikt å provosere eller villede.

Skaper forvrengt virkelighet

I nettforaene er det en skjør balanse mellom selvhjelp og ting som kan være direkte skadelig, både for dem selv og for samfunnet, sier Josephsen.

– Nettet kan gi et forvrengt bilde av verden, som en tegneserie. Fiendebilder av jøder og innvandrere florerer, og flere av foraene er også kvinnefiendtlige og hatefulle mot LHBTQ-personer. Folk begynner å tvile på hva som er virkelig, og algoritmene støtter opp om forvrengte bilder. Internettet blir en radikaliseringsmaskin.

Forsker Cathrine Thorleifsson forsker særlig på underforumet 4chan /pol/, der pol står for «politisk ukorrekt». Nettsamfunnet kanaliserer mye misnøye og frustrasjon, forteller hun.

– Det gir klare fiendebilder og forklaringer av verden. Samtidig tilbys muligheten til å bli en heroisk figur og masseskyting glorifiseres. Noe innhold lages spesielt med den hensikt å inspirere andre til å begå vold.

På den annen, og litt mer ufarlige side, kan også unge menn ha behov for å uttrykke seg brautende og røft, mener journalist Josephsen.

– Dette kan ha sammenheng med at vi får et mer og mer politisk korrekt samfunn. For mange kan det bli for snevert, og i chan-foraene finnes ingen regler.

[ Et kneblet fagfelt ]

Etterlyser flere tilbud til unge som faller utenfor

At det er en oppgang i unge som sliter, særlig i etterkant av pandemi-nedstengninger, er opplagt, sier Ivar F. Mølmen, psykolog ved Awakn Clinics Olso, tidligere ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Psykologen vil imidlertid ikke bruke begrepet krise riktig ennå.

Samtidig er det mange unge menn som går med en følelse av at samfunnet ønsker dem vekk, sier psykologen.

– På ekstreme nettsamfunn blir de tilbudt en sammenhengende fortelling om at utestengelsen som de opplever er en villet politikk fra samfunnets side, og at det utenforskapet som de kjenner på, trenger å få konsekvenser for samfunnet.

Løsningen som presenteres av andre brukere i slike tilfeller er ofte vold.

Saken fortsetter under bildet.

Det er vanskelig å fange opp unge menn som adopterer slike tankemåter, sier Mølmen. Samtidig mangler samfunnet et tilbud som kan hjelpe disse, mener han.

– Helsesystemet er ikke skrudd sammen for å ta tak i denne problematikken. Distriktspsykiatrisk senter (DPS), tilbyr hjelp til psykisk syke. Men i disse tilfellene handler det oftere om mindre psykiske lidelser, i blant personlighetsforstyrrelser. Disse unge mennene trenger i hovedsak hjelp til å komme seg i inn i samfunnet, i utdanning og i jobb.

[ Omstridt redaktør til ytringsfrihetskommisjonen: Ikke alle troll sprekker ]

Både ideologi og psykologi

Cathrine Thorleifsson viser til forskning som sier at nesten 1 av 3 soloterrorister har symptomer på psykisk uhelse. Til sammenligning har studier vist at bare rundt 3 prosent av terrorister som opererer i gruppe, har dårlig psykisk helse.

– Mange forskere kritiserer den sterke todelingen mellom psykisk sykdom og terror. Dersom du gjennomfører et rasjonelt planlagt angrep som er ideologisk eller politisk motivert, så er det terror. Og dersom du har psykiske helseutfordringer så er angrepet et uttrykk for behov for psykiatrisk behandling. Mange mener at det ikke er snakk om enten psykologi eller ideologi, men både og, sier hun.

Angrepet i Danmark forrige søndag oppfyller ikke de danske terrorkriteriene, ifølge Thorleifsson. Det vil si at angrepet ikke har til hensikt å skape frykt på bakgrunn av religiøs eller politisk ideologi.

– Samtidig kommer ikke målrettet vold ut av et vakuum. Mange angrep er rettet mot «myke mål», mot kjøpesentre og skoler. I USA ser vi flere skoleskytinger. Det er helt åpenbart at angriperne inspireres av hverandre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen